Bobler fra England stiger frem

Klima og kjøpekraft

Årsaken til den stigende anerkjennelsen er todelt. Økende interesse og kjøpekraft for musserende vin, sammen med klimaendringene, som i motsetning til de fleste andre vinproduserende regioner har hatt en positiv effekt i England. Gjennomsnittstemperaturen i Sør-England ligger nå på det nivået Champagne hadde for 30–40 år siden. Temperaturstigningen på +0,28 grader hvert tiår siden 60-tallet har gitt druene opptil 100 dager lengre vekstsesong, og dermed beholder de i større grad den syrlighet som er nødvendig for å lage musserende av god kvalitet.

Tross varmere klima er fortsatt ikke vinproduksjon i England en dans på roser.

– Selv om klimaet er varmere, er det risikosport å drive med drueproduksjon i England. Vi er ikke kvitt kraftig regn, hagl og værsystemer som kan ødelegge årets avling på minutter, sier  vinmakeren Charlie Holland hos Gusbourne.

Historisk kan man gå langt tilbake for finne de første sporene av vinproduksjon. Romerne bragte med seg vindruer til England da de erobret og styrte landet mellom 43 og 410 e.Kr. Etter  at romerne forlot øyriket, opprettholdt munker produksjon av altervin ved de ulike klostrene. Men kvaliteten var nok langt unna det man ville forvente i dag. Spede forsøk etter 2. verdenskrig førte heller ikke frem, men det var starten på noe.

Den moderne historien

17. august 1950 kunne man i avisen Daily Mirror, under tittelen “A bottle of Maidstone”, lese om de første antydningene til en kommersiell produksjon. Pionerer som Edward Hyams og Raymond Barrington Brock blir løftet frem med utsagnet “Kanskje du allerede om ti års tid vil løfte et glass musserende canterbury til ære for mennene som gjorde en engelsk vinindustri mulig.”

Slik gikk det ikke, og man måtte vente helt til  årene 1966 og 1967 før de første kommersielle produsentene kom på banen. Nigel Godden fra Somerset (1966) og Graham Barrett fra Felsted Vineyard i Essex (1967) satset begge på den tyske Müller Thurgau-druen og den hardføre hybriden Seyval Blanc. Godden eller Felsteds viner klarte derimot heller ikke å oppnå ønsket kvalitet eller den kommersielle interessen som skulle til for å overleve som vinprodusent.

Hovedutfordringen var nok en gang det høyst varierende engelske klimaet og hva markedet ville betale for vinene. Druene ble ikke modne nok, fikk sykdommer eller rett og slett haglet og regnet bort. Klimaet gjorde det nesten umulig å levere kvalitetsvin år etter år. Den samtidige veksten i øl og sider industrien førte til slutt at alle forsøk på kommersiell vinproduksjon ble skrinlagt frem til 80- og 90-tallet.

3 produsenter skiller seg ut

I dag er i all hovedsak tre produsenter som er toneangivende. NyeTimber, Gusborne og Ridgeview. De leder an de rundt 164 ulike vinprodusenter som til sammen råder over 3.579 hektar vinmarker med en totalproduksjon på 13 millioner flasker. Tross den tilsynelatende magre produksjonen har veksten vært eksepsjonell. De siste ti årene alene har vinmarksarealet i England blitt utvidet med hele 194 prosent, men eksporttallene er fortsatt forholdsvis lave. Over 70 % av produksjonen er musserende, men bare 8 % eksporteres til nærmere 40 land. USA er det største markedet ved siden av Canada og Sverige, mens Norge har utvilsomt det største utvalget.  Hele 51 varianter er nå tilgjengelig via polets nettsider, og interessen har økt voldsomt de siste årene. For bare ni år siden var engelsk musserende for en kuriositet å regne. Det totale salget var i 2011 bare 38 flasker, mot hele 19.004 flasker i 2019. Den største aktøren er  utvilsomt Nyetimber med  hele 7.900 liter solgt i 2019 – opp 16 prosent fra 2018.

– Økningen for engelsk vin har fortsatt, og med flere lanseringer i basis-/partiutvalget og stadig mer oppmerksomhet rundt britisk vin er det grunn til å tro at utviklingen vil fortsette i 2020, mener kategorisjef Trond Erling Pettersen hos Vinmonopolet.

Nyetimber

Nyetimber i West Sussex ble overtatt av det amerikanske ekteparet Sam og Stuart Moss i 1988. Den historiske eiendommen har aner tilbake til 1086 og ble omtalt som Nimbreha i boken Domesday Book, som var den tids skatteoversikt. Siden ekteparet hadde konkludert med at jordsmonnet var likt det du finner i mer berømte Champagne, plantet de, som de første, både Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Første årgangen ble lansert i 1992, og de var lenge pionérer i bransjen frem til nederlenderen Eric Hereema tok over gården i 2006.

