Alt fra matvarer til metaller og tømmer stiger nå mye i pris. Det er flere årsaker til prisoppgangen. Mange råvareprodusenter sliter med kapasiteten i kjølvannet av nedstenginger. Samtidig stiger etterspørselen raskt i takt med at økonomiene åpner opp igjen. Store hjelpepakker under pandemien, sammen med mye oppdemmet etterspørsel, gjør at forbrukerne er den store driveren av gjeninnhentingen.
Ikke overraskende utvikling
Nei, det er ikke overraskende at prisene stiger mye nå. En midlertidig prisoppgang etter pandemien må vi regne med inntil normal kapasitet gjenopptas. Vi har imidlertid god tro på at bedriftene vil klare å velte kostnader videre til forbrukeren gjennom den etterspørselsboomen vi venter etter pandemien. Marginene bør derfor opprettholdes på tross av kostnadsvekst.
Mer vedvarende høy inflasjon må trolig gå gjennom arbeidsmarkedet via høyere lønnsvekst. Lønn er den viktigste kostnadskomponenten til bedriftene. Når lønningene stiger, må bedriftene sette opp prisene for å unngå den samme marginskvisen, og voila – vi har inflasjon! Og blir det for mye inflasjon, vil sentralbankene reagere med å sette opp rentene raskere enn de varsler i dag. Lave renter har vært et godt argument for høy verdsettelse av aksjer.
Mer vedvarende høy inflasjon må trolig gå gjennom arbeidsmarkedet via høyere lønnsvekst. Lønn er den viktigste kostnadskomponenten til bedriftene.
Det er allerede tegn til at lønnsveksten stiger, spesielt i USA. Etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og tilsynelatende sliter bedriftene med å få tak i arbeidskraft. De må derfor overby hverandre i kampen om arbeidskraften. Det høres likevel pussig ut at det allerede er mangel på arbeidskraft – fortsatt er det 8 millioner færre i jobb sammenlignet med nivået før pandemien.
Det er allerede tegn til at lønnsveksten stiger, spesielt i USA. Etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og tilsynelatende sliter bedriftene med å få tak i arbeidskraft.
Hemmes av midlertidige forhold
Trolig er arbeidstilbudet hemmet av midlertidige forhold. Ekstratiltak med høy ledighetstrygd, som utløper i juli/september, og fortsatt frykt for smitte, er noen av forholdene som kan begrense viljen til å returnere til arbeidsmarkedet. I takt med at flere vaksineres og ekstratiltakene med høy ledighetstrygd fases ut er det grunn til å tro at viljen til å returnere til arbeidsmarkedet øker. Flere forhold taler derfor for at oppgangen i lønnsveksten er, i alle fall til en viss grad, midlertidig.
Det er usikkert hvordan de massive overføringene fra offentlig til privat sektor under pandemien slår ut til slutt. Vi kan ikke utelukke at tiltakene under pandemien er så kraftige at det vil føre til overoppheting i økonomien, der lønnsveksten stiger raskt. Federal Reserve har riktignok eksplisitt uttalt at den vil tolerere, og ønsker, inflasjon over to prosent-målet en periode. Men også Fed har en smertegrense. Overskrides den, og rentene kommer raskt opp, er det grunn til å være mer bekymret for aksjemarkedet. For oss forblir imidlertid dette et risikoscenario, som vi uansett ikke får fasiten på før godt inn i neste år – eller i 2023. Vi sover dermed godt med vår taktiske anbefaling om overvekt aksjer.
Vi sover dermed godt med vår taktiske anbefaling om overvekt aksjer.
