Etter pandemiutbruddet for rundt to år siden har sentralbankene ført en svært så aksjestimulerende pengepolitikk. Resultatet har da heller ikke uteblitt, når børsene verden over, inkludert vår egen, har satt mer eller mindre kontinuerlige rekordnoteringer gjennom hele 2021. Norske meglerhus har da også kjent sin besøkelsestid, og utnyttet investoroptimismen ved å taue en rekke nye selskaper inn på Oslo Børs – akkurat hva man så på slutten av 1990-tallet da teknologifeberen herjet som verst, men også under børsboomen i 2007, året før finanskrisen etter hvert sendte børsene ned i knestående.
Men flere av noteringene på Oslo Børs har, i likhet med en rekke av nynoteringene på lavterskel-plattformen Euronext Growth, sviktet. Fjorårets børsnoteringer av så vel emballasjeselskapet Elopak, eller av flyselskapet Flyr, har ikke innfridd, ettersom dagens børskurs er klart under noteringskursene.
Vi tror at mange av de kommende nynoteringene her hjemme definitivt vil by på flere ubehagelige kursoverraskelser. Kanskje særlig fordi noteringene blir gjort i et klima med så høye verdsettelsesmultipler som man nå ser, etter den elleville festen i annenhåndsmarkedet.
Også internasjonalt ser man samme tendens som i Norge, med flere kurshavarier etter at et selskap har kommet seg på børs.
Historien gjentar seg
2021-statistikk fra datainnsamlingsselskapet Dealogic, gjengitt i Financial Times, viser nemlig at ved halvparten av alle nynoteringene internasjonalt er den respektive aksjekursen i dag lavere enn hva tegningskursen ble satt til. Konklusjonen trekkes etter at Dealogic har sett på 43 konkrete nynoteringer ved børsene i New York, London, Hong Kong og India der emisjonsbeløpet var på minimum en milliard dollar, tilsvarende vel 8,8 milliarder kroner. Tallene gir god grunn til bekymring, ettersom andelen av selskapene som kursmessig har sviktet etter en notering i 2021, er klart høyere om man sammenligner med tilsvarende andeler i årene 2019 og 2020.
Igjen ser man en historisk parallell ved at mange noteringer blir satt når børsene er på sitt mest intense, mens tegnerne møter en brutal børshverdag. Skrekkeksempelet fra 2007, et år særlig kjennetegnet ved de mange nynoteringene i kjølvannet av det sterke annenhåndsmarkedet, var børsnoteringen av seismikkselskapet Electromagnetic Geoservices. Eierne har vært igjennom et ganske så dramatisk kursfall, og i dag er det bare smuler igjen til aksjonærene. I år har altså selskaper som Elopak og Flyr falt i etterkant av sine børsdebuter, en konklusjon man også kan trekke rundt noteringen av IT-selskapet Meltwater i desember 2020. I dag er selskapets aksjekurs vel 40 prosent under tegningskursen på 43,5 kroner.
Meglerkjemper gir ingen kursgarantier
Meglerhusene er det naturlige navet i det voldsomme nynoteringsrallyet, og globalt ble det samlet sett i fjor hentet inn over 350 milliarder dollar, godt over 3.000 milliarder kroner, i nynoteringsvolumer, ifølge konsulentselskapet EY. Og selv om flere anerkjente investeringsbankkjemper skulle dukke opp i Oslos gater som hovedtilrettelegger ved en norsk nynotering nå i 2022, er det ingen garanti for et heldig kursutfall. I 2021 ledet Goldman Sachs 13 noteringer der hver av emisjonene var på en milliard dollar eller mer, men ni av disse handles nå under tegningskursen, ifølge Dealogic. Tilsvarende andel for konkurrenten Morgan Stanley ligger på seks av 14 noteringer.
Snart skal Visma og Vår Energi tas opp til notering på Oslo Børs. Pass på!
