Til havs

Regjeringens firetrinnsplan for å få coronapandemien under kontroll, og hjelpe oss alle tilbake til et normalt liv, tyder ikke på at nordmenn kommer til å reise mye i utlandet på ferier eller i forretningsærend i nær fremtid. Signalene fra Europa og EU-landene kan tyde på at de fleste land håper og tror på at det kan bli lettere å reise om et par måneder, men Norge ser ut til å komme sent i gang.

Det blir derfor innenlandsferier for de fleste også i år. Bilferier og hotellopphold på hoteller og fiskevær man knapt har hatt kjennskap til. For en plaget hotellnæring er dette et gode. Når utlendingene uteblir, overtar de norske kundene noen av sengene.

Nordmenn har bygget opp så mye reserver under den ettårige coronakrisen at vi også kjøper flere og dyrere hytter, og vi bruker mer penger på boliger. Paradokset er at vi har vært i og fortsatt er i en krise, med 211.000 arbeidsledige, men de som har arbeid og gode inntekter, har ikke hatt mye å bruke pengene på. Ikke reiser og stengte butikker har innskrenket handling og innkjøp.

Det er derfor overraskende, men forståelig, at nordmenn og utlendinger kjøper båter som aldri før. Kommer man ikke ut av landet, kan man kanskje nyte ferier og fritid på havet og i norske havner. Fjoråret var derfor et godt år både for båtprodusenter og båtforhandlere.

Utsolgt er utsolgt, og slik er det i år også.

Utsolgt er utsolgt, og slik er det i år også.

Men likevel sliter de fleste produsenter, for båtbransjen slipper ikke unna coronapandemien.

I mange land har antall smittede vært langt flere enn i Norge (absolutt og relativt), og fabrikker etter fabrikker har hatt mange syke, med tilhørende fravær. Produksjonskapasiteten har gått ned, mens etterspørselen etter fritidsbåter har økt.

Denne coronaeffekten forplanter seg så til hele leverandørkjeden, for selvfølgelig er det smittede der også, og dermed står båtfabrikkene uten motorer og vitale deler som hører til.

Knapt en eneste båtprodusent lager skrog, motorer, propeller, ratt, puter, vindskjermer, baderomsmøbler og alt annet som finnes i en båt.

Paradokset er at Norge, som så mange andre land, er i krise, men på spesielle områder er det en veldig sterk etterspørsel, for ferier og fritid har vi ikke mistet. Men coronasmitten har rammet bredt og hardt, og derfor kan en liten tue velte et stort lass.

Båtprodusentene kan le godt (på vei til banken), men det hjelper ikke om ordrene strømmer inn, hvis motoren mangler.

Uansett blir det en strålende båtsommer i år (også). De fleste norske fritidsbåter produseres i utlandet, så vi må krysse fingrene for at coronasmitten går ned i alle europeiske land. Vi vil ha EU-borgerne som kunder til reiseliv og fisk, og vi vil ha dem som underleverandører. Til felles båtglede.