Medtech er en liten knøtt i det store helsebildet. I den årlige rapporten til analyseselskapet Menon Economics om helsenæringens verdi leser vi at denne næringen, det vil si de private aktørene i det norske helsevesenet, i fjor hadde en omsetning på 148 milliarder kroner. Av dette igjen sto helseindustrien, selskapene som utvikler og produserer helseprodukter for 43 prosent – eller 63 milliarder kroner. 2019-omsetningen til medtech-selskapene endte på åtte milliarder kroner.
Men det er medtech-selskapene som øker mest. I 2019 økte omsetningen med tolv prosent, og denne delen av helsenæringen har enda sterkere tro på det året vi nå er inne i. Ifølge Menon forventer aktørene en vekst på 22 prosent i 2020, langt mer enn prognosene for noen av de andre bransjene.
Medtech har ingenting med legemidler å gjøre eller produkter som brukes til å stille diagnoser – det handler helt og holdent om kombinasjonen medisin og teknologi. Alle medisinsk-tekniske produkter som skal forebygge eller behandle sykdommer og skader.
– Men vi har sluttet å bruke begrepet medtech, i stedet kaller vi det bare helseteknologi, sier Tarje Bjørgum. Han er leder for bærekraft og helse i Abelia, arbeidsgiverforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter. – Medtech forbinder vi gjerne med medisinsk-teknisk utstyr, men helseteknologi omfatter langt mer.
Du løser det ved å organisere annerledes, innføre nye forretningsmodeller og ta i bruk teknologi der det er mulig.Tarje Bjørgum, Abelia
Og Bjørgum løfter helseteknologi flere hakk opp i verdikjeden. – Norge har en enormt stor utfordring, vi skal skape et nytt næringsliv, hente nye eksportinntekter, og i det arbeidet ligger et stort potensial for teknologibedrifter som retter seg mot helse.
– Vi skal også fornye en offentlig sektor som har est ut til å bli en av de største i vår del av verden. Her må innbyggere og pasienter settes i sentrum, og vi løser ikke de utfordringene bare ved å løpe fortere, ved at sykepleierne hopper raskt omkring. Du løser det ved å organisere annerledes, innføre nye forretningsmodeller og ta i bruk teknologi der det er mulig.
Medisinske revolusjoner
– Men det er ingen offentlig oppgave?
– Nei, absolutt ikke, men samtidig må det offentlige være med på å sette opp rammene for utviklingen. Det offentlige kjenner behovene best, men løsningene er det bare næringslivet, innovasjonsaktørene, som må være med på å utforske, teste ut og generere.
Og da er det for Bjørgum svært spennende at Menon trekker frem helseindustrien som Norges mest gründerintensive næring. Tolv prosent av bedriftene innenfor denne industrien kan defineres som gründerbedrifter, det vil si en bedrift som ennå ikke har kommet igjennom kommersialiseringsfasen.
Medtech når ikke helt opp til dette tallet, men med en andel på åtte prosent med gründerbedrifter ligger tallet langt over norsk næringsliv under ett der denne andelen kun er på to prosent.
– Den er heller ikke bare den mest gründerintensive her hjemme, det er også den som kanskje vokser aller mest globalt med årlige veksttall på seks til syv prosent. Det er to viktige grunner til dette. Den ene er at de fleste land har behov for å fornye helsetjenestene sine, den andre er at det nå skjer medisinske revolusjoner som blir drevet frem av teknologi.
Pengene renner inn
– En annen viktig grunn til at man peker på helseteknologi som en ny næring, er at verdiskapningen pr. ansatt ligger skyhøyt over andre næringer. Men for å lykkes må man skape skalerbare løsninger som kan utnyttes utover Norges grenser. Gründerne må tenke verden fra dag én. Vi satser da også mye på helse som eksportprodukt, og da er det interessant å se at i internasjonale statsbesøk de siste årene er det gjerne tatt opp et helsespor. Vi har så mange spennende helseteknologiselskaper å vise til at det begynner å bli av samme interesse som laks, olje og gass, fortsetter Bjørgum.
Gründerne må tenke verden fra dag én.Tarje Bjørgum, Abelia
Pengene sitter da også løst i investorenes jakt på å finne den neste gullbilletten. Her må vi helt tilbake til 2017 i Menons rapport, men i dette året hentet syv prosent av selskapene i helseindustrien inn ny egenkapital. Dette var en dobbelt så høy andel som i olje- og gassnæringen og syv ganger mer enn i IKT-næringen.
De langt mer aktuelle 2019-tallene viser at bedriftene i den norske helseindustrien hentet inn 520 millioner kroner gjennom emisjoner i 2019. Og her er det medtech – eller helseteknologi – som regjerer. Bedriftene under denne paraplyen sto for hele 37 prosent av denne kapitalen – til sammen 190 millioner kroner.
For de aller ferskeste selskapene – for gründerbedriftene – er Innovasjon Norge også en svært viktig partner. Vi presenterer på de neste sidene en hel håndfull selskaper, og alle disse har allerede skaffet seg støtte fra Innovasjon Norge eller er inne i prosessen.
– Spørsmålet er om det er bra eller dårlig. Ingen selskaper kan leve utelukkende på penger fra Innovasjon Norge, da har de ikke livets rett. Men samtidig ser vi at Innovasjon Norge også spiller en viktig rolle for å etablere innovative partnerskap, for å koble aktører sammen. Det finnes behov i helsetjenesten, og det finnes tilgjengelig teknologi. Ofte må man bare hjelpe til for å få aktørene til å samarbeide, sier Bjørgum.
Må flyte sammen
Kunstig intelligens og bildegjenkjenning er på full fart inn i helsevesenet. Man kan sende en liten nanokule gjennom kroppen for å behandle der det er behov for det. – Det er litt science fiction, men det er faktisk dette som skjer, fortsetter Bjørgum. – Det omfatter alle profesjonsområdene innenfor helse, inkludert måten å levere tjenestene på. Leger skal behandle, de skal ikke bruke 40 prosent av tiden sin på å rapportere. Mye av utviklingen innenfor helseteknologi kommer inn for å avlaste slik at medisinsk personell kan bruke tiden sin på det som de gjør best.
Det er imidlertid også flere utfordringer. En av de viktigste er å skape et rammeverk som gjør at løsningene, tjenestene og produktene snakker sammen. Det er et velkjent problem i helse-Norge at IT-løsningene til leger og sykehus på tvers av kommune- og fylkesgrenser ikke kan kommunisere med hverandre eller dele informasjon.
– Dette har de fått til i finansbransjen med EUs betalingsdirektiv PSD2, der det ligger definisjoner på hvordan data skal flyte sammen. Hvis du har startet et helseteknologiselskap, må det legges til rette for at data kan flyte, at dataene skal være tilgjengelige på tvers av løsninger og journaler. Det har de fått til på finans, og folk er ikke mer redde for pengene sine enn for helsen, derfor bør det settes rammer for hvordan data skal flyte også innenfor helse, avslutter Bjørgum.
På de neste sidene presenterer Kapital flere spennende selskaper med både lang og kort historie på det norske helseteknologikartet.
