Kinas rolle i energikrisen - og i det grønne skiftet

Vi står for tiden i en energikrise, med rekordhøye priser på elektrisitet i Europa. Den direkte årsaken er ekstremt høye gasspriser, som igjen er drevet av rekordlave gasslagre og dermed høy sannsynlighet for knapphet på gass til oppvarming i vinter. For å unngå at folk skal oppleve å fryse drives gassprisene nå til et nivå hvor konsumet begrenses. Gassprisen, som for tiden er mye høyere enn prisene for olje og kull, fører til kutt i økonomisk aktivitet og overgang fra gass til kull og olje. Høyere karbonpriser bidrar også til høyere strømpriser, men relativt sett marginalt.

Energikrisen – flere kilder 

Det er mange årsaker til energikrisen. Den globale økonomien vokste kraftig i 2021 med innhentingen etter covid-19. Gassprisene ble rekordlave under pandemien, med en sterk omlegging fra olje og kull til gass som resultat. Tilbudet av LNG ble begrenset av covid-19-relaterte forsinkelser i vedlikehold. Tyskland står i en avvikling av kjernekraften og en nedbygging av kullkraften. Det spekuleres på om Russland har begrenset tilbudet av gass til Europa for å få godkjent en ny gassrørledning, en påstand som er lite sannsynlig og uansett vanskelig å etterprøve. Derimot er Kinas rolle i krisen undervurdert, etter vår mening, og underkommunisert.

Kina – sentral i det grønne skiftet  

Kina er største konsument av energi med 24 prosent av globalt konsum, sammenlignet med 12 prosent for EU. Kulldominerte Kina investerer tungt i gass-infrastruktur for å skifte fra kull til gass i økonomien. Med begrenset egenproduksjon av gass innebærer det en vedvarende sterk vekst i behovet for import. Kinas kraftmarked har vokst til over 8.000 TWh, større enn USA og EU til sammen, og i 2021 vokste kraftmarkedet 11 prosent, eller rundt 800 TWh på årsbasis. Tysklands kraftmarked er til sammenligning 600 TWh. Selv om Kina har sterk vekst i fornybar, vil en så sterk ekspansjon i det allerede store kraftmarkedet måtte dekkes av fossil kraft for en stor del. Produksjonen av kull har ikke holdt tritt med etterspørselen, med økt importbehov og skyhøye kullpriser som resultat.

På den andre siden ser vi at Kina har en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Statistikken viser en produksjon av solceller på 208 GW (millioner kilowatt) siste 12 måneder og en demonstrert produksjonsevne på formidable 250 GW på årsbasis. Til sammenligning ble det i 2020 globalt installert i nærheten av 140 GW solenergi. Dermed ser vi at Kinas bidrag kan holde verden på en vekstkurve i solenergi som, isolert sett, møter behovet som følger av Paris-avtalen.