<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Fare for grønnvasking i NordlysEnergi

Strømleverandører som reklamerer med at de selger grønn, bærekraftig eller fornybar strøm, er pålagt å kjøpe såkalte opprinnelsesgarantier. Samtlige aktører Kapital har forespurt om dette har lagt frem en viss form for dokumentasjon – med ett unntak.

Ikke bare grønt: Det er en generell misforståelse at vi har nesten bare grønn strøm i Norge, fordi vi har vannkraft. Men for å kunne si at man selger denne grønne strømmen må man også kjøpe såkalte opprinnelsesgarantier. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Næringsliv

I forbindelse med våre undersøkelser av NordlysEnergi og dets daglige leder og styreleder Stefan Manov har Kapital forsøkt å få selskapet til å dokumentere påstander om at det tilbyr “grønn og bærekraftig strøm”.

“NordlysEnergi tilbyr to fornybare energikilder. Vi produserer grønn solenergi til deg, og resten kjøper vi gjennom 100 prosent vannkraft,” er blant informasjonen som har møtt kundene på selskapets nettsider.

En forutsetning for at selskaper skal kunne komme med denne typen påstander, er at de må betale for såkalte opprinnelsesgarantier. Kapital har forespurt en rekke aktører som selger grønn, bærekraftig eller fornybar strøm om de kan dokumentere slike kjøp. Som det eneste av elleve selskaper har Nordlysenergi og Manov ikke kommet opp med noen form for dokumentasjon, og de har heller ikke gitt noen videre begrunnelse for hvorfor dette ikke foreligger.

Det selskapet ser ut til å ha gjort, er å slette den nevnte formuleringen i etterkant av at Kapital tok kontakt. Men den ligger fortsatt tilgjengelig blant annet på selskapets LinkedIn-side.

Grønne påstander: Nordlysenergi hevder at selskapet tilbyr ”grønn og bærekraftig strøm“, men har ikke forelagt noen dokumentasjon på dette. Skjermdump: LinkedIn

– Misforståelse i Norge

Ordningen med opprinnelsesgarantier starter med kraftprodusentene. Deres anlegg går igjennom en godkjennelsesprosess, og deretter mottar de garantier som kan selges videre til strømleverandørene. Kun da kan sistnevnte, med bevis i hånden, si til sine kunder at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.

– Det er en generell misforståelse at vi har nesten bare grønn strøm i Norge, fordi vi har vannkraft, men det er ikke sånn det fungerer, sier bærekraftanalytiker Dag A.D. Messelt i SustainAX til Kapital.

Poenget med ordningen er å unngå at flere hevder å bruke den samme fornybare strømmen. Messelt estimerer at det i Norge konsumeres omtrent like mye strøm som det produseres. Samtidig selges ca. 60 prosent av opprinnelsesgarantiene ut av landet. En tilsvarende andel av det norske strømforbruket er dermed ikke dekket av opprinnelsesgarantier, og ettersom vårt strømnett er knyttet til resten av Europa, ender masse ikke-fornybar strøm i norske stikkontakter.

– Dette er det mange små virksomheter som ikke har forstått, sier Messelt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner utslippet fra strøm solgt i Norge uten opprinnnelsesgarantier til 402 g CO2 pr. kwh. I tillegg kommer 1,13 mg radioaktivt avfall.

Grønnvasking

Dersom slik strøm selges som “ren” strøm, vil det altså kunne sies å være et tilfelle av grønnvasking. Og det vil være villedende overfor forbrukerne.

“Etter fornybardirektivet er det ikke anledning til å benytte generelle påstander som ‘fornybar strøm’, ‘grønn strøm’ og lignende i markedsføring av strøm uten opprinnelsesgarantier som grunnlag for påstanden,” skriver Forbrukertilsynet i et ferskt brev til en rekke strømselskaper.

Det er NVE som har ansvar for å føre tilsyn med at strømleverandørene faktisk kjøper og benytter opprinnelsesgarantier slik de skal, men Kapital får opplyst at det i liten grad har blitt gjort. Det NVE har foretatt seg, er å gjennomgå den frivillige bransjenormen som forvaltes av arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Energi Norge.

– Vi har ingen indikasjoner på at norske kraftleverandører ikke følger de kravene som stilles i forskriften, sier seksjonssjef Anton Eliston i NVE.

