Superinvestorenes ukjente hjelper

At han har lykkes over så lang tid tror megleren selv delvis skyldes at han gikk den tøffeste skolen – med kunder som satser egne penger. De som skjeller ut megleren om noe går galt. Og samtidig er rause med ros og anbefalinger i sitt eget nettverk når ting går godt.

– Å beholde roen tror jeg er en forutsetning for å orke å holde på så lenge i denne bransjen. Det oppstår stadig situasjoner som gjør at man kan bli stresset eller oppjaget. Evnen til å bevare roen har jeg i andre sammenhenger også, og den er nok avgjørende for at jeg fortsatt trives i hva mange vil kalle en stressende hverdag, forteller Wessel, meglersjef for renter og aksjer i nisjemeglerhuset Fearnley Securities. For første gang har meglerveteranen latt seg overtale til å gi et intervju, utover noen svært korte kommentarer i konkrete saker. Det tok et par døgn før han tvilte seg frem til et ja. Og nå sitter Kapital i styrerommet i 7. etasje på Grev Wedels Plass 9 og tar inn panoramautsikten over Oslo sentrum øst og Ekeberg.

– På begynnelsen av 1990-tallet, før mobiltelefonen ble vanlig, handlet jeg mye rentederivater i London med krevende kunder som forlangte tett oppfølging. Den gangen syklet jeg til jobben, og før jeg tok fatt på veien opp til Nordstrand, fylte jeg opp lommene med kronestykker. Grunnen var at jeg måtte stoppe ved nesten alle telefonkiosker underveis for å ringe kunder og børsen i London for oppdateringer om hvordan verden så ut, smiler 52-åringen.

– Ikke mange fra din generasjon megler fortsatt?

– Nei, de fleste andre har hatt vett på å gå videre. Men jeg trives veldig godt med å være megler. Du treffer veldig mange interessante mennesker, du sitter ved et meglerbord med mye dynamikk og har aldri en kjedelig dag på jobben. Etter å ha vært på mer enn 5.000 morgenmøter skulle en tro man kunne bli lei, men nei … ikke jeg.

– Hvor lenge kan du holde det gående?

– Da jeg begynte, var det utenkelig at det fantes meglere over 40 år. Men når du er 20, så tenker du kanskje at folk på 30 er gamle? Jeg kan fortsette så lenge jeg orker å holde trykket oppe, leverer gode resultater og er en bidragsyter i systemet. Og jeg opplever at det kan vare en stund til. En periode var folk opptatt av å førtidspensjonere seg, man trodde det var lykken i livet, men jeg tror det er noe av det verste som kan skje, å bli sittende hjemme i sofaen, sier Wessel, som fikk en ufrivillig smakebit på hjemmeliv før påske.

Førstesiden i Finansavisen

Hverdagen begynner i Husebyveien på Smestad i 06-tiden med kaffe, frokost og Finansavisen. En bolig han for øvrig kjøpte av sin kunde og venn, finansmannen Tore Aksel Voldberg, for 18 år siden for 15 millioner kroner. I slutten av mars opplevde Wessel, som vanligvis unngår oppmerksomhet om egen person, noe uvanlig: Han så seg selv på førstesiden av ovenfor nevnte avis. “Fearnley sparket ut sjefer etter maktkamp”, lød tittelen på historien som fortalte at Wessel – kurtasjekonge og gullkalv i meglerhuset – samt corporatesjef Rikard Vabo var blitt coronapermittert på to dagers varsel. Det ble imidlertid en kort permitteringsperiode. Da styret fikk satt seg inn i saken, ble Wessel og Vabo gjeninnsatt, og mannen som satte dem på gaten, Fearnley Securities-sjef Marius Halvorsen, “skilte lag med styret” og pakket sakene sine etter fem år.

