2021 var et svært godt år med lave tap og god lønnsomhet for norske banker. Det inneværende året har bydd på flere utfordringer, noe som har ført til større kursbevegelser enn vanlig. Svingningene har vært spesielt drevet av krigen i Ukraina og økt inflasjon, noe som har bydd på flere og kraftigere rentehevninger enn ventet ved inngangen av året. Sentralbankenes rentebeslutninger har imidlertid hatt en positiv effekt på bankenes inntjening.
Mens det rekordlave rentenivået gjennom 2021 påvirket bankenes innskuddsmarginer negativt, har renteinntektene økt i år i takt med rentenivået.
– Inntjeningsestimatene har steget, ettersom renteøkningene ble større enn antatt og gav marginvekst. Det har bidratt til at den underliggende inntjeningen i bankene har vært sterk i 2022. Utlånstapene har også vært begrenset blant annet på grunn av tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger mot oljerelaterte eksponeringer, sier bankanalytiker Håkon Astrup i DNB Markets.
Sparebanker i fall
En forsterket makroøkonomisk usikkerhet gjennom 2022 har ført til større uro hos investorene knyttet til utlånstap og redusert utlånsvekst, ifølge bankanalytikeren. Uroen har også blitt gjenspeilet i flere aksjekurser gjennom året.
I skrivende stund er Hovedindeksen på Oslo Børs ned rundt én prosent, mens sparebankene på børs har i snitt falt med cirka 10 prosent over samme periode. Kun ⅕ av sparebank-aksjene har en positiv avkastning gjennom årets 12. måned. Jæren Sparebank og Aurskog Sparebank er de eneste som kan skilte med en tosifret avkastning. I den andre enden av skalaen finner vi flere av bankene i Sparebank 1-alliansen med et fall på over 20 prosent så langt i år. Også OBX Financials GR, en indeks for et utvalg av finansselskaper på Oslo Børs, er ned rundt seks prosent så langt i år.
– I år har vi opplevd økt bekymring hos investorene om hva som kan skje med tap og utlånsvekst fremover. 2023 vil gi oss svar på om disse bekymringene var berettiget, sier Astrup.
Venter solide utbytter
Til tross for at flere banker har falt på børsen i år, står norsk banksektor i en solid kapitalposisjon med et sterkt fokus på lønnsomhet. Vi tror derfor næringen vil håndtere de makroøkonomiske utfordringene i 2023 på en god måte. Dette støtter opp under solide utbytter i årene fremover, mener bankanalytikeren.
Selv om tapene er ventet å øke noe til neste år, er ikke Astrup bekymret for at det vil bli uoverkommelig for bankene.
– Vi tror tapene skal noe opp fra et svært lavt nivå i 2022, men de vil fortsatt være veldig håndterbare for norsk banksektor.
Eiendomsfokus
De siste inflasjonstallene for november, som ble lagt frem i midten av desember, viste en prisvekst på 6,5 prosent sammenlignet med november for ett år siden. Til neste år er det ventet flere nye rentehevninger for å få bukt med den sterke prisveksten, og med det vil den positive utviklingen i renteinntektene til bankene fortsette. På den andre siden vil en høyere rente ha negativ påvirkning på eiendomsmarkedet. Dette blir viktig å følge med på fremover, mener Astrup.
– Vi tror på fortsatt økt fokus mot bankenes eksponering mot næringseiendomssektoren, ettersom høyere renter slår ut på både gjeldsbetjeningsevnen og panteverdiene i denne sektoren. Når det er sagt, har bankene ofte den beste sikkerheten i kapitalstrukturen.
– Det blir også interessant å følge utlånsveksten fremover. Høyere rentekostnader og mindre positiv utvikling i boligmarkedet kan gi lavere vekst i boliglån det neste året, avslutter Astrup.
