Tankmarkedet klar for nye rykk i årene som kommer

Men fra og med, grovt regnet, finanskrisen og frem til 2021 har Frontline-aksjen ligget i dvale uten å kunne vise til nevneverdige kursbevegelser. Men nå, som på begynnelsen av 2000-tallet, ser man konturene av en langvarig tankoppgang, støttet av blant annet begrenset tilbudskapasitet – til neste år blir det for eksempel ikke levert en eneste ny supertanker fra de asiatiske verftene. Og når først inntjeningen kommer, drypper det også godt med utbytte til eierne, slik hovedaksjonær John Fredriksen har for vane å be om når selskaper han kontrollerer måker inn cash. 

Denne artikkelen er skrevet før Frontline   leverer sin tredjekvartalstapport, men vi tror den alt i alt gir rom for klare estimatoppjusteringer blant analytikerne – ikke bare for inneværende kvartal, men også for 2023. En ny supersyklus er i anmarsj, mener vi, og på vei inn i det nye året setter vi derfor Frontline-aksjen på Kapitals liste over kjøpsanbefalinger. 

Dyptgripende endringer i seilingsruter 

Stortankmarkedet var tungt, både gjennom fjoråret og på starten av 2022. Men allerede ved fremleggelsen av andrekvartalsrapporten i slutten av august kom det på bordet Frontline-tall som viste rederiets evne til å profitere på den klare markedsbedringen. I perioden april–juni endte bunnlinjen på 47,1 millioner dollar sammenlignet med 31,1 millioner dollar i førstekvartal, og 19,8 millioner dollar i fjerdekvartal 2021. Inntjeningsveksten var i stor grad koblet mot at ratene for moderne VLCC-tonnasje, altså ratene for store råoljetankskip, siden begynnelsen av juli hadde gått i været, fra rundt 15.000 dollar dagen. I dag ligger ratene på godt over 100.000 dollar, og butikk blir det når man ifølge rederiet seiler med et daglig cash breakeven-nivå på om lag 22.000 dollar for VLCCene. De mindre tankskipene, de såkalte Aframaxene, opplever også stadig forbedrede rater.  

En lav flåtevekst er en viktig positiv industridriver, i sin tur drivende for at tankmarkedet etter all markedsteori går inn i en langvarig oppgangsperiode. Og overfor Finansavisen pekte Frontline-sjef Lars Barstad nylig på at å få inn mer seilingskapasitet ikke er gjort i en håndvending. 

– Det er et veldig lavt antall nye skip som kommer til markedet; det vil ta år før denne utviklingen kan snus, og man må tilbake til tidlig 2000-tallet for å se noe lignende. Barstad peker også på den støtten tankmarkedet får av at distansen olje og oljeprodukter seiler har økt kraftig. 

– Noe er naturlig nok relatert til sanksjonene mot Russland, men noe er rett og slett fundamentale endringer i hvor produksjon av olje og raffinering av produkter skjer i forhold til etterspørselen, uttalte han videre.

Og for de investorer som vektlegger kraftfulle innsidekjøp, er det verdt å merke seg toppsjefens heftige innsidekjøp, meldt i juli. Da ble det sendt børsmelding om at han hadde inngått en såkalt TRS (Total Return Swap)-avtale med 80.000 Frontline-aksjer. Avtalen hadde forfallsdato 11. oktober 2022 med en TRS-kurs på 85,28 kroner pr. underliggende aksje. Denne er ikke meldt innløst – altså har Barstad valgt å fortsatt sitte på aksjeavtalen selv med en heftig børsgevinst i boks.  

Stor analytiker-optimisme 

Et klart flertall av analytikerne er fortsatt optimistiske med hensyn til Frontline-aksjen, selv om den i år har løftet seg godt over 100 prosent. Hos Pareto Securities, som nylig hevet kursanslaget til 193, er hovedhypotesen at tankmarkedet vil fortsette å gjøre det godt, der ratene skal videre opp gitt en lav ordrebok og endringer i handelsmønstre. Disse endringene kommer som følge av Vestens straffegrep  mot Russland, som gjør at Europa er nødt til å se etter andre steder lenger unna for å importere energi. Hos DNB Markets råder også tankoptimismen.   

– I skrivende stund har vi en kjøpsanbefaling på Frontline   med kursmål 165, med bakgrunn i en sekvensiell bedring i tankmarkedet i overskuelig fremtid der det er noen særlige faktorer som etter vår mening vil styre fraktmarkedet de nærmeste månedene, sier Jørgen Lian til Kapital. DNB Markets-analytikeren peker særlig på at man har EUs importforbud på russisk råolje fra starten av desember og tilsvarende for oljeprodukter fra begynnelsen av februar. 

– I tredjekvartal var fortsatt rundt 50 prosent av russisk sjøveis oljeeksport rettet mot Europa, og likevel hadde gjennomsnittlig importdistanse til Europa økt med litt over 20 prosent fra 2019 til 2021. Dette illustrerer de fordelaktige distanseeffektene, og hvor mye mer som ligger foran oss. Det blir desto mer interessant om man hensyntar sekundæreffekter av økt russisk olje til alternative importører som India. Der fortrenger russisk olje kortdistanseimport fra Midtøsten som igjen må finne andre importører lenger unna. Til og med Midtøsten kan importere billig russisk olje som fasiliterer god eksport av både råolje og produkter til tross for innstramninger på produksjon i OPEC+, forklarer Lian.  

De positive katalysatorene mener han bare delvis motvirkes av volumbortfall relatert til OPEC+-kutt og slutt på trekk fra USAs strategiske petroleumsreserver.

– I verste fall kan rundt fire prosent av etterspørselen fordufte, mens de fordelaktige distanseeffektene til sammenligning vil slå rundt åtte prosent positivt på våre tall. Derfor ser vi god støtte for tankmarkedet de nærmeste månedene, dessuten er man i en sitasjon hvor oljeetterspørselen globalt fortsatt ikke har hentet seg inn etter pandemien. Dette bør love godt for tanketterspørselen også på lengre sikt, når man vet at ordreboken begrenser seg til rekordlave fire prosent av flåten.

Også 2024 blir sterkt, peker man på i ABG Sundal Collier. Meglerhuset og analytiker Petter Haugen spår at tankmarkedet kommer til å bli utsolgt i 2024 med tilhørende snittrater for VLCC-skip på 104.000 dollar dagen. Tankrederiet troner dermed høyt på listen over meglerhusets kjøpsanbefalinger.  

Regulatoriske krav også potensielt støttende   

Shipping er en syklisk bransje, preget av dype nedturer og heftige oppturer. Også i 2023 vil ratene svinge, med tilhørende store kursbevegelser i Frontline-aksjen. Men de fundamentale rammene for stortank er  oppløftende. Nye seilingsmønstre er et viktig moment, som i kjølvannet av at Europa i august kuttet importen av tungolje fra Russland, i desember forbyr import av råolje, mens det i februar blir en stopper for inntak av petroleumsprodukter. 

Ordreboken for henholdsvis råoljetankskip og produkttankskip er på henholdsvis kun 4,1 og 4,7 prosent, målt i forhold til dagens flåte. Samtidig står den eksisterende tonnasjen også overfor dyptgripende endringer i regelverket, noe som kan føre til lavere hastighet, eller muligens opphugging av eldre skip, slik Nicolai Hansteen i skipsmeglerfirmaet Lorentzen & Co pekte på i en nylig publisert Gjestekommentar i Kapital. 

Frontline-aksjen har voldsom vind i seilene inn mot 2023, og medvinden stopper ikke med det første.