Samlet sett er prisingen helt klart over det som har vært vanlig historisk på børsen, der P/E før pandemien har ligget på rundt 15 eller lavere, men vi er som nevnt midt i en periode der forventningene jekkes oppover. I USA ligger estimatene for inntjeningen allerede i år rundt 10 prosent over 2019, altså ser man for seg resultatvekst siden før pandemien. Til neste år forventes det en tosifret vekst i inntjeningen for selskaper globalt.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Asset Management påpeker at estimatene er justert jevnt og trutt oppover gjennom året.
– I januar var det ventet inntjeningsvekst globalt på 25 prosent i år, noe som var ganske optimistisk. Nå ligger det på 37 prosent, og det har vært oppjusteringer hver eneste uke i år. I Norge er det også solide oppjusteringer, sier Næss.
Han styrer likevel unna de aksjene vi har nevnt på OBX.
– Det er gode tider, og dette er gode selskaper, men jeg er opptatt av verdsettelse, så jeg finner ikke plass til noen av disse selskapene i mine porteføljer.
Det er gode tider, og dette er gode selskaper, men jeg er opptatt av verdsettelse, så jeg finner ikke plass til noen av disse selskapene i mine porteføljer. Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea
I vinden: Tomra handles for tiden til en P/E-multippel som ligger langt over den historiske trenden. Foto: NTB
Historisk høy Tomra-prising
Tomra-aksjen er opp ca. fem prosent i år. De klart fleste analytikerne har aksjen på “hold” eller “selg”, og bare en har “kjøp”, ifølge Factset. Det er kanskje ikke så fristende å anbefale kjøp til dagens prising. Riktignok var aksjen enda noen hakk dyrere på P/E i fjor, men da holdt pandemien resultatforventningene for 2020 og 2021 nede.
I snitt er Tomra de siste fem årene blitt handlet til 37 ganger inntjeningen 12 måneder frem, ifølge Factset. Lenger tilbake i tid har P/E for Tomra ligget langt lavere.
– Tomra har så lenge jeg har vært i aksjemarkedet alltid vært en dyr aksje. Men det er klart at de multiplene vi ser nå, har vi ikke sett før. Jeg eide den for endel år siden, da den var priset til rundt 15 ganger inntjeningen. Veksten til Tomra har vært bra, men ikke helt vanvittig bra. Frem til for få år siden var det mer et godt industriselskap enn et vekstselskap, men inntjeningen har vokst bra de siste årene, sier Næss.
Tomra har så lenge jeg har vært i aksjemarkedet alltid vært en dyr aksje. Men det er klart at de multiplene vi ser nå, har vi ikke sett før. Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea
Den forventede veksten i resultat pr. aksje for Tomra ligger på ca. 15 prosent i 2022, noe over snittet for aksjer globalt.
Opptatt av verdi: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea styrer unna de aller dyreste aksjene på OBX. Foto: Are Haram
Hedgefond ligger short
Nordic Semiconductor har steget over 240 prosent i løpet av det siste året. Den 25. mai dukket den britiske hedgefondforvalteren Marshall Wace opp på Finanstilsynets shortregister med en shortposisjon verdt rundt 224 millioner kroner.
– Det er naturlig at noen går short eller tar profitt når en aksje har gått så mye, men jeg tror aksjen skal fortsette å stige, uttalte Christoffer Wang Bjørnsen, analytiker i DNB Markets, til Finansavisen nylig.
Nordic Semi handles til P/E 59 på neste års estimater.
– Inntjeningsveksten er fantastisk bra, men den desidert største i sektoren er Taiwan Semiconductor, som har hatt en fantastisk inntjeningsvekst over mange år. Den prises på 22 ganger neste års inntjening, sier Næss.
Den gamle kjempen Intel prises på sin side til P/E 12.
– Det er lavere vekst i Intel, og selskapet er såpass stort at et oppkjøp ikke er så sannsynlig. Men historisk har Intel levert greit. Sist de ikke hadde overskudd var i 1999, sier Næss.
Han påpeker at Nordic Semi har en mer blandet historikk. Inntjeningen kollapset i 2015, men nå er selskapet tilbake på et godt spor.
Børsvinner: Toppsjef og storaksjonær Svenn-Tore Larsen kan glede seg over det siste årets kursfest i Nordic Semiconductor. Foto: Iván Kverme
Store sprik i P/E
Leter man litt utenfor landet, finnes det lignende selskaper som prises langt lavere enn de dyreste OBX-aksjene, og fortsatt leverer god inntjening og noe vekst.
Adevinta, Schibsteds internasjonale rubrikkvirksomhet, kjøpte f.eks. rubrikkvirksomheten fra Ebay i fjor. Ebay handles til 13,5 ganger forventet inntjening neste år, mens Adevinta ligger på 61 ganger.
– Men mange vekstaksjer innen teknologi i USA prises vel mye høyere enn Ebay?
– Ja, markedet er litt slik. Estimatene for Ebay har kommet opp det siste halvannet året, og de har tjent på at folk handler når de er hjemme, og veksten har vært bra. Men investorene tenker kanskje at Ebay vokser 15 prosent, mens Amazon, som de kjemper mot, vokser 20 prosent. Ergo mister Ebay markedsandel, og da vil investorene ha Amazon, som prises mer som Tomra og de andre, forklarer Næss.
Todelt marked
Selskaper som ikke vokser noe særlig, som amerikanske AT&T og Bristol Myers Squibb, ligger på under 10 i P/E. I Norge har du endel sparebanker uten avskrekkende multipler, f.eks. Sparebanken Midt-Norge, som handles til P/E 10,7 og pris/bok 1,15.
– Det er et todelt marked, der noe er dyrt og noe veldig billig, sier Næss.
Det er et todelt marked, der noe er dyrt og noe veldig billig. Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea
For endel selskaper som har blitt “oversett” av investorene på grunn av manglende vekst, kan faktisk økt inflasjon være positivt i en periode, tror han.
Rubrikkvinner: Kristin Skogen Lund leder et Schibsted-konsern der prisingen i stor grad påvirkes av eierandelen i rubrikkgiganten Adevinta. Foto: Ole Berg-Rusten
Vinneren tar alt
I Adevintas tilfelle ser analytikerne ut til å mene at selskapet er vinneren i sin nisje, med et flertall kjøpsanbefalinger. Skulle noe rokke ved dette synet, vil neppe dagens prisingsmultipler bestå.
– Vinneren tar alt?
– Ja, det er slik markedet fungerer for tiden, sier Næss.
Prisingen av Schibsted-aksjen på 45 ganger forventet resultat for 2022 blir selvsagt påvirket av posten Schibsted har på 59 prosent i Adevinta.
Aksjesjef Gaute Ulltveit-Moe i Arctic Securities uttalte nylig til Finansavisen at Schibsted alltid ser litt dyr ut på tradisjonelle multipler, men han mener aksjen faktisk er grisebillig.
– Justert for Adevinta-eierskapet har konsernet en “restverdi” på cirka 26 milliarder kroner, mens svenske Hemnet prises til 19 milliarder svenske kroner, til tross for at virksomheten er mye mindre omfattende, sa aksjesjefen til FA.
