Tenåringene: Følelsene i utakt med intellektet
I tenårene utvikles de delene av hjernen som styrer emosjonskontrollen mye langsommere enn intellektet. Samtidig eksploderer hormonproduksjonen. Det må bli problemer. Og de blir ikke mindre under coronaen.
I disse coronatider fremheves stadig at særlig tenåringene opplever isolasjonen og mangelen på kontakt med andre unge som problematisk, og at dette kan føre til en økning av psykiatriske problemer i denne gruppen.
Engstelsen for de unge er vel begrunnet. De har minsanten nok å hanskes med i den stormfulle perioden med utvikling fra barn til ung voksen også uten Covid-19. Spesielt fordi hjernen utvikler seg på disharmonisk vis med de outrerte følger det kan ha; både for dem selv og for deres nærmeste. Særlig kinkig er det at utviklingen av de deler av hjernen som styrer de unges emosjonskontroll, henger etter.
Tenåringen. Dette unge menneske i “Sturm und Drang”. Oppsetsig og sårbar på samme tid. Lunefull, hissig og lettforelsket. Risikovillig og vil forsøke “alt”. Minimal interesse for skolen. Må være kuul. Prioriterer “ufornuftig”. Kaos på rommet. Slipper ytterklærne fra seg midt i stuen. Smeller med dørene. Timer i telefonen og på sosiale medier. Kroppen i drastisk forandring. Misfornøyd med seg selv.
Disharmonien i tenåringshjernen
Foreldre har i et par generasjoner visst at den slitsomme forandringen fra den engleaktige tiåringen til den vanskelige tenåringen har nær sammenheng med eksplosjonen i produksjon av kjønnshormonene østrogen (kvinnene) og testosteron (mennene) som tilhører puberteten.
Men den nyere tids hjernescanning har avslørt at minst like viktig som hormonene er de dramatiske endringene som hjernen gjennomgår i tenårene. Hjernens størrelse forblir omtrent uforandret, men ulike deler av hjernen forandres og utvikler seg i forskjellig takt, noe som bidrar sterkt til å forklare den “disharmoniske” personligheten som kjennetegner de fleste tenåringer.
Når man fødes, har man allerede nesten alle de nevroner som hjernen noen gang kommer til å ha. Og når man er seks år gammel, har hjernen oppnådd omtrent 90–95% av den størrelse den har når man er voksen. Dette gjorde at man tidligere trodde at det ikke skjer noe dramatisk med hjernen etter seks–syvårsalderen. Den moderne hjernescanningen har klargjort at det er grunnleggende feil. Særlig gjelder det i tenårene.
Dette ble vist allerede først på 2000-tallet i en langtidsstudie utført av Jay Giedd m.fl., og blir nå ytterligere dokumentert i det enorme amerikanske ABCD-prosjektet (Adolescent Brain Cognitive Development Study) som siden 2015 har fulgt 12.000 unge (derav 2.100 tvillinger eller trillinger) i utviklingen fra barn til unge voksne med hyppige spørreundersøkelser, samt hjernescanninger hvert annet år. ABCD fikk i fjor bevilget ytterligere nye 290 millioner dollar for å følge en ny gruppe barn fra 10-årsalderen i syv år.
Resultatene av studiene offentliggjøres fortløpende, og kan følges på ABCDs nettsider. Ikke minst vil forskningen ha stor betydning for forståelse og håndtering av rusproblematikk hos ungdommen, ungdomspsykiatri, undervisningsopplegg, ungdomsseksualitet – og for foreldrenes forhold til de unge.
Dramaet i tenåringshjernen: Moden emosjonskontroll oppnås først når nøkkelområder i hjernen er ferdig utviklet og samordnet. Figuren illustrerer hvordan volumet av grå substans reduseres med forskjellig hastighet i de forskjellige deler av hjernen. Jentene ligger hele tiden et års tid foran guttene i utviklingen. Etter N. Gogtay, The National Academy of Sciences of USA. Illustrasjon: Nordhollandsdagblad.nl
Emosjonskontrollen
Emosjonskontrollen er evnen til å regulere og kontrollere følelsesmessige uttrykk som sorg, frustrasjon, sinne, glede osv. i en situasjon.
Dette foregår ubevisst hos mindre barn. Når barna blir eldre, blir emosjonskontrollen mer bevisst i forholdet til sosiale regler og forventninger, erfaring, prøving og feiling, forståelse av risiko og forventninger om belønning. Foreldrene søker gjerne å bidra til emosjonsreguleringen; både for å hjelpe barnet/ungdommen, og for å skape “levelige forhold” i hjemmet.
Problemet i tenårene er at de deler av hjernen som kontrollerer emosjonene ikke utvikler seg like raskt som andre deler av kropp og hjerne som bringer tenåringen i nye og spennende situasjoner der behovet for emosjonskontroll er mye større enn før.
La oss se litt konkret på utviklingen i hjernen. Den grå substansen som noen kaller “tenkedelen” av hjernen, utvikler seg løpende fra 6-årsalderen. Hjernecellene får ekstra forbindelser seg imellom, omtrent slik grenene utvikles og vokser på et tre.
