Vekst- og oppstartsselskaper innen helse og bioteknologi hadde en utrolig vekst under pandemiårene, men vi har sett hvordan dette har roet seg det siste året.
Samtidig blir vi fortsatt flere eldre, og stadig mer høyteknologiske. Det skaper både behov og muligheter for næringen.
Coronaeffekten sakker akterut
Menon Economics kartla nylig oppstart- og vekstselskaper innen helse og livsvitenskap med særlig fokus på Oslo-regionen. Her identifiseres totalt 25 oppstartselskaper og 15 vekstselskaper innen helse. Disse selskapene hentet inn totalt 1,1 milliarder kroner i finansieringsrunder i 2021.
Selskapene er verdsatt til flere milliarder, men det kreves mye risikokapital for de fleste av disse nå i en tidlig fase med lave inntekter. Mye tyder på at det blir tøft å hente inn mer kapital til slike selskaper i 2023. På Oslo Børs har bioteknologiaksjene rast i verdi. Verdier for over 20 milliarder er forduftet fra denne sektoren i år.
— Selv om det er tøft å hente inn særlig risikokapital fremover nå, er det likevel mange selskaper som kan stå foran avgjørende gjennombrudd i 2023 og som allerede har nok penger på bok til å komme seg igjennom det man gjerne kaller “blodbadet” for vekstselskaper. Fasen hvor man skal skalere opp, men samtidig går i minus, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.
Han forklarer at en viktig og vesentlig utvikling for helsenæringen i Norge er økt eksport, da det ikke bor mange nok i Norge. Siden helse handler om pasienter og innbyggere, mener han mange av de norske selskapene er såkalte born globals. Det vil si at de satser på eksport fra dag én.
Helsenæringens eksport i 2021 er beregnet til 27,2 mrd. kroner. All eksport kom fra bedrifter i helseindustrien, og majoriteten, over 70 prosent, fra legemiddelbransjen, ifølge Menon Economics årlige rapport “Helsenæringens verdi 2022”.
Den samme rapporten viser at 2021 ble et rekordår med hensyn til vekst i helsenæringen på 15 prosent vekst, mens veksten i inneværende år blir mer moderat, på rundt 4,7 prosent.
— Dette gir grunn til å anta at kriseårene under coronapandemien har bidratt til ekstremvekst i helsenæringen. Hvis bedriftenes egne anslag slår til, vil den totale omsetningen i helsenæringen i 2022 ende på 115 mrd. kroner. For 2023 vil det mest sannsynlig bli en fortsettelse på utviklingen fra 2022 med en betydelig lavere vekst enn i pandemiåret 2021, sier Skogli.
Nye muligheter for vekst
På den andre siden kjennetegnes helsenæringen av å være en motkonjunkturnæring som vokser på tross av børsuro, krig og konflikt. Det er ventet at helsenæringen vil ha god vekst de neste årene – som følge av en generell aldring av befolkningen i store og viktige markeder, samt et økende omfang av livsstilssykdommer.
Behovet for årsverk i sektoren vil mer enn dobles frem mot 2060, og det vil legge beslag på mer enn 30 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig kan det komme mulige medisinske gjennombrudd på store sykdomsområder i 2023 som kan få store konsekvenser for hele helsesektoren, mener Skogli.
Blant annet har en ny medisin mot Alzheimers vist lovende resultater, og Alzheimers og annen demens koster samfunnet 100 milliarder kroner, noe som kan dobles de neste 20 årene.
Overordnet sett er trendene at forebygging, diagnostikk og behandling blir stadig mer datadrevet, og det gir muligheter til mer presise diagnoser og mer persontilpasset oppfølging, ifølge Norway Health Tech. De ser også en enda en sterkere dreining mot å sette pasienten i sentrum, hvilket Vestre Vikens virtuelle sykehus er et eksempel på. I tillegg vil norske helseteknologiselskaper eksportere mer i 2023, mener Norway Health Tech, for når det gjelder eksport er potensialet enormt.
De trekker blant annet frem bruk av VR-teknologi under behandling av mental helse-utfordringer. For eksempel eksponeringsterapi der pasienten trener på å mestre angstfylte situasjoner i realistiske 3D-verdener via VR finnes på markedet i dag, og det kommer stadig nye tilbydere av denne typen løsninger som lar pasienten trene hjemme i sin egen stue.
Samtidig er AI-diagnostikk interessant fordi det å trene opp algoritmer til å tolke og gjenkjenne mønstre er svært nyttig i diagnostikk. Norge har et av verdens beste helseregistre, og store databaser med informasjon som kommer til nytte i å trene slike algoritmer, og kan danne utgangspunkt for tidlig oppdagelse av sykdommer.
