Debattredaktøren i Dagbladet, Martine Aurdal, beskriver oss i Dagbladet som “en gretten, gammel gubbe som dessuten ikke vet hva han skriver om”.
Det å spille på kjønn og alder er vel noe forhistorisk, nærmest kjønnsfascisme, men slikt bør man tåle. Og Aurdal kunne gjerne tilføyd at Hegnar startet sin journalistkarriere i nettopp Dagbladet i 1962. Da hadde det vært enda morsommere.
Påstanden om at vi ikke vet hva vi skriver om, gidder vi ikke engang kommentere. Det avgjør leserne (her og i Finansavisen).
Mye verre og oppsiktsvekkende er det at Dagbladets debattredaktør ikke kan lese.
I et angrep på vår leder i Kapital 2/21 om “Kvinner og pengesnakk” skriver Aurdal at “like urovekkende er det at det virker som om Hegnar aldri har hørt om forbrukerøkonomer. Silje Sandmæl er ansatt som nettopp det.”
Da må vi nesten referere hva som sto i første linje i vår kommentar: “Rådgiver i personlig økonomi i DNB, Silje Sandmæl, som ved siden av bankjobben også er programleder i serien ‘Luksusfellen’, har fått kvinner til å tenke økonomi, hvor hovedpoenget er å unngå sløsing og dumme hverdagskjøp.”
Er det mulig at en debattredaktør ikke forstår hva som står her?
Deretter lister vi opp en rekke av de banale rådene som forbrukerfruer, bloggere og andre kommer med. Det verste var Marie Olaussens råd og bok om Hvordan bli rik på et år (se leserbrev fra Olaussen her).
Det er selvfølgelig useriøst å tro at man kan bli rik på et år, og det er å lure bokkjøperne.
Man kan kanskje bli det hvis man driver med narkotika og prostitusjon, men slikt blir for dumt.
Slike råd på instagramkontoen “hvordan-bli-rik” tar vi avstand fra.
Derimot synes vi faktisk mange av rådene er gode (Et godt råd, vi er enige, det siste er slett ikke så dumt osv.), og vi rundet av med “at vi ser mer på de harde investeringene. Det er behov for begge”. Altså våre råd som mer omfatter de harde investeringer (aksjer, obligasjoner, fast eiendom osv.) og forbrukerrådene fra bloggerne.
Debattredaktør Martine Aurdal får ikke med seg noe av dette. Litt av en debattredaktør.
Men at hun ikke kan lese er bare ett forhold. Hun jukser også. Aurdal skriver at “hvis vi bare tok oss bryet med å tenke litt lenger, så ville vi se at det er stor forskjell på hvordan norske menn og kvinner bruker pengene sine. Det lønner seg selvsagt på en helt annen måte å investere i aksjer enn middag …”
Vi tar poenget. Vi har skrevet om det utallige ganger, og vi har presentert det på den årlige konferansen “Norges mektigste kvinner”.
Det er fint at Martine Aurdal kommer etter, men det er ikke like bra at hun nå forsøker å fremstå som den kunnskapsrike forløser.
Kan man skrive kvinnesjåvinist?