– I sånne virksomheter som vår er det mange sterke personligheter, og at det dukker opp konflikter har jeg opplevd før og kommer sikkert til å oppleve igjen, sier Wessel og legger til:

– Dette har vi lagt bak oss. Styret har tatt sine valg, og nå er det viktig for oss å se fremover, skape ro i organisasjonen og fokusere på våre arbeidsoppgaver – og ikke det som mediene liker å skrive om.

– Ut fra hva du uttalte til Finansavisen virket du trygg på at du skulle komme tilbake på jobben raskt?

– En slik situasjon er krevende rent juridisk. Det er upløyd mark i vår bransje, der det ikke har vært gjort permitteringer i nevneverdig grad siden 1980-tallet. Så det er ikke “rett frem” å håndtere, hverken for bedriften eller de ansatte det gjelder. Men jeg var trygg på min personlige situasjon og min egen kompetanse. Ganske tidlig fikk jeg også endel henvendelser fra potensielle arbeidsgivere, så jeg opplevde situasjonen som håndterbar. Samtidig følte jeg også at jeg hadde mye ugjort i Fearnley Securities, og jeg trives veldig godt her, så det stod høyt på min agenda å komme tilbake.

– Hva gjorde du mens du var ute?

– Det ble mye tur med bikkja, og hagen har vel aldri sett så fin ut så tidlig på sesongen noen gang. Men følelsesmessig var det en berg- og dalbane, vedgår han.

Tøffe tak i bransjen

Lock down, børsras og ikke minst oljepris ned mot null har ført til vanskelige tider i meglerhusene, særlig på corporate, der oppdragsmengden har tørket inn. Ifølge Finansavisen ryktes det om permitteringer i Arctic Securities, og Sparebank 1 Markets har allerede tatt brede lønnskutt. Lignende grep er på vei hos Fearnley Securities, har samme avis skrevet. Meglerhuset fikk et resultat før skatt på 13,2 millioner kroner i 2018, ned fra 55,2 millioner kroner året før. Driftsinntektene falt fra 332 millioner i 2017 til 252 millioner kroner i 2018.

– Fearnley Securities har hatt varierende resultater de senere årene. Det skyldes et veldig volatilt marked, spesielt innenfor offshore, men det er noe vi har tatt tak i, og de senere årene har vi endret vår industrilinje mer i retning av fisk og fornybar industri, og det begynner å kaste av seg nå.

– Det er en helt annen interesse for Fearnleys spesialområder, offshore og shipping, nå enn for 3–5 år siden. Hvordan skal dere klare dere når investorene skyr alt som flyter?

– La oss skille på det som flyter; shipping har stor variasjon med segmenter som har ulike aspekter, og der oppfatter jeg at interessen er god. Mens vår andre historiske gren, offshore, har i de siste årene vært ekstremt krevende. Men vi forandrer oss med våre kunder. De som før for eksempel var oljeselskaper, er nå blitt energiselskaper og etterspør andre typer tjenester. Den utviklingen ønsker vi å være med på, hele Astrup Fearnley-systemet står foran en transformasjon, sier Wessel.

Astrup Fearnley leverer analyse-, meglings- og rådgivningstjenester, primært rettet mot maritime næringer som shipping, oljeservice og energi. Gruppen, som nylig feiret 150 år, omfatter selskaper med rundt 350 ansatte fordelt på 13 kontorer i ti land. Rundt halvparten arbeider i Oslo. I 2013 gav eier Hans Rasmus Astrup, som er mest kjent for sin kunstinteresse og Astrup Fearnley Museet, bort mesteparten av alt han har bygget opp, skipsmeglervirksomheten inkludert, til stiftelsen som bærer hans navn.

Oppkalt etter sjøhelt

At det ble aksjer og meglerbord på Peter Wessel var nokså tilfeldig, men at han skulle velge maritime Fearnley når han først var kommet i posisjon som erfaren megler, innebar nok mindre grad av slump. Både hans far og farfar var sjømenn, og han vokste dessuten opp med meglerhuset ettersom hans mor jobbet som sekretær i Fearnley i 20 år. Senere tok Wessel befalsskole i Marinen og gjorde tjeneste på ubåt. I tillegg bærer han samme navn som en norsk, militær sjøhelt og er direkte etterkommer etter en av Tordenskiolds mange brødre.

