<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Heftig børsrisiko

Børsakademikerne mener børsene er altfor dyre. Men i fravær av noen reelle alternativer sender investorene kursene videre opp. Med utsikter til flere elendige andrekvartalsrapporter spørs det om det ikke fortsatt er fare for nye dype kursfall på Oslo Børs litt lenger frem i løypa.

Litt mer trøkk: Investor Petter Stordalen er fortsatt blant de største aksjonærene i seismikkselskapet Magseis Fairfield, som fortsetter å stige i kurs etter bunnoteringen i slutten av mars. Foto: Brian Cliff Olguin
Investor

Som kjent setter ikke sentralbankene bare ned sine respektive styringsrenter i ekspressfart, penge- og kredittmarkedene tilføres også enorme mengder ny likviditet. Og fotavtrykkene av den voldsomt ekspansive pengepolitikken verden over ser man også innenfor høyrentemarkedet. Bank of Americas indeks for amerikanske høyrenteobligasjoners rentepåslag ligger for eksempel klart under nivåene fra midten av mars, da nivåene lå på nesten 11 prosentpoeng, kunne Finansavisen nylig vise til. Likevel snakker man om en nesten dobling målt mot nivåene ved årsskiftet, men tendensen med fallende påslag gjenspeiler alt i alt litt mindre nervøse renteinvestorer. Kanskje særlig innen energisektoren, da de også støttes av en noe sterkere oljepris, selv i en tid der den globale makroøkonomien er i knestående. 

Også i Norge har man sett en tilsvarende utvikling, og de aller fleste høyrentefondene har derfor utviklet seg i positiv retning den siste tiden. For fremvoksende økonomier er imidlertid frykten for mislighold stor. Kredittratingbyrået Moody’s forventer at misligholdsandelen for høyrentegjeld fra selskaper i vekstmarkedene blir verre enn under den globale finanskrisen. Rentene på de lange amerikanske statsobligasjonene er fortsatt mikroskopiske – også som følge av at landets sentralbank ikke la noe imellom da den i midten av mai advarte om såkalte betydelige nedsiderisikoer, i økonomiske termer, som følge av coronapandemien. 

I Europa pøses det på med finansielle hjelpepakker. Nylig meldte tyske og franske myndigheter at de vil ta initiativ til en stimulanspakke på 550 milliarder dollar, tilsvarende rundt 5.000 milliarder kroner, da kontinentet står overfor en resesjon av historiske proporsjoner, heter det.

Avventende forståsegpåere

Globale makrotall fortsetter altså å svikte. I april falt for eksempel industriproduksjonen i USA med 11,2 prosent målt mot samme måned i 2019, den største månedlige nedgangen som noen gang er målt. Tilsvarende falt detaljhandelen med over 17 prosent, mot en ventet reduksjon på 8,6 prosent. 

Makrosvikten spiller seg også ut i form av stadig nedjusterte inntjeningsestimater for selskapene. 

– Det er en viktig diskusjon nå om hele børsrallyet er likviditetsdrevet. Det er påfallende at markedet går så mye når estimatene går ned, uttalte nylig sjefstrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets til Finansavisen. Derfor vil han ha billigere aksjer før han hever det grønne flagget, og mener et kursfall på rundt 20 prosent sånn sett er nødvendig, da det vil gi en P/B i aksjemarkedet på 1,3. Og på et slikt nivå, hevder Hermanrud, har aksjer alltid vært fornuftig å eie. 

Makroøkonom Joachim Bernhardsen i Nordea Markets har også problemer med å se hva som skal drive markedet særlig videre, til tross for at en rekke økonomier nå gradvis gjenåpnes, skrev han nylig i en morgenrapport. Hos Saxo Bank mener sjeføkonom Steen Jacobsen at det pågående virusutbruddet vil ha langtrekkende virkninger, og spår i en fersk rapport at næringslivet og husholdningene vil få det tøft i en lengre periode. Han anbefaler kontanter, gull og aksjesalg. 

Investorlegenden Warren Buffett har på sin side, gjennom investeringsselskapet Berkshire Hathaway, solgt unna det som er av flyaksjer, og rapporteres samtidig nå å ha kvittet seg med store mengder Goldman Sachs-aksjer.

Mer volatile børser

Siden årsskiftet har den amerikanske nøkkelindeksen S&P 500 falt rundt 12 prosent og prises nå til en tolvmåneders P/E på godt over 20. Den brede europeiske referanseindeksen Stoxx Europe 600 Index er på sin side ned med rundt 18 prosent siden inngangen til 2020 – inkludert en oppgang på rundt fem prosent den siste måneden. Men børsoppturen de siste uker har pågått i ly av brede shortforbud i en rekke europeiske land. Disse forbudene settes det nå en sluttstrek for, da markedene igjen oppfattes som mer velfungerende enn i slutten av mars. Børsene vil derfor igjen måtte håndtere eksempelvis salgsorienterte hedgefond som mener flere europeiske aksjer har kommet vel raskt, og mye, opp i kurs. Markedsvolatiliteten på Stoxx Europe 600 Index blir derfor etter alle solemerker større i tiden som kommer, noe som også vil kunne spille over på kursbevegelsene på Oslo Børs utover våren og sommeren. En litt fastere oljepris, blant annet støttet av data som viser en klart fallende amerikansk skiferoljeproduksjon, støtter ellers opp om børsen her hjemme som sådan. 

I sum gjør vi ingen endringer av Kapital-porteføljen og beholder dermed både Aker Solutions, Seadrill, DNO, Magseis Fairfield og Storebrand.