Milliarder på spill

Han er storeier og styreleder i tradisjonsrike Jotun. Den norske malingprodusenten har vært til stede i Russland i over 30 år. I begynnelsen av mars i år ble virksomheten stanset på ubestemt tid.

– Konsekvenser av sanksjonene og hensynet til omdømmet gjorde det riktig og nødvendig. Vårt fokus nå er å ivareta våre ansatte så godt som mulig i denne vanskelige situasjonen, og deretter sikre verdiene våre, slik som fabrikk og varebeholdninger, sier han.

Tapte verdier

Jotun er langt fra alene om å møte på problemer som følge av de massive finansielle sanksjonene og motsanksjonene i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Omfanget av utfordringer som kan oppstå er foreløpig usikkert, men flere norske bedrifter som driver forretninger i eller med Russland har allerede meldt at de sliter med å få betalt for varer og tjenester, og også manglende råvaretilgang skaper hodebry for mange.

En kartlegging Kapital har foretatt, viser at en rekke av de berørte selskapene er eid av profilerte norske milliardærinvestorer, blant dem allerede nevnte Odd Gleditsch, samt John Fredriksen, Torstein Hagen, Gustav Witzøe, Christian Ringnes og Lars Wenaas, for å nevne noen. Enkelte av dem har valgt å trekke seg ut av landet, mens andre har stanset all aktivitet. Flere er også de som i solidaritet har valgt å kutte alle bånd til russiske forbindelser, selv om sanksjonene ikke berører dem direkte. Og noen ytterst få fortsetter som før.

Uansett kan de nå måtte se langt etter å få igjen investerte midler eller tapt omsetning, skal vi tro førsteamanuensis Ingerid M. Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier.

– Det er nok rimelig å anta at mye av dette i praksis kan vise seg å være tapt. Russland er nå et personalistisk autoritært regime der eiendomsretten er begrenset av politiske hensyn og påvirkning, og av en svært skjev konkurransesituasjon i mange bransjer, sier hun.  

Hendene fulle

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i fjor totalt importerte varer til en verdi av 21,8 milliarder kroner fra Russland, mens vi eksporterte varer for i alt 3,7 milliarder kroner. Med andre ord et kraftig handelsunderskudd. Hvor mange norske bedrifter som er til stede i vårt naboland i øst vites ikke, men antallet er etter sigende ikke altfor høyt. Ifølge Opdahl skyldes dette at Russland lenge har vært regnet som et krevende land å investere i, blant annet fordi den politiske risikoen har vært høy.

– Først nå vet vi hvor høy den egentlig var, selv i en situasjon som ble regnet som ganske stabil og håndterlig for utenlandske investorer, sier hun.

At selskapene, enten de importerer, eksporterer eller produserer, opplever utfordringene som høyst reelle er det imidlertid liten tvil om, skal vi tro leder Hans-Olav Rekdal i Norsk-Russisk Handelskammer (NRCC). Kammerets rundt 100 medlemmer er bedrifter som har virksomhet rettet mot Russland eller som har interesser av å følge med i utviklingen i det russiske markedet, samt russiske firmaer med interesse for samarbeid med norsk næringsliv. Rekdal har for tiden hendene fulle med å følge opp ulike henvendelser.

– Det viktigste for oss og våre medlemmer er at det blir snarlig fred. Vår hverdag er nå likevel travlere enn noensinne. Vi støtter medlemmer i å løse praktiske administrative oppgaver fortløpende, både i enkeltsaker og saker av felles interesse for medlemmene, sier han.

Uviss fremtid

Jotuns hovedkontor i Russland ligger i St. Petersburg. I tillegg har selskapet en fabrikk i Annolovo i Leningrad Oblast som produserer pulverlakk og skips- og industrimaling, samt fire regionkontorer, to salgskontorer og fire distribusjonslagre rundt om i landet. Virksomheten her omfatter til sammen 300 ansatte og en omsetning på om lag 500 millioner kroner. Dette utgjør mellom to og tre prosent av Jotuns samlede omsetning.

Odd Gleditsch forteller at det nå er stor grad av usikkerhet for virksomheten fremover.

– Ja, helt klart. Alt er stanset inntil videre. De ansatte går dermed en uviss fremtid i møte, men vi har sørget for at alle har fått utbetalt forskudd på lønn en periode fremover. Vi vil ikke spekulere i hva som skjer etter det, sier han.