Historie finner man også hos Wessels første arbeidsgiver – Oslo Securities, der Wessel begynte rett fra BI i 1992 som junior obligasjonsmegler. Her jobbet han sammen med kjente navn som Øystein Stray Spetalen, Bengt Almgren (fallert og konkursrammet finansmann), Reidar Fougner (eks-meglertopp og investor), Harald Dahl (investor og gründer) og Hans Arne Lorange (corporate medarbeider i Clarksson).

– Oslo Securities var en støpeskje for mange personligheter, flere kjente navn i finans var innom på aksjebordet der, før meglerhuset ble lagt ned. En av mine første kunder fra den tiden er Jan Haudemann Andersen, som jeg jobbet for i et par år fra 2007 til 2009. Han er fortsatt min kunde i dag, dog i betydelig mindre grad enn før, fordi vi i dag driver i forskjellige segmenter.

– Haudemann Andersen er for tiden en av Norges aller mest suksessrike investorer, hva lærte du hos ham?

– Mye. I tillegg forstod jeg at å drive et familiekontor og å investere penger som privat investor er ekstremt krevende. Det er kontinuerlig med informasjon som du må ta stilling til hele tiden. Det er utfordrende å jobbe for første generasjon, de som har skapt formuen sin selv. For dem er det vanskelig å slippe taket. Å skape en formue på børs krever noen helt unike egenskaper, det er ikke bare å sette bort dette til andre mennesker, sier Wessel.

Før perioden i Haudemanns investeringsselskap Datum var Wessel ti år i svenske Enskilda, etter hvert som meglersjef. Fra 2009 til 2012 var han global aksjesjef i Swedbank First Securities.

Jan Petter Sissener var sjefen til Wessel for 18 år siden i Enskilda, og nå er Wessel forvalterens kundekontakt i Fearnley Securities.

– Wessel er en godt over middels flink megler og god analytisk. Dessuten er han 100 prosent hel ved, og i denne bransjen er det ikke alle man kan si det om, forklarer Sissener, som har over 40 års erfaring fra verdipapirmarkedet. Samme sted var Wessel kollega med Mads Syversen:

– En meget behagelig megler med et bredt nettverk, lyder Arctic Securities-toppens beskrivelse. 

Investor Torstein Tvenge supplerer:

– Peter er en bra mann og en seriøst arbeidende megler. Vi hadde mye med hverandre å gjøre før, og jeg vet at han er like seriøs i dag som han var tidligere, sier investoren.

Ikke “Exit”-liv

Kundeporteføljen med fargerike turbo-investorer var årsaken til at Wessels meglerkarriere skjøt fart på 1990-tallet. Det var en tid hvor finansmarkedet var mindre institusjonalisert og mer drevet av sultne, private investorer. Men én ting er å være en av gutta, sent og tidlig, noe annet er å kunne levere service, innsats, oppfølging og kunnskap som ekstreme tradere krever – og beholde integriteten underveis.

– Kunden må aldri være i tvil om at du til enhver tid gjør det som er det beste for dem. Det er et stort tillitsforhold som må etableres gjennom tid, forklarer Wessel og legger til:

– Jeg har brukt mange år på å etablere et navn i meglerbransjen. Man skal ikke trå mange ganger feil før man mister den tilliten man har opparbeidet seg.

– Din største nedtur som megler?

– Det er få steder hvor anledningen til å føle seg dum er så fremtredende som i aksjemarkedet, og tilbakemeldingen er både brutal og umiddelbar. Om det skyldes selektiv hukommelse, flaks eller dyktighet er jeg usikker på, men oppturene er klart flere enn nedturene når jeg ser tilbake. Når det er sagt, bruker jeg liten tid på å dvele ved tidligere transaksjoner. Det er jakten på den neste dealen som er drivkraften.

