Førstenatt-effekten

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 8/19.

Påsken står for døren, og mange av oss kommer til å sove i en annen seng enn den vi er vant til. Med dårlig søvn som resultat. Særlig den første natten. Og det uansett hvor deilig madrassen, dynen og puten er, og selv om luften i rommet er frisk og passe kjølig og ingen lyder eller sengekamerater forstyrrer.

Førstenatt-effekten (FNE – First-Night Effect), kaller søvnforskerne dette fenomenet. Er førstenatteffekten reell, og hva skyldes den i så fall? Dette er spørsmål søvnforskerne har stilt seg i flere tiår, og som de ved hjelp av moderne hjernescannere og forsøksmetodikk nå kan svare ganske bra på.

Førstenatt-effekten er reell

Canadiske og japanske forskere (kilde 1 og 2) gjennom førte i 2005 og 2016 større forsøk for å finne ut om førstenatt-effekten er reell. I likhet med andre forskere kom de til at: ja, man sover dårligere på et sted man ikke er vant til å sove. Og det gjelder uavhengig av kjønn, utdannelse og alder (etter barneårene). 

Forskerne, f.eks. kilde 1, har også undersøkt om det er noen forskjell på førstenatt-effekten for personer som vanligvis sover godt, de som lider av søvnløshet etter de kliniske kriteriene (høy score på ISI, Insomnia Severity Index) og personer som har tydelige symptomer på angst og har høy score på kriteriene for slikt (BDI og BAI; Beck Depression Inventory og Beck Anxiety Inventory).

Denne skribent har ikke forutsetninger for å bedømme relevansen av ISI, BDI og BAI i disse sammenhenger, men konstaterer at alle iflg. forsøksresultatene har større innsovningsproblemer og våkner mye lettere første natt, enn andre og tredje.

Disse funnene gjelder både den subjektive opplevelsen av søvnløshet, og når man måler søvnen etter objektive kriterier; det siste ved å måle hjerneaktiviteten. 

På alerten i søvne

Hvorfor er det slik? Er førstenatt-effekten bare en plage, eller har den noen hensikt? Det var spørsmålet Masako Tamaki og hans forskerteam ved Brown University i Providence på Rhode Island spurte seg (kilde 3).

De tok utgangspunkt i det faktum at mange dyr klarer å være på vakt samtidig som de sover. Fugler og enkelte sjøpattedyr kan faktisk sove med ett øye åpent for å kunne sjekke ut omgivelsene for farer. Hos disse dyrene sover én hjernehalvdel om gangen.

Kan det være noe lignende med mennesket; at når man kommer til et nytt sted og ikke instinktivt vet om det nye stedet er trygt, så trigger situasjonen et ubevisst innebygget overvåkningssystem?

Hjernen er delt i to halvdeler: venstre og høyre. De to halvdelene har forskjellige funksjoner. Noen deler av venstre hjernehalvdel har stor betydning for språkforståelse, logisk tenkning og virkelighetsorientering, mens høyre hjernehalvdel er vesentlig for rom- og retningssans, intuisjon og følelser.

Ved hjelp av avansert målemetodikk studerte Tamaki og hans team både endringer i de enkelte hjernehalvdelenes magnetfelt og den fysiske status for søvnen. De målte særlig aktiviteten på de elektromagnetiske bølgene i hjernen. Under dyp søvn er frekvensen på disse bølgene lav (slow-wave).

Forskerne konstaterte at venstre hjernehalvdel er mye mer aktiv enn høyre den første natten. Som figur 1 viser, reagerer den mye kraftigere på en uvant lyd enn høyre hjernehalvdel. Ekstra sterk skjevreaksjon var det hos forsøkspersoner som i utgangspunktet har stor forskjell på hjerneaktiviteten i høyre og venstre hjernehalvdel. De sov virkelig dårlig.

Fra og med andre natt var imidlertid forskjellene for en stor del utjevnet, og alle sov omtrent som vanlig.Forskerne ville så undersøke om det at hjernen er på alerten første natt også gjør at vi mennesker kan våkne og reagere ekstra raskt. Derfor fikk forsøkspersonene beskjed om å trykke ned en knapp når de ble vekket av en uvanlig lyd.

Resultatet av reaksjonstesten fremgår av figur 2. Reaksjonstiden var vesentlig kortere første natt enn andre og senere netter. Forskernes konklusjon er at det hos mennesker, i likhet med hos endel andre pattedyr, oppstår en midlertidig asymmetri i hjerneaktiviteten den første natten de skal sove på et ukjent sted, og at slik asymmetrisk hjerneaktivitet under søvnen kan være utviklet for å verne mot farer.

Et råd og to observasjoner

Hvordan skal man så forhindre ubehaget forbundet med førstenatt-effekten? Det sier forskerne lite om, men man gjør seg følgende refleksjon: Skal man besøke mange forskjellige steder i ferien, så sov minst to netter på hvert sted. Dermed får du sjanse til noen gode andrenetter for å hvile ut etter førstenettene.

Til slutt en sak som de canadiske forskerne i kilde 1) nevner: Har du sovet dårlig en natt, og synes du har vært våken og ligget og vridd deg mesteparten av natten, er sannsynligheten stor for at du har sovet mer enn du tror; typisk mellom en og to timer mer. Det viser måling av hjerneaktiviteten.

Men noen tror også de har sovet mer enn de faktisk har, og forstår ikke hvorfor de føler seg uopplagte og trøtte. Som forskerne skriver: Det ernesten verre, så her er det behov for å forske mer.