– Hva kan du si om de økonomiske konsekvensene?

– Til det kan jeg si at vi har opplevd god salgs- og lønnsomhetsutvikling i Russland, spesielt etter at vi fikk egen produksjon i landet. Nå er vi selvsagt svært bekymret for fremtiden der borte. Vi er forberedt på det verste, som konkurs eller nasjonalisering. Dette er likevel håndterbart for Jotun.

– Er pengene mulig å tjene inn på annet vis?

– Ja. Jotun er et godt differensiert selskap gjennom de fire segmentene vi arbeider i, som er dekorative malinger, skipsmaling, industrimaling og pulverlakk, og selskapet har en attraktiv geografisk tilstedeværelse i mange vekstmarkeder. Vi vokser raskt, og forventer at dette fortsetter i årene som kommer, også dersom det ender med varig stans i Russland.

– Hva er sjansen for det?

– Jotun tenker langsiktig, og har ikke tradisjon for å trekke seg ut av et marked selv om det blir vanskelig. Denne situasjonen er likevel spesiell, og om det blir mulig å fortsette i landet er helt uvisst pr. i dag. Dersom Russland går til det skrittet å nasjonalisere virksomheten, så er tilliten fullstendig ødelagt. Da ser vi det som usannsynlig at vi kommer til å investere på nytt, i hvert fall i overskuelig fremtid.

Flere fronter

En annen norsk investor som har måttet stenge ned virksomhet er Stein Erik Hagen. Som den største aksjonæren i Orkla, gjennom investeringsselskapet Canica, er industribyggeren eksponert mot det russiske markedet på flere fronter. I fjor var Russland og Ukraina rangert blant de tre største globale eksportørene av hvete, mais, raps, solsikkefrø og solsikkeolje, råvarer matvarekonsernet er stor importør av. Orkla er i tillegg aksjonær i Jotun, og har virksomhet i Russland via selskapet Hamé Foods ZAO. Nylig ble det kjent at selskapet avvikler all aktivitet på russisk jord, samt stopper sin eksport og import knyttet til Russland og Hviterussland. Orklas samlede driftsinntekter i Russland og Hviterussland utgjorde cirka 290 millioner kroner i fjor. Total import utgjorde 23 millioner.

Konserndirektør Håkon Mageli i Orkla vedgår at han er bekymret for utviklingen fremover.

– En langvarig konflikt vil påvirke både tilgang til og priser på en rekke råvarer og andre innsatsfaktorer. I tillegg ser vi en kraftig økning i energipriser fra et allerede høyt nivå, og vi forventer også at konflikten vil gi økt usikkerhet og ubalanse i den globale vareflyten. Alle disse elementene forventes å påvirke Orkla i år, men omfanget og konsekvensene er fortsatt uklare, sier han.

– Ønsker dere å fortsette med forretninger i Russland når alt har lagt seg?

– Vi har fra Orklas side ingen planer om å starte virksomhet i Russland igjen.

Lavere belegg

Også eiendomsinvestor Nils Wenaas er høyst til stede i Russland. Han er eier og styreleder i det familiedrevne konsernet Wenaasgruppen, et av de største hotelleiendomsselskapene i Skandinavia. Til sammen eier bedriften i dag 28 hotelleiendommer med 12.000 rom. Ti av disse ligger i Russland: seks i St Petersburg, to i Moskva, et i Murmansk og et i Ekaterinburg.

– Våre investeringer i Russland ble gjort i perioden 2005 til 2014. Etter det har vi kun drevet med vedlikehold av eksisterende bygninger, forteller eiendomskongen.

Pr. nå er alle hotellene åpne, ifølge Wenaas. Grunnet internasjonale sanksjoner vil imidlertid utenlandske gjester på disse hotellene mest sannsynlig forsvinne.

– Vi forholder oss til de avtaler som er inngått på eksisterende hoteller, men vi forventer at krigen i Ukraina vil gjøre at hotellene fremover får et lavere belegg enn i en normalsituasjon. Ellers følger vi nøye med på de sanksjoner som innføres av myndighetene og overholder disse, sier han.