Bransjenormen innebærer at selskaper som selv forplikter seg til det pålegges en ekstra runde med innsyn, hvor en tredjepart ser dem i kortene. Normen ble innført i fjor, etter at Energi Norge de foregående årene hadde observert endel uheldige eksempler i markedet.

– Vår påstand er at det generelt har vært endel useriøse aktører i markedet, ikke bare når det gjelder bærekraftpåstander, og så har myndighetene vært for slappe med tanke på at overtramp ikke har fått konsekvenser, sier prosjektleder Lars Ragnar Solberg i Energi Norge til Kapital. 

–Markedet blir ikke bedre enn det rammene legger opp til. Det at Forbrukertilsynet gjorde en sanksjonsrunde i fjor vedrørende bærekraftpåstander, og nå ser ut til å stramme inn overfor disse aktørene, synes vi er veldig bra, sier Solberg. Han legger til:

– Bærekraft er en stor trend, og det er åpenbart at det er attraktivt å spille på i markedsføringsøyemed. Noen går kanskje litt for langt, og vi tenker det er viktig at fornybar strøm dokumenteres på en troverdig måte. Her spiller opprinnelsesgarantiene en sentral rolle.

God indikasjon

I skrivende stund er det 15 strømleverandører som har sluttet seg til bransjenormen. NordlysEnergi er ikke blant dem.

Ikke på listen: Nordlysenergi, som ledes av Stefan Manov, har ikke sluttet seg til Energi Norges bransjenorm. Selskapet har heller ikke dokumentert sine grønne påstander på annet vis. Foto: Henrik Omtvedt Jenssen/Kapital

– Mange av de store aktørene er på listen, så slik sett dekker den mesteparten av kundene, men mange av de mindre selskapene er fremdeles ikke tilknyttet, sier Solberg.

Av de elleve selskapene Kapital har vært i kontakt med i anledning denne saken er det, i tillegg til Nordlysenergi, fire selskaper som ikke har kunnet eller ønsket å fremvise dokumentasjon for fjoråret. Enkelte av dem har imidlertid gitt dokumentasjon for 2020, og de fire – LOS, Norgesenergi, Fjordkraft og Glitre – har alle forpliktet seg til å følge bransjenormen.

De øvrige selskapene – Agva Kraft, Tinde, GNP Energy, Klarkraft, Bærum Energi og Tibber – har sendt oss bevis på at de benyttet seg av opprinnelsesgarantier i fjor. Dette er ikke en fullverdig bekreftelse på at de har alt på stell. For å kunne garantere at alt har gått korrekt for seg, må man også vite nøyaktig hvor mye strøm hvert enkelt selskap har solgt som grønn, bærekraftig og fornybar – men det er en god indikasjon.

Mye dyrere

Et vesentlig poeng å ha i bakhodet når man leser denne saken, er at opprinnelsesgarantiene har blitt mye dyrere. Endel av garantiene selges bilateralt, og her finnes det få tilgjengelige prispunkter, men andre selges på åpne markedsplasser.

– I det åpne markedet har det vært en ganske kraftig prisøkning over de siste årene, sier fagansvarlig Ivar Munch Clausen i Statnett.

Han forteller om en flerdobling av prisnivået frem mot utbruddet av coronapandemien, dog fra lave nivåer, drevet av nye bærekraftregler i EU. Under pandemien falt prisene tilbake, men fra og med i høst har de igjen skutt fart og nådd nye rekordnivåer.

– De jeg snakker med, opplever underliggende etterspørselsvekst fordi store industribedrifter i Europa, med noen få unntak, ser at sporbarhet er et viktig verktøy, sier Clausen, og forteller om priser på over to euro pr. mwh, i noen tilfeller opp mot 2,5 euro.

Dersom man gjør et konservativt anslag for et selskap som NordlysEnergi, antar at de har rundt 10.000 kunder og legger til grunn et gjennomsnittlig forbruk, vil strømleverandøren måtte ut med rundt 320.000 euro for å dekke sitt salgsvolum. Dette tilsvarer over 3,2 millioner kroner på dagens kurs. Det foreligger ingen 2021-regnskaper som kan dokumentere at slike summer er utbetalt av NordlysEnergi.

“NordlysEnergi handler inn opprinnelsesgarantier en gang i året for de kundene som har det,” skriver Stefan Manov i en kortfattet kommentar til Kapital.