President Donald Trump er ikke fremmed for å uttale seg om aksjemarkedet – og å gi seg selv ære når det går bra, noe det utvilsomt har gjort den siste tiden. Tross coronakrisen nådde S&P 500-indeksen i USA nylig sitt høyeste nivå noensinne, samtidig som landet nærmer seg 180.000 Covid-dødsfall. Fredag 21. august stengte indeksen på 3.397,16 poeng, og slo med det rekorden fra februar i år.
Likevel er det først og fremst avkastningen over tid, ikke prisrekorder, som er av betydning for den jevne investor. Trump skryter på seg tidenes beste økonomi (før coronakrisen), men tallene er ikke like imponerende om man ser på den prosentmessige utviklingen i aksjemarkedet. Forbes har kartlagt avkastningen på S&P 500 under alle presidentene siden krigen, og resultatet kan overraske.
Trump midt på treet
Siden Donald Trump ble innsatt som president i januar 2017, har S&P 500 steget 50 prosent (43 prosent da Forbes publiserte oversikten sin). Dette plasserer ham omtrent midt på listen. Trump har riktignok ikke sittet en hel periode ennå, og sammenligner man med tilsvarende tidsrom for andre presidenter, havner han høyere opp på listen, men fortsatt ikke på topp.
Ifølge Forbes har demokratiske presidenter i snitt gitt en årlig avkastning på 10,6 prosent, mens republikanerne kun har gitt et snitt på 4,8 prosent. Samtidig er det naturligvis ikke gitt at det finnes en sammenheng mellom presidentenes parti og aksjemarkedets avkastning.
Clinton på topp
Øverst på listen troner Bill Clinton. Under hans åtteårige presidentskap, fra 1993 til 2001, steg indeksen med 210 prosent. Clinton tok over etter en mild resesjon på begynnelsen av 90-tallet, og dermed lå forholdene til rette for vekst. Senere kom dotcom-boblen og sendte indeksen rett til værs, før den i år 2000 sprakk – og bidro til at Clintons siste år endte i minus.
Som nummer to på listen står Barack Obama. Han var president fra 2009 til 2017, og i løpet av denne perioden steg S&P-indeksen med 182 prosent. I likhet med Clinton begynte Obama sitt presidentskap i kjølvannet av en resesjon. Etter finanskrisen i 2008 var resesjonen i USA offisielt over i juni 2009. Siden fulgte historiens lengste bullmarked, som først tok slutt i mars i år.
Bush på bunn
Nederst på listen finner man George W. Bush, som var president fra 2001 til 2009. Han tok over rett etter at dotcom-boblen sprakk, og de neste årene skulle S&P-indeksen fortsette å falle. I 2003 snudde økonomien, og i 2007 så det ut til at Bush kunne forlate Det hvite hus med positiv vekst i aksjemarkedet i løpet av sine åtte år som president. Så kom finanskrisen, og S&P falt til nivåer ikke sett siden 90-tallet. Under Bushs åtte år falt indeksen 40 prosent.