Bokført verdi av hotellene i Russland utgjorde i 2021 8,4 prosent av de totale eiendelene til konsernet, og 11 prosent av resultatet før skatt kommer fra disse hotellene. Hva krigen og sanksjonene vil ha å si for utviklingen fremover, ønsker ikke Wenaas å uttale seg om.

– Nei. Det vil vi ikke spekulere i før vi får en mer avklart situasjon.

Vurderer salg

Christian Ringnes har vært til stede som investor i Russland i en årrekke. Sammen med klatregründer Hans Christian Wilson har eiendomskongen bygget opp en russisk klatresuksess gjennom selskapet Eco Adventure. Konseptet består av 11 aktivitetsparker under navnet Norway Park. Nylig uttalte milliardæren til Finansavisen at tospannet vurderer å selge hele selskapet, som følge av krigen og dens konsekvenser. Det bekrefter han også overfor Kapital. Utover det henviser han til sin makker for videre kommentarer.

Wilson er ved siden av engasjementet i Eco Adventure gründer og hovedeier i klatrekjeden Høyt & Lavt Gruppen. Det var også der de to kompanjongene ble kjent.

– Christian fikk nyss om Høyt & Lavt i Norge da vi åpnet i Vestfold, og syntes konseptet var bra. Vi hadde ikke behov for kapital, og jeg spurte derfor om han ville være med på etablering i Russland. Det ville han, forteller Wilson.

Den første parken ble etablert i 2010, og åpnet året etter. Siden har utviklingen gått i raskt tempo. Omsetningen i fjor landet på rundt 20 millioner kroner, med en resultatgrad på om lag 25 prosent. Selskapet har ni fast ansatte, samt 40 til 50 deltidsansatte.

Mulig call back

Parken drives pr. i dag som normalt, men det er altså usikkert om fremtiden involverer norske eiere.

– Overføring av betalinger fra Russland til Norge er for tiden hverken mulig og eller hensiktsmessig. Vi holder nå på med en prosess med mulig salg av aksjer til en eller flere av de ansatte i Russland, sier klatregründeren.

Ringnes eier 70 prosent av Eco Adventure, mens Wilson eier de resterende 30 prosentene. Til sammen har det blitt investert ti millioner kroner.

– Regner dere med å få betalt noe i nærheten av hva selskapet egentlig er verdt?

– Nei. Ikke ennå, men vi vurderer en call back-mulighet.

– Dere utelukker ikke å fortsette i Russland?

– Det er det for tidlig å si noe om på nåværende tidspunkt. Først og fremst håper vi på at det blir fred og fordragelighet mellom landene som er involvert i konflikten, og at alt etter hvert kommer tilbake til en normal hverdag.

Flere innen sjømat

Russland innførte for åtte år siden importstopp på mat og sjømatprodukter fra en rekke vestlige land, inkludert Norge. De store norske oppdrettsselskapene er således ikke direkte rammet av hverken sanksjoner eller motsanksjoner. Det finnes imidlertid selskaper innen sjømatnæringen som er det. Eksempelvis gikk industrivarer for 290 millioner kroner til Russland fra emballasjeselskapet Bewi i fjor. Salget utgjør rundt fire prosent av totalomsetningen. Det børsnoterte selskapet kontrolleres av gründer Svenn Kornelius Bekken og hans familie. 

Også utstyrsleverandøren SqaleAQ, som er hundre prosent eid av Gustav Witzøe-kontrollerte Kverva, driver handel med Russland. Det gjør også konkurrenten Akva Group. Største aksjonær her er Egersund Group, som er eid av duoen Frode Teigen og Hans Kristian Mong.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Ståle Økland fikk Akva Group sin første kontrakt med Russland i 2012. Omsetningen der utgjorde i fjor nærmere fem prosent av konsernets totale omsetning. Selskapets leveranser av teknologi til matindustrien er ikke omfattet av gjeldende sanksjoner. Grunnet situasjonen i Ukraina er det likevel besluttet å ikke inngå nye kontrakter med russiske kunder.

– Det stemmer. Juridisk bindende kontrakter på leveranser inngått tidligere vil imidlertid bli opprettholdt, sier han.

– Er det aktuelt å drive forretninger i Russland fremover?

– Det er vanskelig å si noe om fremtiden under de rådende forhold.

