Slik resesjonssikrer du din portefølje

Tradisjonelt anbefalte rådgivere en portefølje med 40–60 prosent aksjer og resten i trygge obligasjoner.

Ideen var at obligasjonene ville stige i en resesjon, og at dette ville oppveie fall i aksjeporteføljen.

I fjor stupte imidlertid begge aktivaklassene. For eksempel tapte Nordea Plan 65, som har 65 prosent i norske og internasjonale aksjer og resten i rentemarkedet, mer enn 7 prosent.

Fungerer nesten alltid

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Wealth Management påpeker at en slik utvikling er svært uvanlig.

– Siden 1962 har amerikanske S&P 500, inkludert utbytte, falt i 13 år, og i bare fem av disse 13 årene steg de lange rentene, forklarer han.

– Faktisk ga renteporteføljen positiv avkastning i ni av de 13 årene med tap i aksjemarkedet.

I de seneste 60 årene har kombinasjonen av betydelig negativ renteavkastning og svak børsutvikling bare oppstått to ganger, i 1981 og i fjor.

– Og i flere av de seneste 20 årene har renter gitt veldig god avkastning i svake børsår, tilføyer Næss.

– En portefølje med 60 prosent obligasjoner og 40 prosent aksjer kan fortsatt forventes å gi stødig avkastning.

Realrenten var negativ

Det spesielle med 2022, ifølge investeringsdirektøren, var at de lange rentene var svært lave ved inngangen til året – og at realrentene typisk var negative.

– Nå har rentenivået kommet opp, og dermed er renter igjen noe som kan fungere som en støtpute for en samlet investeringsportefølje, sier han.

– Hva slags obligasjoner burde man velge for å resesjonssikre porteføljen?

– I 2022 fungerte 40–60-porteføljen dårlig, ikke fordi vi gikk inn i en resesjon, men fordi vi hadde den første delen av en nedkjøling, der rentene stiger, forteller Næss.

– Dersom vi ender opp med en resesjon, vil sentralbankene trolig skru ned renten igjen, og da vil nok også de lange rentene komme ned – noe som gir positiv avkastning på lange statsobligasjoner.

Statsobligasjoner er best

Næss mener det for de fleste investorer holder utelukkende å eie norske statsobligasjoner.

– Internasjonale obligasjoner gir økt diversfisering av kredittrisiko, men lån med kredittrisiko svinger mer med aksjer, så de er ikke den beste resesjonssikringen, forklarer han.

– Dersom man likevel inkluderer utenlandske obligasjoner, burde disse valutasikres?

– Svært få investerer i utenlandske obligasjoner uten å valutasikre investeringene, ettersom det uten valutasikring blir mer et spørsmål om hvordan valutakursen vil utvikle seg, svarer Næss.

– Når man valutasikrer, blir renten lik den norske, men rentekurvene kan være annerledes.

Stabil inntjening viktig

– Hvilke aksjer står seg best i en resesjon?

– At en aksje faller over tid skyldes at inntjeningen faller og/eller at markedet hadde priset aksjen høyt, sier Næss.

– I det siste tilfellet kan man risikere at kursen stuper, når markedet innser at veksten ikke blir så fantastisk likevel, så man bør unngå denne typen dyre aksjer.

Investeringsdirektøren anbefaler at man heller satser på selskaper som tidligere har tjent penger også under lavkonjunkturer.

– Det er flere av disse innen helse, konsum og forsyning, men selv innen teknologi og råvarer kan man finne dem, utdyper han.

– Jeg har fokusert på sånne aksjer siden 2005, da vi startet Nordea Stabile Aksjer Global.

Sikring koster flesk

– Hva synes du om strategier basert på bruk av opsjoner for å sikre nedsiden i en portefølje?

– Det er dyrt å sikre seg med opsjoner, og hensikten med å spare er tross alt å få god avkastning over tid, konstaterer Næss.

– Jeg vil derfor ikke anbefale bruk av opsjoner for å sikre porteføljen, i hvert fall ikke generelt.

Dersom man er usikker på markedet, kan man alltids selge terminkontrakter på børsindekser, i stedet for å selge underliggende investeringer, påpeker investeringsdirektøren.

– Det kan noen ganger gi lavere transasksjonskostander, opplyser han.

Det er dyrt å sikre seg med opsjoner, og hensikten med å spare er tross alt å få god avkastning over tid.

Robert Næss, Nordea Wealth Management

Plukker stabile aksjer: Robert Næss forvalter blant annet fondet Nordea Global Stable Equity. Foto: Øivind Ekås

Også hedgefond slet

– Hva med å dumpe både aksjer og obligasjoner, og heller plassere alle pengene i markedsnøytrale hedgefond?

