– Det er den geopolitiske uroen som forklarer mesteparten av oppgangen i Kongsberg Gruppen. Det som skjer i Ukraina, kan gi selskapet flere forsvarskontrakter, uttalte analytiker Kenneth Sivertsen i Pareto til Finansavisen kort tid før krigen i Ukraina brøt ut.
Og investorene som var inne i Kongsberg-aksjen da krigen var et faktum, skulle få godt betalt. Fra de russiske styrkene krysset grensen den 24. februar og frem til en topp i begynnelsen av mai, steg aksjekursen nærmere 50 prosent. Den falt så tilbake i forbindelse med resultatfremleggelsen for første kvartal, men ser siden ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn før krigen – aksjen er i skrivende stund opp over 25 prosent så langt i år og nærmere 50 prosent det siste året, viser tall fra Euronext.
Blant nyhetene som knytter det norske forsvarskonsernet til Ukraina er blant annet at en god slump av den amerikanske krigsstøtten til landet er øremerket det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS, som produseres i samarbeid mellom amerikanske Raytheon og Kongsberg Defence and Aerospace.
Kongsberg Gruppen er også indirekte storeier i Nammo, som nylig uttalte til NRK at etterspørselen har eksplodert som følge av de pågående stridighetene. Selskapet melder om et enormt udekket behov, både for leveranser til Ukraina og for å fylle opp slunke våpenlagre i øvrige europeiske land.
– Jeg har vært i Nammo i 18 år. Vi har aldri sett noe lignende, uttalte konsernsjef Morten Brandtzæg til statskanalen.
Staten og Must
For å ta den største først: Den som sitter igjen med den største gevinsten i Kongsberg Gruppen, er den norske staten. AS Norge, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, eier halvparten av Kongsberg-aksjene, og i tillegg er Folketrygdfondet selskapets nest største aksjonær. Tar man utgangspunkt i deres respektive aksjebeholdninger ved inngangen til året, har verdien på disse økt med henholdsvis ca. 6,3 milliarder og 230 millioner kroner. Staten er for øvrig også hovedaksjonær i Nammo, med en eierandel på 50 prosent.
Den største private aksjonæren i Kongsberg Gruppen er Must Invest, investeringsselskapet til Erik Must. Han sitter på drøyt 4,4 millioner aksjer, noe som gir en eierandel på 3,42 prosent. Musts aksjebeholdning har hatt en verdistigning på ca. 300 millioner kroner så langt i år. Dermed ser oppturen ut til å fortsette for Must – morselskapet til Must Invest la nylig frem en sterk årsrapport for 2021 som viste et resultat etter skatt på hele 5,9 milliarder kroner. En god del av dette var imidlertid knyttet til kursoppgang i Arendals Fossekompani, som har gjort det betydelig svakere på børs i år.
Etter Must på Kongsbergs aksjonærliste finner man MP Pensjon, som i hovedsak forvalter pensjonsordningene til foretak i Tine Gruppa, etterfulgt av Danske Bank. Den siste privataksjonæren på topp 20-listen er Fløtemarken AS, hvor Øyvin Anders Brøymer er styreleder og største eier. Verdien på Brøymers to millioner Kongsberg-aksjer har steget med rundt 140 millioner kroner så langt i år.
Økte forsvarsbudsjetter
Hva fremtiden vil bringe for Kongsberg-aksjonærene er selvsagt uvisst, men det er lite som tyder på at konflikten i Ukraina går mot noen snarlig slutt. Og uansett ser krigsutbruddet ut til å ha satt forsvars- og sikkerhetspolitikk på agendaen igjen i de fleste europeiske land. Dette kan bety flere våpenkjøp. Nylig advarte Joseph Borrell, som er sjef for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, om slunkne europeiske våpenlagre.
– Våpenlagrene til de fleste medlemslandene har blitt, jeg vil ikke si tømt, men i stor grad utarmet, fordi vi har levert mye kapasitet til ukrainerne. Det må fylles på, uttalte Borell ifølge nyhetsbyrået AP.
Dette vil i så fall kunne komme på toppen av allerede økte forsvarsbudsjetter. EU-kommisjonen uttalte i vår at medlemslandene allerede da hadde annonsert nye investeringer på nærmere 200 milliarder euro siden krigen startet, et tall som må antas å være høyere nå. NATOs mål er som kjent at medlemslandene skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, noe mange fortsatt har et stykke igjen til. Generalsekretær Jens Stoltenberg har imidlertid uttalt at han tror 19 medlemmer vil passere målet innen 2024, og at ytterligere fem har planer som gjør at de vil nå det noe senere.
Når det gjelder Kongsberg-aksjens videre ferd, er analytikerne delt i synet. Ifølge Factset har fem analytikere i snitt holdanbefaling på aksjen. Kun to av disse er imidlertid åpne, nevnte Sivertsen i Pareto og Hans Erik Jacobsen i Nordea, og begge anbefaler kjøp. Kursmål er satt til henholdsvis 375 og 400 kroner pr. aksje.
Øyvin Anders Brøymer ønsker ikke å kommentere denne saken overfor Kapital. Næringsdepartementet og Must har ikke besvart våre henvendelser innen saken gikk i trykken.