Marked på hold

HR-sjef Lucie Katrine Sunde-Eidem i SqaleAQ forteller til Kapital at Aqualine, som nå har blitt en del av ScaleAQ, har vært i det russiske markedet siden 2013. Salgsprosessene mot Russland har hovedsakelig vært knyttet opp mot fortøyning og operativt utstyr, men dette er det nå en midlertidig stopp på.

– Vi har hatt en marginal handelshistorikk med Russland. I lys av den russiske invasjonen har vi likevel tatt et aktivt valg om å sette dette markedet på hold, i håp om at konflikten løses asap. Vi er en liten aktør i det store bildet, men vi ønsker å være solidarisk og sende et tydelig signal, sier hun.

– Hvor store er de økonomiske konsekvensene?

– Vi hadde konkrete og gode planer sammen med våre kunder. Russland er i utgangspunktet et stort og spennende marked for en aktør som oss, men i lys av situasjonen er dette arbeidet parkert.

– Er pengene mulig å tjene inn på annet vis?

– Ja. Vi har i alle fall tatt et valg om å rette vårt fokus mot andre markeder for å hente inntjening der.

Endret kurs

Også flere store rederier og cruiseselskaper har valgt å endre kurs som følge av krigen og påfølgende sanksjoner. Tankrederiet Frontline, der John Fredriksen er største eier, gikk nylig ut med melding om at selskapet vil avstå fra å seile til havner kontrollert av Russland. I tillegg har Fredriksens oljeserviceselskap Archer sett seg nødt til å stenge ned virksomheten i landet. Dermed kan også betalingene fra russiske kunder gå tapt. Det skriver Finansavisen.

Den maritime industrigruppen Wilh. Wilhelmsen Holding, som er kontrollert av Thomas Wilhelmsen, har også tilstedeværelse i Russland. Selskapet har stoppet eller er i prosess med å trappe ned alle russiske operasjoner. Også bilfraktrederiet Höegh Autoliners, med Leif O., Morten, Harald og Westye Høegh i spissen, har stanset all trafikk til og fra Russland, Hviterussland og Ukraina inntil videre. Det skriver selskapene på sine hjemmesider.

Torstein Hagen, som la grunnlaget for Viking Cruises i nettopp Russland, har også støtt på problemer i kjølvannet av krigen. Selskapet hans har en flåte på fem elvecruisebåter i Russland. Nå er all virksomhet i landet stengt ned, og alle avganger fra russiske og ukrainske elver er kansellert ut neste år. Også selskapets cruiseskip har måttet booke om fra russiske til andre havner.

Kansellere har også Royal Caribbean Cruises (RCCL) måttet gjøre. Selskapet gikk nylig ut med melding om at alle planlagte stopp i Russland droppes på ubestemt tid. Største aksjonær i det børsnoterte cruiserederiet er Awilhelmsen, som igjen er eid av brødrene Peter Preben, Bent Christian og Arne Alexander Wilhelmsen.

Innreiseforbud

En som så langt ikke har valgt å trekke seg ut er Atle Sigmund Berge. Han eier halvparten av Norges største betongprodusent, Nordic Concrete Group. I tillegg har han investert over 100 millioner kroner i fabrikkanlegg i Russland gjennom Ølen Betong Gruppen. Ølen Betong Murmansk består av to komplette betongblandeverk, flere produksjonshaller for betongelementer, egen hall for armeringsproduksjon, verksted og administrasjonsbygg.

– Vi etablerte bedriften i Russland i 2008, og har bygget opp et moderne ferdigbetong- og betongelementanlegg. Vi er nå totalt rundt 70 ansatte, tidligere år har det vært noen flere, forteller industrieieren.

Ølen Betong Murmansk har fortsatt med normal aktivitet, til tross for omfattende vestlige sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

– Ja, det stemmer. Produksjonen går som normalt, og vi er pr. i dag ikke påvirket av den pågående konflikten. Om denne situasjonen vil kunne bety noe fremover, det kan vi ikke si noe om i dag, men vi følger godt med hele tiden.

Til tross for at bedriften har investert store summer er imidlertid Atle Berge nektet innreise til Russland og fabrikken i ti år. Årsaken er spionasjeanklager for seks år siden. Gründeren krevde i ettertid tresifret millionerstatning av staten. Ølen Betong Murmansk tapte saken i både tingretten og lagmannsretten, og en anke til Høyesterett førte heller ikke frem. Dette ønsker ikke industrieieren å kommentere overfor Kapital.