I nyere tid har analytikerkollektivets økte forståelse av spørsmålet også vært en viktig brikke i puslespillet, og fokuset har flyttet seg fra risiko og eksklusjon til muligheter og inkludering. Den stadig tydeligere agendaen for omstilling som skaper markeder og utvikling, har også begynt å vise seg i selskapenes vekst og lønnsomhet – og tiltrekker dermed også investorer som ikke har bærekraft som hjertesak.
Her er det avkastning å hente. Det at pandemien retter søkelyset mot jordens utfordringer, har ikke akkurat svekket argumentene for hvorfor fokus på E, S og G er viktige i investeringsbeslutningene.
Klimaet
Klimaendringene er et faktum, og den globale klimaomstillingen er i full gang. Den globale nedstengningen våren 2020 ble til en storskala-studie av hvordan mennesker og industri påvirker luftforurensningen. På satellittbilder av tunge industriområder og store byer så vi tydelig hvordan luften var ren og smogfri da fabrikkene og transportmidlene sto stille. Effekten var selvsagt svært midlertidig, men likevel slående – og en drivkraft for den pågående storstilte omleggingen til nye transportløsninger og fornybar energi, samt økt etterspørsel etter grønne bygninger.
Utfordringer for globaliseringstrenden
De senere årene har globaliseringen og den frie strømmen av varer og tjenester møtt motstand i form av brexit, Trumps år i Det hvite hus, handelskrigen med Kina og spørsmålstegnene som har blitt satt ved enkelte av det internasjonale samfunnets grunnleggende samarbeid og overenskomster.
Leverandørkjedene har vært globale i lengre tid, og den stadig mer populære just-in-time-kulturen gjør at systemet har en iboende sårbarhet for forstyrrelser. Dette ble svært tydelig våren 2020 da land etter land innførte eksportforbud for nødvendig helseutstyr som verneutrustning og livreddende maskiner samt halvledere og råmaterialer.
Sjokk og ineffektivitet i systemet koster et lite land som Sverige dyrt. Land, bransjer og selskaper planlegger sannsynligvis å øke andelen av nærliggende leverandører og bygge opp en større lagerbeholdning av kritiske komponenter. Dette er etter vår oppfatning både bærekraftig og rasjonelt.
Reguleringstendenser – fra mål og ideer til konkret og kvantitativ handlingsplan
En tydelig trend som kulminerte i løpet av året, var utviklingen av et regelverk for bærekraft som tar oss fra kvalitative og generelle visjoner og over på kvantitative og konkrete mål. En viktig drivkraft bak dette er EU, som har lansert en omfattende forordning om bærekraftig finans (SFDR).
