Det mangler et friskt, dog seriøst og virkelig informerende økonomisk tidsskrift i NorgeTrygve Hegnar ved lanseringen av Kapital i mars 1971.
Knapt noen så behovet, og få levnet magasinet særlige fremtidsutsikter. For hvordan skulle vel unge Trygve, en jypling i smårutete tweedjakke, kunne hamle opp med det veletablerte magasinet Farmand som ukentlig hadde et opplag på 30.000 blader?
Den unge siviløkonomen gjorde imidlertid alle spådommer til skamme. Han pekte nese til alle skeptikerne og skrev pressehistorie. Mens journalister ofte utgjorde næringslivets forlengede arm, gikk 27 år gamle Trygve Hegnar derimot aggressivt ut. Han var frekk, uredd og antiautoritær, han kritiserte de mektige og utfordret etablerte sannheter om forholdet mellom pressen og næringslivet.
Mot alle odds
Som sønn av finanseksperten Per Hegnar, Fred. Olsens høyre hånd, vokste Trygve Hegnar opp i et borgerlig hjem på Madserud i Oslo. Etter endt siviløkonomutdannelse i Tyskland jobbet han noen år som forsker ved Transportøkonomisk Institutt før han begynte som rådgiver for administrerende direktør i Oslo Sporveier. Da hadde han allerede syslet med tanken om å lage et magasin noen år, og med tyske Der Spiegel som forbilde og inspirasjon tok Kapital etter hvert form – på stuegulvet hjemme på Eiksmarka i Bærum.
– Et gründerprosjekt som i bunn og grunn var dømt til å mislykkes, bemerker redaktøren i dag.
At han likevel lyktes skyldes intet annet enn beinhardt arbeid og et enormt pågangsmot. Trygve Hegnar hadde ingenting, rent bortsett fra bolig- og studielån. Magasinet ble startet uten grunnkapital. Søknader om banklån ble avslått, og Kapital ble trykket kun grunnet velvillig støtte fra kamerat og trykkerieier Sigurd Wahl, som gav kreditt og viktige råd om bladproduksjon. Unggutten Trygve hadde hverken kontor eller ansatte, langt mindre midler til markedsføring. Derfor lagde han sine egne plakater, som han med livet som innsats hengte opp langs motorveien på Lysaker. Deretter kartla han Aftenspostens droppsoner og bestakk avisbudene med ti kroner mot at de tok med seg en bunke med Kapital og la i postkassene til abonnentene på Oslo Vest.
Trygve Hegnar representerer bokstavelig talt et av de viktigste hamskiftene som har skjedd i norsk journalistikk de siste 30 år.Harald Stanghelle, Aftenposten
Et fristende tilbud
Omtrent samtidig fikk Trygve Hegnar tilbud om en attraktiv stilling i Den norske Creditbank, forløperen til DnB NOR. Faren mente han var gal som ikke takket ja til jobben og en mulig bankkarriere, men den unge gründerspiren hadde troen på Kapital. Derfor fortsatte han å jobbe fra åtte til fire i Sporveien mens han skrev, klipte og limte Kapital natten igjennom. Et særpreg, sett med dagens øyne, var den anonyme journaliststallen. Gründeren gjorde det meste selv, med litt drahjelp fra sine “hemmelige agenter” i sentrale posisjoner i næringslivet. De hadde både oversikt og detaljinnsikt og serverte ham tips, innspill og ikke minst tall. Kapital kjørte beintøffe saker mot bedrifter og ledere og fikk fiender på alle arenaer. Men uomtvistelig også tilhengere. Den harde linjen skapte nemlig interesse i næringslivet, og under en lunsj på restauranten Blom – kun tre år etter oppstart – forsøkte Bonnier, Nordens største mediekonsern, å kjøpe Kapital for tre millioner kroner.
– Et vanvittig fristende tilbud! innrømmer Trygve Hegnar i dag.
Besatt på at dette skulle han klare alene, avslo han likevel tilbudet. Hvilket han aldri har angret på. I 1976 tjente han sin første million. Siden har det blitt adskillig flere.
Og Farmand? Etter nesten 100 års monopol i markedet måtte det tradisjonstunge bladet i 1989 bøye av for Trygve Hegnar og Kapital.
Bråk og oppsikt
Gjennom alle år har kritisk og undersøkende journalistikk vært viktig for Kapital, og fra første nummer har bladet vakt bråk og oppsikt. Direktører har mistet jobben, forretningsmenn er sendt i fengsel, prosjekter har gått i vasken, og en lang rekke næringslivskjendiser har fått kolerisk anfall.
De innledende årene var det to saker som mer enn noen plasserte Trygve Hegnar og Kapital på kartet: Avsløringene av SV-stortingsrepresentanten Otto Hauglins diettregnskap, samt reportasjeserien om korrupsjon, uregelmessigheter og smøring i OBOS. Begge sakene førte til enormt rabalder, sistnevnte gav dessuten redaktør Trygve Hegnar en betinget fengselsdom. Retten konstaterte riktignok at Hegnar hadde ført sannhetsbevis for smøring, men ikke for at dette var årsaken til motytelsene.
Men også andre artikler har satt dype spor og bidratt til å forme Kapital som merkevare, deriblant artikkelserien om Finance Credit, en av norgeshistoriens største svindelsaker, samt føljetongen om millionbedrageriene i Norges Røde Kors. Begge sakene førte til at de involverte fikk strenge fengselsstraffer. Førstnevnte artikkel ble dessuten premiert med en SKUP-pris, som den viktigste avsløringen i norsk presse det året.
Siden har Kapital fortsatt å sjokkere og engasjere – og gjør det fremdeles.
Hegnar slo med siviløkonomisk klarhet ned på alle former for ikke-økonomisk tenkning i samfunnet. Samtidig drev han en personfokusert kritisk journalistikk overfor næringslivet. Her var ingen spor av ærefull lojalitet. Direktørene ble tvert imot raljert med i det nye bladets spalter.Økonomihistoriker Einar Lie
Redaktør Trygve Hegnar innførte den moderne og pågående næringslivsjournalistikk i Norge.Gunnar Stavrum, Store Norske Leksikon
 |
Jeg har delt flere helger med Kapital enn med noen av mine to koner. |
 |
Jeg har lest Kapital fra dag én. Jeg gleder meg til hvert nummer kommer, og det sier jeg ikke bare for å være hyggelig. |