Tettheten i den fremre delen av hjernen, som er særlig involvert når man vurderer alternativer, planlegger og organiserer, når sitt maksimum i 11-årsalderen hos jenter og i 12-årsalderen hos gutter.
Deretter foregår en dramatisk opprydding, som bl.a. reduserer volumet av grå substans i deler av hjernen. Men til forskjell fra oppryddingen som foregår før fødselen, er det ikke antall hjerneceller, men antall forbindelser (synapser) som det nå ryddes opp i. Man får færre, men raskere nevronforbindelser. Hjernen blir altså en mer effektiv “maskin”.
Forbindelser som ikke brukes eller har vært særlig mye i bruk, elimineres. Dermed vil aktivitetene i denne fasen være bestemmende for hva barnet/ungdommen “har talent for” i voksen alder. Særlig gjelder dette områdene for hjerne/muskel-koordinering, som f.eks. pianospill eller ballspill, men det gjelder også læringsevne, konsentrasjonsevne og andre ferdigheter.
Uansett hvor en bestemt hjerne ender opp i voksen alder, vil oppryddings- og utviklingsfasen i tenårene ha foregått trinnvis. Det er de bakre delene av hjernen som modnes først. De inneholder sanse- og bevegelsesfunksjoner, og koordineringen av dem. Figuren illustrerer den dramatiske utviklingen.
Den aller siste delen av hjernen som modnes, er den fremre delen av hjernen. Den inneholder de funksjonene som gjør det mulig å bruke fornuften og undertrykke uønskede emosjoner og “farlige” impulser og fristelse, dvs. emosjonskontrollen.
Beslektet med den mangelfullt utviklede emosjonskontrollen er tenåringenes forbigående tendens til overdrevent negativ tolkning av følelsesmessige signaler sammenlignet med tolkningsevnen de hadde som 9–10-åring, og den de igjen vil ha som 20-åring. De vil f.eks. uforholdsmessig raskt og basert på ufullstendige signaler kunne få en overdrevet og i virkeligheten feilaktig oppfatning av at folk er sint på dem eller ikke liker dem.
Om å få ham til å rydde rommet
Samtidig som tenåringskroppen begynner å bli utviklet og den unge er fysisk i stand til og ønsker å forsøke mange av de ting som voksne driver med, er altså evnen til å bruke fornuften og “undertrykke” farlige impulser og fristelser dårlig. Fornuften henger rett og slett etter i utviklingen i forhold til risikovilligheten.
Evnen til “fornuftig tankegang” blir enda dårligere når venner er til stede, fordi tenåringen er ekstra følsom for sosialt press. Dette kan forklare at de fleste av forbrytelsene og eksperimenter med rusmidler som foretas av tenåringer begås av en gjeng, og meget sjelden av ett individ.
Hvordan kan en stakkars forelder få tenåringen til å prioritere skolearbeidet eller rydding på rommet? Man må benytte seg av kunnskapen hjerneforskningen har gitt oss om at “nucleus accumbens”, den delen av pannelappen som styrker evnen til å bli motivert av belønninger i fremtiden, er dårlig utviklet hos tenåringene.
Det nytter altså lite med belønningen “gode karakterer til våren”. Belønningen må komme nuh! I alle fall nesten.
When I was a boy of thirteen, my father was so ignorant I could hardly stand to have the old man around. But when I got to be twenty, I was astonished at how much he had learned in seven years.Mark Twain
Hormonene
Dagens hjerneforskere ser ikke bort fra hormonutviklingens betydning i tenårene, men sier at det er uklart hvor stor betydning den har for selve hjerneutviklingen. Det synes nemlig som om hjernens utvikling går ufortrødent etter sitt eget tidsskjema uavhengig av om puberteten hos en ungdom inntreffer tidlig eller sent.
Det er imidlertid ingen tvil om at kjønnshormonene er særlig aktive i hjernens “limbiske” system. Dette medfører at tenåringene vil være sultne på spennende opplevelser, de vil ha usedvanlig lett for å bli “dødelig” forelsket, og ha lyst til å prøve nye og spennende ting. Dette sammen med den lite utviklede evnen til å la handling følge fornuftig resonnement og den dårlige evnen til å holde følelsene i sjakk, gjør tenåringstiden risikabel.
Og hva med poden som i fjor var en morgenfugl, men som nå plutselig spiller halve natten og ikke er til å få opp om morgenen? Dette er også en følge av den skjeve utviklingen i tenåringenes hjerne. Og dessverre kan for lite søvn føre til uheldig utvikling i hjernen til de unge.
Det er ikke lett å være tenåring – eller å være foreldre til en. Det får være en trøst at det ble folk av tenåringene også før hjernescanningen var oppfunnet.
Til tenåringer som leser denne artikkelen vil jeg si: Døm ikke de voksne for sterkt. Det er vitenskapelig påvist at selv folk over 30 – til og med foreldre – faktisk kan forandre sin personlighet. Så gi ikke opp å forsøke å reformere dem!