– Har du utelukkende venner fra finansmiljøet?

– Ikke utelukkende, men mange av de jeg omgås er folk jeg på en eller annen måte har eller har hatt med å gjøre gjennom jobben. Det blir lange arbeidsdager, samtidig har vi opp gjennom årene gjort mye moro sammen, så jobb og vennskap flyter litt over i hverandre, sier Wessel, som påpeker at det blir mye mindre sosial aktivitet nå enn før.

– Hvorfor?

– Meglerbransjen har justert seg, og det har blitt strengere reguleringer på endel sånne ting. Pluss: De profilerte investorene som dominerte markedet før har også blitt eldre og har kanskje ikke lenger det samme behovet for å gå ut, sier Wessel.

– Utenfor finans finnes det mange stereotyper om aksjemeglere. Har yrkesgruppen et omdømmeproblem?

– Vi har nok en periode hatt en omdømmeutfordring, men jeg tror heller ikke det er nevneverdig mange som bryr seg noe særlig om det. Fordi de vi jobber med, og som er viktige for oss, forstår hvilken jobb vi gjør. Jeg tror derfor ikke det er mange som har brukt særlig mye energi på å forklare omverdenen at vi utfører en seriøs og krevende jobb, og ikke bare går på fest.

– Du ligger ikke våken om natten nå som andre sesong av “Exit” spilles inn?

– Nei, jeg tror ikke det er mange som jobber i meglerbransjen som kjenner seg igjen i den TV-serien der. For all del, det er en underholdende serie, der ting er satt helt ekstremt på spissen. Når all idioti som har skjedd de siste 30 årene blir spilt ut som om det skjedde innenfor en tre ukers periode, så blir det jo … jeg tror for øvrig man kunne oppnådd det samme om man hadde gjort samme grep for eksempel med revisorbransjen.

Nøkkelrolle for finansbransjen

Ifølge sjefen i Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) jobber rundt 400 personer i Norge som det omverdenen kaller “aksjemeglere”.

– Internt i bransjen legger vi ikke særlig trykk på “meglere” lenger, fordi rollen har blitt mye mer enn kjøp og salg. I dag er aksjesales, som vi kaller det, en kompetansetung rolle der man skal kommunisere konsist med krevende investorer som har lite tid, sier Sindre Støer, sjef i VPFF. Det er mer enn ti år siden meglerne ble omskolert til sales, og de siste årene har det ikke vært noen stor nedgang i antallet som jobber i disse rollene.

– Hva skal til for å bli ansatt som megler hos deg, Wessel?

– Ofte etterlyser jeg det jeg selv ikke hadde som nyutdannet, nemlig en genuin interesse for det vi faktisk holder på med. Fra midten på 1990-tallet og frem til finanskrisen var den store utfordringen å få jobben, nå er det kanskje vanskelig å beholde jobben. Før var terskelen for å lykkes som megler mye lavere. Kom du inn i et system, var det masse kunder, mye aktivitet og god kurtasje. Alle fikk det til – i en eller annen variant. Nå er perioden hvor man skal etablere relasjoner og komme seg i posisjon blitt veldig mye lenger. Du må faktisk gidde å holde på i noen år – uten å føle at du lykkes. Det betyr at man nå må være veldig mye mer interessert i selve jobben, mye mer enn å tenke at dette er en lett måte å tjene penger på.

– Du har selv figurert på meglertoppen med millioninntekter når avisene har presentert ligningen. Hva har du brukt alle pengene på?

