Ansatte til sak mot Oslo Plaza og Hotel Bristol

De ansatte ved to av hovedstadens mest kjente hoteller har sett seg lei på at arbeidsgiverne dekker sine kostnader ved å forsyne seg av tipspotten. Nå tas saken til retten.

Tar 40 prosent: En rekke ansatte ved Radisson Blu Plaza Hotel, som eies av Lars Wenaas-selskapet Oslo Plaza Hotel, har gått til sak mot egen arbeidsgiver, som ifølge Parat beholder 40 øre pr. tipskrone. Foto: Annika Byrde
Jus

Søksmålene mot Oslo Plaza Hotel, som eies av Wenaasgruppen, og Hotel Bristol, som eies av Thon Gruppen, var opprinnelig berammet separat, men ligger an til å bli slått sammen til en felles sak som kommer opp for Oslo tingrett i begynnelsen av mai.

Etter det Kapital kjenner til, blir saken den første som tester arbeidsgivers styringsrett i tipsspørsmål etter at det ble innført nye skatteregler på området i 2019, og siden den såkalte Theatercafeen-dommen falt i 2008.

Tidligere var det slik at den enkelte arbeidstager selv var ansvarlig for å innberette mottatt tips til skattemyndighetene. De nye skattereglene overførte ansvaret til arbeidsgiver, hvilket igjen utløste kostnader knyttet til administrasjon og arbeidsgiveravgift.

For å kompensere for dette har man flere steder begynt å trekke fra tipspotten før den blir fordelt på de ansatte. Hos Plaza er det snakk om totalt 40 øre pr. krone, mens Bristol trekker 14,1 prosent for arbeidsgiveravgiften og fem prosent i administrasjonskostnader.

Kostnadskrevende

I Theatercafeen-saken var hovedspørsmålet om arbeidsgiver kunne pålegge de ansatte å dele tipsen mellom servitørene og kjøkkenet. Dette mente Høyesterett var tilfellet. Ifølge advokat Kjell Ola Berg i NHO Reiseliv, som kjører saken for de to hotellene, fastslår dommen at arbeidsgivers styringsrett også gjelder tips.

Han påpeker at fordeling og innberetning av tips utgjør mye jobb for arbeidsgiverne, hvilket igjen koster dem penger.

– Det er omkostninger ved å skulle gjøre dette. Noen må faktisk bruke tid på det, pluss at det er et gode som inngår i forskuddstrekket og feriepengegrunnlaget, og dessuten utløser arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver har både fått praktiske kostnader og en direkte kostnad i form av økte avgifter, sier han.

Arbeidsgiver har både fått praktiske kostnader og en direkte kostnad i form av økte avgifter.
Kjell Ola Berg, advokat i NHO Reiseliv

NHO mener det er innenfor styringsretten både å kunne si at de ansatte ikke kan motta tips overhodet, og at det må beregnes en kostnad.

– Dette er et tredjemannsgode, og Høyesterett sier i Theatercafeen-dommen at arbeidsgiver kan nekte ansatte å motta goder fra tredjemann. I mange yrker er det forbud mot dette. Men Høyesterett sier riktignok også at dette med tips er litt spesielt, og motparten vil anføre at det er så spesielt at styringsretten ikke strekker seg så langt, forklarer Berg.

– Ment for arbeidstager

I retten vil NHO møte Parat og LO, som representerer de ansatte ved henholdsvis Oslo Plaza og Bristol. Advokatfullmektig Grete Dieserud i Parat er langt på vei enig med motparten om sakens bakgrunn og fakta, men uenig i den juridiske tolkningen.

– Vi mener dette er utenfor styringsretten, at denne ikke gir adgang til å beholde tips selv, sier hun, og får støtte fra advokat Fredrik Wildhagen i LO:

– Spørsmålet i denne saken er om arbeidsgiver har rett til å trekke egne kostnader fra den tipsen som arbeidstager mottar. Vi mener bestemt at det ikke er grunnlag for dette. Tips som mottas fra gjestene er ment for arbeidstageren, sier han.

Spørsmålet i denne saken er om arbeidsgiver har rett til å trekke egne kostnader fra den tipsen som arbeidstager mottar. Vi mener bestemt at det ikke er grunnlag for dette.
Fredrik Wildhagen, advokat i LO

Begge ser vesentlige forskjeller mellom Theatercafeen-saken og den de nå skal føre.

– Den saken handlet om fordeling av tips, og dommen gir arbeidsgiver styringsrett på hvordan tipsen skal fordeles i verdikjeden. Men det er noe annet når arbeidsgiver beholder tipsen selv, sier Dieserud.

Bibliotekbaren i Hotel Bristol: Hotellet eies av stiftelsen som bærer Olav Thons navn. Foto: Iván Kverme

– Sitter igjen med halvparten

Wildhagen hos LO medgir at tipsbehandlingen har påført arbeidsgiver ekstra utgifter, men mener bestemt at disse ikke kan veltes videre på arbeidstager. Hos Parat har man begrenset forståelse for arbeidsgivernes argumentasjon om økte kostnader.

– De ansatte sitter etter skatt igjen med halvparten av det de hadde. Det er ikke anledning å trekke i lønnen for betaling av arbeidsgiveravgift, og da kan det heller ikke være anledning til å trekke av tips for å dekke sine kostnader, anfører Dieserud.

Begge advokatene påpeker at arbeidsgivers praksis rammer svært mange personer i en bransje som i utgangspunktet har lavt lønnsnivå.

– Tips er en ordning med historiske røtter, og gis som ytelse til en lavtlønnet gruppe, hvilket dette fremdeles er, sier Wildhagen.

Han mener det ikke er tilfellet i deres sak at arbeidsgiver kan nekte de ansatte å motta tips overhodet, men at konsekvensen eventuelt ville vært at lønnen måtte økes på annet vis.

– Arbeidsgiverne kommer billigere unna med denne ordningen, der arbeidstagerne får “lønn” direkte fra gjestene, hvilket har vært lønnsdempende, hevder han.