– Bloombergs indeks for markedsnøytrale hedgefond har siden desember 2013 gitt en årlig avkastning på bare 3,9 prosent, mens tilsvarende for S&P 500 er 11,2 prosent, påpeker Næss.

– Og i 2022 falt disse hedgefondene med 10,7 prosent, noe som viser at det er vanskelig å være helt markedsnøytral.

– Burde man eie gull?

– Det er utfordrende å kjøpe fysisk gull, men man kan få eksponering gjennom et børsnotert fond som SPDR Gold Shares, konstaterer Næss.

– Jeg mener likevel at det ikke er noe poeng, ettersom gull har gitt dårlig avkastning over lange tidsperioder.

Ingen “gratis lunsj”

– Noen forvaltere bruker VIX-futures for å begrense nedsiden. Hvor bra fungerer dette i praksis?

– Det virker naturlig at en bør forsikre investeringsporteføljen sin på samme måte som en forsikrer hus og bil, men finansmarkedet virker ikke sånn, svarer Næss.

– Det er jo en grunn til at aksjer gir bedre avkastning enn å sette pengene i banken, og det å kombinere god avkastning fra risikoaktiva og samtidig få beskyttelse for nedturer er for godt til å være sant.

Investeringsdirektøren legger til at det å sitte langsiktig med børsnoterte fond som eier terminkontrakter på “fryktindeksen” VIX i praksis har gitt store tap. Det skyldes hovedsakelig tekniske forhold knyttet til terminkontrakter.

Et annet perspektiv

I motsetning til Robert Næss mener investeringsdirektør Lars Semb Maalen-Johansen at derivatstrukturer og gull kan fungere godt som resesjonssikring.

Partner og investeringsdirektør Lars Semb Maalen-Johansen i Global Assets mener det kan være fornuftig å bruke salgsopsjoner i perioder med særlig høy resesjonsrisiko.

– Kjøp av salgsopsjoner gir retten til å selge en aksje på en gitt kurs og da tjene på kursfall, forklarer han.

– Strategien kan fungere bra, men siden flere i markedet ønsker å sikre nedsiden. vil opsjonsprisen ofte være høy.

En løsning er å kjøpe opsjoner der den avtalte salgskursen ligger et godt stykke under dagens aksjekurs, påpeker Maalen-Johansen.

– Dette kan være en god metode for å sikre seg mot store markedsfall for en billig penge, men vil gi lite sikring ved mindre børsfall, presiserer han.

– Også mange andre elementer er viktige ved opsjonshandel, så det er lurt å snakke med en rådgiver som har god kunnskap om opsjoner.

Bruker VIX-futures

Ucits-fondet Global Assets Dynamic bruker VIX-futures for å begrense nedsiden.

Den såkalte fryktindeksen er ikke en permanent del av porteføljen, men noe som bare inkluderes i særskilte situasjoner og med varierende eksponering.

– Vi analyserer prisene på ulike terminkontrakter på VIX, og dersom 30-dagers implisitt volatilitet øker sammenlignet med 90-dagers implisitt volatilitet, hever vi VIX-eksponeringen, forteller Maalen-Johansen.

– Samtidig endrer vi den underliggende VIX-porteføljen fra mellomlangsiktige terminkontrakter til korte terminkontrakter.

Strategien innebærer at Global Assets senker “forsikringskostnaden” inntil selskapets modeller plukker opp en økning i kort volatilitet, noe som ofte betyr økt frykt for børsfall. Maalen-Johansen påpeker at også dette er en komplisert strategi, som helst ikke burde gjennomføres uten bistand fra en kompetent rådgiver.

Vi tror man under en resesjon bør kjøpe gull og selge sølv.

Lars Semb Maalen-Johansen, Global Assets

Bruker dynamiske sikringsstrategier: Investeringsdirektør Lars Semb Maalen-Johansen i Global Assets. Foto: Global Assets

Har tro på gull

I motsetning til Robert Næss i Nordea mener Maalen-Johansen det også kan være smart å eie gull.

– Vi tror man under en resesjon bør kjøpe gull og selge sølv, istedenfor bare å kjøpe gull mot dollar, utdyper Global Assets-partneren.

– Det skyldes at sølv har mer eksponering mot industri, mens gull i større grad er sikring mot resesjon.

Maalen-Johansen viser til at gullprisen i kriseåret 2008 steg 37 prosent mot sølv, men bare rundt 6 prosent mot amerikanske dollar.