– He he, ja, si det. Det har gått endel i fast eiendom. Jeg bor godt og har et hyggelig sted på fjellet. Mange tenker at det er dyrt å ha småbarn, men den virkelige kostnaden kommer når alle tre bestemmer seg for å studere i utlandet, ler han og fortsetter:

– Gullalderen for aksjemeglere var fra etter Asia-krisen til finanskrisen i 2008. Men de som i størst grad har blitt rike på å megle aksjer, er jo de som har vært eiere av de meglerhusene de har jobbet i. Har du vært tidlig inne som eier i Pareto, ABG eller Arctic, så har det vært en reise som har skapt verdier på en helt annen måte enn for lønnstagere i slike systemer.

– Har penger vært en drivkraft for deg?

– Nei, men det er et mål på om du lykkes eller ei. Tidspunktet for bonusutbetalingen – eller Vårens vakreste eventyr, som det også kalles – skulle man jo tro var den lykkeligste dagen i året for alle meglere. I stedet er det ofte dagen hvor frustrasjonsnivået er høyt og det foregår mye diskusjoner internt. Forventningene er alltid høyere enn realitetene. Er man ikke misfornøyd med det absolutte nivået, så er man misfornøyd med det relative nivået. Det er en kunst å få det til å gå opp, sier meglersjefen.

Kurtsjekonge er lik sjef

– Du er sjef på meglerbordet, men hvordan leder man aksjemeglere?

– Jeg er glad i begrepet frihet under ansvar og lite detaljstyring i det daglige. Men i megleryrket er resultatene veldig målbare. Hver dag ser jeg, hvis jeg vil, hva hver enkelt megler har hatt i inntekter. Jeg er ikke opptatt av å måle fra dag til dag, men på månedsbasis er det greit å vite hva som foregår.

Historisk har den som har dratt inn mest kurtasje vært meglersjef. Det er sjelden en god forutsetning for å bli en god leder, ofte snarere tvert imot, ifølge Wessel.

– I Norge har vi et mer avslappet forhold til autoriteter enn i andre nordiske land, og spesielt gjelder det blant meglere. Så man må fortjene den respekten man må ha som sjef. Det tror jeg man får ved å være med på å generere verdier, gjøre kurtasje og selvfølgelig være på helt høyden faglig til enhver tid. Ellers er det som en løveflokk som bare venter på å ta deg, smiler han.

– Hvordan honoreres en meglersjef?

– Det er forskjellig fra meglerhus til meglerhus. Som regel er det en kombinasjon av hva du tjener selv og hva du klarer å få dine kolleger til å levere. Får du 30 stk. til å levere ti prosent mer, er det selvfølgelig mer verdifullt enn hva én person kan bidra med. Mye dreier seg om å gå foran med et godt eksempel med arbeidsmoral, leveranser og innsatsvilje. Man må leve som man preker.

Risikoavers

Selv om Wessel i perioder har vært fristet til å bli investor, har frykten for å gå på tap bidratt til å holde ham tilbake.

– For å lykkes som investor må man ha en egen evne til å ta risiko, og forstå når den risikoen skal tas. Det skiller investorene fra oss meglere: Du trenger ikke være risikovillig for å være en god megler, sier han.

– Hvordan føles det når kundene dine taper penger?

– Det oppleves selvfølgelig aldri bra, men det er en annen opplevelse å snakke med folk som taper egne penger, enn institusjoner som forvalter kall det gjerne “andre folks penger”. Sistnevnte gruppe liker heller ikke å tape penger, men tar det ikke personlig. Private kunder derimot forteller deg akkurat hva de mener hvis det går gærent og hvor skapet skal stå.

– Hvordan har et kvart århundre på børsen påvirket deg?

– Jeg stiller kritiske spørsmål til mye av det jeg hører og leser. Jeg synes mye av det man kaller sunt bondevett har forsvunnet ut. Folk tar jo alt de blir presentert for som god fisk i enhver sammenheng, så jeg blir sikkert oppfattet som skeptiker i mange sammenhenger. Det har sikkert sammenheng med at jeg gjennom 25 år på børsen har blitt presentert for mange selskaper som på papiret ser veldig bra ut.