Kravet om fradrag ble fremmet etter at Larsen i årene 2006–2016 først ble siktet, tiltalt og dømt for grovt skattesvik og økonomisk utroskap i tingretten – for så å bli fullt ut frikjent i lagmannsretten. I etterkant av frikjennelsen har den profilerte forretningsmannen gått på offensiven.
Av en fersk dom fra Oslo tingrett fremgår det at Larsen krevde 29 millioner kroner i fradrag for advokatutgifter i forbindelse med straffesaken. Myndighetene ville imidlertid ikke gi Larsen skattefradraget han ønsker, og nå har tingretten frikjent Skatteetaten. Her ble Larsen dømt til å betale nesten 500.000 kroner i saksomkostninger.
– Straffesaken mot Larsen var bygget på rettslige og faktiske feiloppfatninger. Dette ble naturlig nok påpekt og underbygget av Larsens advokater under straffesaksbehandlingen, fremholder advokat Tormod Torvanger i Rasmussen & Broch, som representerer Larsen i fradragstvisten.
Advokaten opplyser at tingrettens dom vil bli anket.
Spørsmål om tilknytning
Kravet til Larsen reiser to hovedspørsmål om tilknytningsvilkåret i skatteloven paragraf 6-1. Det første er om forholdene han ble anklaget for har en nær tilknytning til inntektsskapende aktivitet, slik at de på dette grunnlaget er fradragsberettiget. Det andre er om kostnadene ble pådratt for å sikre den inntektsgenererende virksomheten.
Torvanger mener det åpenbart ville ha styrket Larsens inntektsevne om påtalemyndigheten hadde tatt på alvor det som ble anført fra advokatene og de sakkyndiges side om manglene ved grunnlaget for straffeanklagene, og henlagt disse.
– Dertil ville en tidlig henleggelse ha redusert omdømmeskaden. Etter vårt syn var dermed Larsens straffesakskostnader egnet til å påvirke hans inntekt, noe som i faktisk forstand erkjennes i det vedtak som er gjenstand for prøving. Fra denne side fastholdes på denne bakgrunn oppfatningen om at kostnadene er fradragsberettigede, sier han.
Dertil ville en tidlig henleggelse ha redusert omdømmeskaden.Tormod Torvanger, Larsens advokat
Larsens advokat argumenterte i retten for at en fellende dom i straffesaken ville ha vært ødeleggende for tilliten hans som aktør i næringslivet, og dermed også var egnet til å påvirke hans inntekt, slik at utgiftene til straffesaken var fradragsberettigede.
“Staten kan ikke bli hørt med at saksøkers formål med utgiftene har vært å bli frikjent, til forskjell fra å opprettholde tilliten. Årsaken til dette er i korthet at det ikke kan skilles mellom disse formålene. Å bli frifunnet var nødvendig for å opprettholde inntekten,“ anførte han, ifølge dommen.
– Ikke sentralt nok
Skattekontoret mente at Larsens hovedformål var å bli frifunnet, og at hensynet til inntektsevnen ikke var et så sentralt formål at det tilfredsstiller tilknytningskravet. Tingretten sa seg enig i dette. Oppofrelsen har etter rettens syn ikke hatt tilstrekkelig tilknytning til Larsens fremtidige inntektsevne, og det var derfor ingen feil ved skattekontorets vedtak.
“På grunn av skatteyters opptreden under forfølgningen var heller ikke oppofrelsen særlig egnet til å sikre den inntektsskapende aktiviteten. Inntrykket forsterkes av at andre hendelser – særlig knyttet til tap for andre investorer og anklager om markedsmanipulasjon – gjorde ham til en mindre attraktiv samarbeidspartner i perioden,” heter det i dommen.
På grunn av skatteyters opptreden under forfølgningen var heller ikke oppofrelsen særlig egnet til å sikre den inntektsskapende aktiviteten.Oslo tingrett i sin dom
Videre skriver retten at disse forholdene også har medført at Larsens anførsler om påvirkning “bærer preg av generelle og løse utsagn om fremtidige inntektsmuligheter, som ikke tilfredsstiller tilknytningsvilkåret”.
Går videre med gigantkrav
Striden om skattefradraget er en del av et større oppgjør etter den langvarige straffesaken myndighetene kjørte mot Larsen.
Kapital skrev i nr. 17/2019 at Larsen personlig krever over 900 millioner kroner av staten etter frikjennelsen av ham i straffesaken i 2016. I tillegg kommer flere krav fra selskapene hans. Larsens advokat fremholdt at de mener at både politiet og Skatteetatens folk har “ført saken på sviktende faktisk og rettslig grunnlag, og således opptrådt i alle fall uaktsomt”.
Aftenposten/E24 meldte nylig at Statens sivilrettsforvaltning tilkjenner Berge Gerdt Larsen 50.000 kroner i oppreisning. Krav om erstatning for økonomisk tap avslås. Krav om erstatning for advokatutgifter avvises, heter det i et 19 siders vedtak fra Statens sivilrettsforvaltning fra begynnelsen av juni i år. Larsen har på sin side, ifølge E24, svart på avslaget fra juni i år med å stevne først Justisdepartementet og så Finansdepartementet.
