Milliarder av dollar snart klare for Wall Street

Lange amerikanske statsobligasjonsrenter har nå på tampen av oktober falt markert. For eksempel handles obligasjoner med løpetid på ti år grovt sett til en yield på litt over fire prosent, som er om lag 30 basispunkter lavere enn nivåene fra tidligere i oktober. En utløsende faktor bak det relativt sett friske fallet i langrentene kan blant annet knyttes til uttalelser fra amerikansk sentralbankhold om at det vil være fornuftig så smått å begynne å planlegge nedtrappingen etter seneste tids massive rentehevninger.  

Og skulle et scenario med fallende USA-renter etter hvert spille seg ut, vil Wall Street med stor sannsynlighet få tilbakeført milliarder av friske dollar – ikke bare fra kapitalinstitusjoner med ledig investeringskapasitet, men også fra de amerikanske småinvestorene som i løpet av det siste året har trukket ut store midler fra aksjemarkedet til fordel for plasseringer i ymse amerikanske pengemarkedsfond.  

Realavkastning krever risikovillighet  

Dype børsfall og stadige renteøkninger har altså gjort pengemarkedsfond langt mer appetittvekkende, og ifølge Financial Times har den mer jevne amerikanske investor i løpet av 2022 samlet sett kjøpt pengemarkedsfondsandeler til en verdi av nær 160 milliarder dollar, tilsvarende litt over 1.600 milliarder kroner. Volumene er rekordhøye, men noe avtagende rentefrykt blant småsparerne er enn så lenge ikke å spore, tatt i betraktning at de ifølge den britiske næringslivsavisen bare siden midten av oktober har kjøpt nye fondsandeler til en verdi av 43 milliarder dollar. Risikoaversjonen er altså fortsatt høy i dette investorsentimentet, og fondsinteressen viser til fulle at blant det brede investorlaget synes det ikke å være noen særlige forhåpninger om at nøkkelindeksen S&P 500 vil snu med det første, selv etter et indeksfall så langt i år på rundt 20 prosent.  

I dag gir fondene en løpende årsavkastning på i gjennomsnitt rundt 2,7 prosent. Dette gir likevel investorene en negativ realavkastning hensyntatt en årlig amerikansk prisstigningstakt på rundt syv prosent. Men rasjonelt sett vil det være begrenset hvor lenge en investor tillater seg å holde store deler av sin samlede portefølje plassert i et risikofritt fondsprodukt med negativ årlig realavkastning. Derfor vil det minste tegn til en revitalisert børsoptimisme, nettopp iscenesatt av utsikter til en mildere rentepolitikk, ganske så sikkert trigge en flom av dollar inn til Wall Street igjen. Vanguard, et av klodens aller største kapitalforvaltningsselskaper, peker også på dette når de overfor Financial Times understreker at interessen for pengemarkedsfond i bunn og grunn betinger høye inflasjonsrater, som igjen sikrer et høyt rentenivå. 

– Ikke for store innstramninger

Så selv om nye amerikanske renteøkninger nå på kort sikt er i anmarsj, ser man likevel at langrentene kommer ned. Det er med andre ord ikke helt urimelig å se for seg at om man skuer inn mot slutten av 2023, eller begynnelsen av 2024, kan det være rom for at den amerikanske sentralbanken initierer forsiktige rentekutt, gitt at prisstigningsraten kommer mer under kontroll. Den amerikanske investeringsbanken Citi resonnerer litt i samme gate, for i et nylig sluppet analysenotat advarer den nå sentralbanken om for store innstramninger. Deres prognose trekker i retning av at sentralbanken samlet sett vil heve renten med 150 basispunkter i løpet av de tre neste rentemøtene, slik at rentetoppen nås i intervallet 4,50–4,75 prosent etter februarmøtet, et nivå Citi tror den vil ligge på i hvert fall ut 2023. Samtidig svekkes verdensøkonomien – i en ny makrorapport mener konsulentselskapet Capital Economics å se klare bevis for at en svekket etterspørsel i store økonomier nå rammer verdenshandelen med full tyngde. Også dette trekker i retning av et avtagende rentenivå, inkludert i USA.  

Med andre ord – skulle de amerikanske rentepilene altså trekke ned utover i 2023, vil etter alle solemerker Wall Street få en formidabel likviditetsinjisering med utspring fra alle dollarene plassert i ymse pengemarkedsfond. Potensielt kan også andre dollarberg settes i bevegelse om rentepilene endrer retning. Bank of America meldte nemlig nylig at blant de kapitalforvalterne banken var i kontakt med i oktober, lå den gjennomsnittlige kontantandelen, målt som andel av deres totale forvaltningsporteføljer, på over seks prosent – et nivå man ikke har sett maken til siden april 2001.