Ved den minste mistanke om regelbrudd melder Oslo Børs ifra til Finanstilsynet, som vurderer om sakene skal etterforskes videre, sier Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef ved Oslo Børs. Han tilføyer at antall varsler til Finanstilsynet, inkludert mistanke om ulovlige innsidehandler, ligger på rundt fem–seks saker i kvartalet.Den 1. mars trår den såkalte Markedsmisbruksforordningen i kraft. Den gir Finanstilsynet større handlingsrom dersom tilsynet skulle avdekke at en investor bryter forbudet mot markedsmanipulasjon, og innebærer blant annet at Finanstilsynet i egen regi kan gi lovbryterne et overtredelsesgebyr.
En form for markedsmanipulasjon kan være at en investor legger inn en stor – men fiktiv – kjøpsordre i ordreboken i en aksje. Men i virkeligheten prøver investoren å få solgt aksjene sine, og håper da at den fiktive kjøpsordren skal friste andre investorer til å løpe etter aksjen – med det resultat at vedkommende får solgt aksjene på attraktive kurser. På meglerspråket omtales denne praksisen gjerne som “order book layering” eller “spoofing”, en praksis man i Sverige frykter er større enn antatt.
– Det er nok relativt vanlig at mer avanserte aksjehandlere holder på med dette, uttalte Jonas Myrdal fra svenske Ekobrottsmyndigheten, tilsvarende vårt eget Økokrim, til Dagens Industri rett før jul. Uttalelsen kom i forbindelse med at en investor i Sverige ble ilagt en større bot etter at han i Svea hovrätt ble dømt for “spoofing” i selskapet Free2move i oktober 2016.
Det er nok relativt vanlig at mer avanserte aksjehandlere holder på med dette.” Jonas Myrdal, Ekobrottsmyndigheten i Sverige
Oslo Børs: – Lav terskel for å varsle
Hva gjør så Finanstilsynet selv, samt Oslo Børs og meglerhusene, for å avdekke denne type investoradferd i Norge?
– Både elektronisk og manuelt følger vi jo tett med på hva som skjer, også opp mot kursbildet i enkeltaksjer. Ved den minste mistanke om regelbrudd melder Oslo Børs ifra til Finanstilsynet, som vurderer om sakene skal etterforskes videre, sier Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef ved Oslo Børs. Han tilføyer at antall varsler til Finanstilsynet, inkludert mistanke om ulovlige innsidehandler, ligger på rundt fem–seks saker i kvartalet.
Ved den minste mistanke om regelbrudd melder Oslo Børs ifra til Finanstilsynet.Geir Harald Aase, Oslo Børs
Nordnet er et av de største meglerhusene på Oslo Børs, målt etter omsetning.
– Nordnet har systemer som automatisk overvåker alle våre kunders ordrer og handler. I tilfeller hvor mistenkelig markedsadferd oppdages, går det alarmer fra systemet som følges opp av kontrollfunksjoner og meglerbordet. I tillegg har som kjent Oslo Børs en egen markedsovervåkningsavdeling, og vi samarbeider og har dialog med dem i tilfeller hvor vi eller de har oppdaget mistenkelig markedsadferd, sier Nordnet-direktør Anders Skar til Kapital.
Han tilføyer:
– Markedsmanipulasjon er strengt forbudt, og kundene vet dette. Det er ikke mange tilfeller av markedsmisbruk, men det skjer selvfølgelig fra tid til annen. I ytterste konsekvens kan det lede til anmeldelse og oppsigelse av kundeforholdet.
Også hos DNB Markets er det investert godt med ressurser på jakt etter ulovlig investoradferd.
– I den daglige overvåkningen av ordrer og handler gjennom våre systemer støtter vi oss på et elektronisk overvåkningssystem for å avdekke potensiell innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Dette systemet gir oss daglig alarmer som følges opp av vår complianceavdeling. Dette inkluderer alarmer på “spoofing” og “order book layering”, sier Thomas Breivik, leder for meglerbordet i DNB Markets.
Ved undersøkelse av alarmer sjekkes aktuelle ordrer og transaksjoner nærmere.
– Dersom undersøkelser ikke avkrefter mistanke om henholdsvis innsidehandel eller markedsmanipulasjon, rapporterer vi i henhold til gjeldende lovkrav kunden til Finanstilsynet. Vi har meldt mistanke om forsøk på markedsmanipulasjon. Vi har også avsluttet kundeforhold på grunn av dette, sier Breivik.
Finanstilsynet: Mange typer tipsere
Knut Haugan leder Seksjon for infrastruktur og markeder i Finanstilsynet, som blant annet følger opp markedsadferd innen verdipapirområdet. Til Kapital opplyser han at antall saker som Finanstilsynet undersøker om markedsmanipulasjon, har ligget på et stabilt nivå de senere årene.
– Finanstilsynet får kjennskap til saker om mulig markedsmanipulasjon på ulike måter, blant annet gjennom rapportering fra verdipapirforetakene, fra utenlandske tilsynsmyndigheter, fra handelsplasser, gjennom egne initierte undersøkelser og ved henvendelser fra enkeltpersoner eller utstederforetak. Finanstilsynet undersøker flere slike saker hvert år. Dersom det på grunnlag av undersøkelsene foreligger skjellig grunn til å mistenke at forbudet mot markedsmanipulasjon er overtrådt, vil saken normalt bli politianmeldt, sier han.
Med utgangspunkt i dagens regelverk vil Finanstilsynet ved mistanke om markedsmanipulasjon anmelde saken til Økokrim, hvor det så er opp til Økokrim om man tar saken videre mot rettsapparatet. Flere saker har medført fellende dommer, opplyser Haugan.
– Det foreligger flere domfellelser for markedsmanipulasjon i Norge. Strafferammen for markedsmanipulasjon er bøter eller fengsel inntil seks år.
Det foreligger flere domfellelser for markedsmanipulasjon i Norge. Strafferammen for markedsmanipulasjon er bøter eller fengsel inntil seks år.Knut Haugan, Finanstilsynet
Haugan understreker at meglerhusene har rapporteringsplikt til Finanstilsynet hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Det stilles også krav om at verdipapirforetakene må etablere effektive systemer og rutiner for å avdekke og rapportere mistenkelige ordrer og transaksjoner. Forbudet mot markedsmanipulasjon er regulert gjennom bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 3-8. Dette regelverket er nå i endring ved at Markedsmisbruksforordningen og tilhørende regelverk settes i kraft fra 1. mars.
Om bare kort tid blir det altså lettere for Finanstilsynet selv å sanksjonere overfor investorer som blir avslørt i å manipulere aksjekurser. Som kjent er påtalemyndighetene i Sverige av den oppfatning at omfanget og mørketallene rundt “order book layering” eller “spoofing” er større enn som så. Mye tyder på at dette også gjelder for nabobørsen Oslo Børs – særlig fordi langt flere norske og svenske aksjespekulanter handler aksjer på kryss og tvers av sine landegrenser enn for bare få år siden. Og selvsagt fordi stadig flere investorer sverger til elektroniske handelsløsninger, og ikke som før, ved at ordre typisk ble lagt inn over telefon til megler.
