Kapital har tidligere omtalt at kommunen mener oppdelingen av det som i dag er Melgaards leilighet og naboleiligheten, var ulovlig. Problemstillingen gjelder flere enheter i det samme bygget i Gabels gate på Frogner. Melgaard flyttet inn lenge etter at oppdelingen fant sted, og kan således vanskelig klandres for forholdene.
– Jeg er litt overrasket over hvordan man tenker her. Det er en spesiell og interessant sak, sier daglig leder Per Bjar i Bjar Arkitekter til Kapital.
Sivilarkitekten, som bistår seksjonseierne i arbeidet med å få godkjent leilighetene, har vanskelig for å følge kommunens tankegang. Dette gjelder ikke minst i spørsmålet om leiligheten til Melgaard, som ligger i byggets første etasje.
– Der kan jeg ikke se at det er noen problematikk i det hele tatt. Seksjoneringen fant sted på 1980-tallet, da en stor leilighet ble delt i en ganske stor leilighet pluss en bitteliten en. Så er spørsmålet om det skulle vært søkt bygningsmyndighetene i tillegg. Det er veldig uklart, sier Bjar.
Uenighet
Seksjonseierne har søkt kommunen om å få godkjent forholdene i ettertid, men det har da oppstått nye problemer. Stridens kjerne er om søknaden må basere seg på gjeldende teknisk forskrift, den såkalte TEK17-standarden, eller kravene som gjaldt da oppdelingen fant sted.
– Vi mener reglene som skal legges til grunn er de som var gjeldende på tidspunktet for seksjoneringen, altså byggeforskriften fra 1985, slik det er i alle andre byggesaker knyttet til eldre bebyggelse. Det finnes mange gamle bygårder fra slutten av 1800-tallet, og når de skal oppgraderes, er det alltid dette regelverket som gjelder. Men her har Oslo kommune ønsket at dagens regelverk skal legges til grunn. Det er ikke til å forstå for vanlige mennesker at det skal være sånn, for det er ikke mulig å få bygninger fra 1800-tallet til å oppfylle alle dagens krav, sier Bjar.
Det er ikke til å forstå for vanlige mennesker at det skal være sånn, for det er ikke mulig å få bygninger fra 1800-tallet til å oppfylle alle dagens krav.Sivilarkitekt Per Bjar
Han forteller at forskjellen er svært stor.
– Det er to helt forskjellige verdener. Om dagens krav legges til grunn, stilles det helt andre krav på en rekke områder – krav til universell utforming, isolasjonsverdier i vegger og glass og så videre.
Det er nå hyret inn juridisk bistand i saken. I en uttalelse skriver advokat Helge Skaaraas at han vanskelig kan se at oppdelingene var søknadspliktige, og at kommunen derfor kan gi pålegg som følge av dette.
“Jeg stiller meg derfor sterkt tvilende til at kommunen har hjemmel for sitt pålegg,” skriver Skaaraas.
Avviste klage
Seksjonseierne leverte inn en klage til Oslo kommune, men denne ble avvist med henvisning til at den ble levert inn for sent.
Kommunen skal særlig være bekymret for brannsikkerheten i bygget. Bjar har imidlertid innhentet en rapport som viser at leilighetene tilfredsstiller det myndighetene har angitt som akseptabelt brannsikkerhetsnivå for eldre byggverk, uavhengig av om de slås sammen igjen.
“Det må etter vårt skjønn være godt nok at brannforskriftenes krav til eldre bygg er ivaretatt. Da blir eiendommen hverken bedre eller dårligere brannsikret enn store deler av den eldre bygningsmassen i de sentrale deler av byen,” står det i påklagingen av vedtaket.
– For leiligheten til Melgaard er dette en veldig enkel problemstilling, for det som i hovedsak er viktig er brannproblematikken og rømningsforhold. Men i første etasje kan man bare hoppe ut av alle vinduer. Det må finnes noen fornuftige løsninger her, sier arkitekt Bjar.
Han arbeider nå med en respons til kommunen.
– Vi venter på uttalelser fra juristene, og vil svare kommunen når vi har mer underlag.
