Det var et ikke-kommersielt kjøp fordi det ble kjøpt direkte fra stiftelsen Helen Frankenthaler. Da får man en mer fordelaktig pris. Hans Christian Magnus
Mer enn dobling
Amerikanske Frankenthaler levde fra 1928 og var aktiv til hun døde i 2011. Hun jobbet innenfor såkalt abstrakt ekspresjonisme og post-malerisk abstraksjon og var en betydelig maler etter andre verdenskrig.
Dødsfall fører gjerne til minneutstillinger, og det har vært store mønstringer i New York, Los Angeles, Paris og senest i Roma i fjor. Det slår gjerne også positivt ut i prisene på kunsten.
Frankenthalers kunst har fått et oppsving de siste årene. I sommer ble et oljemaleri solgt for hele 6,7 millioner dollar, som tilsvarer ca. 60 millioner kroner. Omkostninger kommer i tillegg. Det var mer enn dobbelt så høyt som den forrige rekordnoteringen for hennes kunst.
Verket som nå gis er et grafisk verk, og ligger følgelig på et helt annet prisnivå. Men trykk kan også stige enormt i verdi. Tommelfingerregelen er at få kunstverk stiger i verdi.
Kvinner i vinden: Maleriet til venstre er Irmelin Slotfeldt Papafavas “Livets tre no 1”, maleriet til høyre er Anders Kjærs “Uten tittel XXXIX” og skulpturen som sitter på gulvet er Maria Pasenaus “self portrait with graveyardlog 1994–2019”. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Da Kapital skrev “Slik plukker du kunst som stiger i verdi” i sommerutgaven, tipset vi om å følge med på hva museene kjøper. Ved å beskue Helen Frankenthaler-verket som Nasjonalgalleriets venner nå har gitt, og som vises i Nasjonalmuseet Arkitektur, får man også se at Nasjonalmuseet satser på kvinnelige kunstnere. Dette er en trend i tiden i museer verden over.
Noen av kvinnene har lagt bort penselen for godt. Verkene omsettes da kun i annenhåndsmarkedet. Charlotte Wankel er nettopp en kunstner hvis verker omsettes der – og er kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Det samme gjelder for tekstilkunstner Hannah Ryggen.
Flere kunstnere som lever i beste velgående har blitt kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Det er blant andre Ida Ekblad, som stadig blir et hottere navn i kunstkretser overalt, Irmelin Slotfeldt Papafava, som nå har blitt kjøpt inn i en alder av 87 år, og den superunge fotografen Maria Andrea Pasenau, som Kapital tidligere har anbefalt å holde øye med.
Utstillingen “En samling blir til” står til 11. oktober.
“En samling blir til”
Til nå har Nasjonalgalleriets venner gitt over 140 verk til Nasjonalmuseet. Mange av de første er meget betydelige, både når det gjelder kunstnerne, motivene og ikke minst verdiene. Gaven som nå er gitt vises på en utstilling i Nasjonalmuseet Arkitektur i Kvadraturen i Oslo, et bygg som for øvrig delvis er finansiert av midler fra investor Jens Ulltveit-Moe på begynnelsen av 2000-tallet.
Utstillingen heter “En samling blir til”. I 2019 ervervet museet rundt 500 kunstverk. 130 av dem er med på mønstringen. Nasjonalmuseet har over 400.000 arbeider i samlingen, stort og ikke minst smått inkludert.
– Hva blir den neste gaven fra Nasjonalgalleriets venner?
– Det vet vi ikke ennå, sier Magnus, som tidligere blant annet har jobbet med markedsføring av luksusleilighetskipet The World.
Det koster 500 kroner i året å være medlem av Nasjonalgalleriet venner. De har et fond de bruker til å kjøpe kunst for. Magnus vil ikke kommentere hva størrelsen er på det i dag.
Den forrige gaven fra Nasjonalmuseets venner var finansiering av en kunstbok, Franske forbindelser, ført i pennen av kunsthistoriker Nils Messel. Boken er en fortelling om hvordan Nasjonalgalleriet gikk fra å være et beskjedent museum i Europas utkant til et museum av internasjonal klasse etter første verdenskrig, og da nettopp takket være velgjørere og fransk kunst. Picasso er spansk, da, men bodde store deler av livet i Frankrike.