Fra skip til vin

Eric Hereema var født inn i en bemidlet rederfamilie, men solgte sin andel av familiebedriften for å satse fullt ut på vin. Med over 100 millioner pund i formue bestemte han seg for å utvikle Nyetimber til å bli det som nå har blitt et av prestisjemerkene i England. Enorme investeringer har blitt gjort, og Hereema har utvidet vinmarkene til hele 280 hektar. Det store vendepunktet kom i 2007 da ønologene Cherie Spriggs og Brad Greatrix kom på banen. Med sin ekspertise fra vinproduksjon verden over har de hevet kvaliteten og gjort vinen mer presis fra år til år.

Den andre bølgen

I det som kalles den andre bølgen av produsenter så Gusbourne dagens lys så sent som i 2001. Gusbourne holder til i nærheten av Appledore i Kent og ble startet av den sørafrikanske kirurgen Andrew Weeber. Weeber hadde i flere år vurdert å involvere seg i vinproduksjon, og etter et besøk hos datteren, som bodde i området, gjorde han alvor av ideen. Valget falt på den 143 hektar store eiendommen fra 1410 som ofte omtales som “Englands hage”. Hovedvekten av vinmarkene ligger i Kent, hvor jordsmonnet er preget av leire og sand. Lenger vest i Sussex har de vinmarker som domineres av flint, kalk og sand. Ved å blande druene fra disse to har Gusborne og vinmaker Charlie Holland oppnådd å skape mer fyldige, delikate viner med markant syrestruktur. Gusborne har en klar filosofi om å la vinene ligge lenger på lager, gjerne opp mot 3 år eller lenger, før de slippes på markedet.

– Vi har som målsetting å lage mer årgangsvin i fremtiden, og ikke nødvendigvis bli blant de største, bare blant de beste, sa vinmaker Charlie Holland til Kapital nylig.

Langsiktige mål

Ridgeview er en annen av Storbritannias kvalitetsprodusenter som satte seg langsiktige mål da Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier ble plantet i Sussex i 1994. Mike og Chris Roberts spesialiserte seg nettopp på de klassiske druene fra Champagne for å nå den høyeste kvalitet på sine flaskefermenterte musserende viner. Satsingen har båret frukter, og nå er vinhuset hoffleverandør til den britiske kongefamilien. Deres vinmark på Windsor Castle utenfor London blir holdt i hevd av familien. Ridgeview holder også i varemerket Merret, en hyllest til Christopher Merret, mannen som i 1662 fikk dokumentert prosessen for å lage tradisjonelle musserende viner til Royal Society i London, 30 år før teknikken ble dokumentert i Champagne.

Målestokken Champagne

Selv om den årlige produksjonen av engelsk musserende nå nærmer seg 13 millioner flasker, har produsentene større planer og vil innen 2040 øke produksjonen til 40 millioner flasker. Men selv etter denne økningen vil de fortsatt være småprodusenter å regne i forhold til Champagne med sine 450 millioner flasker årlig. Champagne er og vil fortsatt være målestokken for musserende vin i lang tid. I Norge fortsetter salgstallene å stige, og både omtaler og tilfanget av produkter økte fra 2017 til 2018.

Bedre enn “fasiten” fra Champagne?

Det er fascinerende å oppleve erfarne smakere vurdere og bedømme engelsk musserende bedre enn “fasiten” fra Champagne. Mye kan skyldes at det faktisk ikke er en nedre grense på kvalitet på smak i Champagne. Mange av merkevarene som selges som champagne oppfattes ikke som kvalitetsvin når musserende vin England, Tyskland, Østerrike og til med fra Sør-Afrika blir satt på smakebordet.

Når “fienden” kjøper vinmarker

Fascinerende blir det når det kjente champagnehuset Pommery inngikk samarbeid med engelske Hattingley med å lage bobler av druer dyrket i Hants med Louis Pommery England på etiketten. Champagne Pommery har samtidig kjøpt 40 ha i Pinglestone i Alresford. I 2017 ble det kjent at champagnehuset Taittinger kjøper land og planter sine første vinstokker i Kent. Første flaske vil etter alt å dømme komme på markedet i 2023. Det hersker ingen tvil om at man skal høre mye fra England i fremtiden.

Smakerommet

Varenr: 6244401
Ridgeview Fitzrovia Rosé Brut
Lakserosa farge. Små bobler. Rød frukt, svak bringebær og sitrus på duft og smak. Fruktdrevet anslag med balansert syrlighet og utviklet aromabilde.
Passer til: Skalldyr, aperitiff. Pris:401,30 kr (bestilling)
Poeng: 87 Importør: Terroir

Varenr: 4876701
Ridgeview Blanc de Noirs Brut 2013
Lys gulgrønn farge. Små bobler. Toast, røde eple og mineraler på duft og smak. Rik syrlig og fruktdrevet vin med smak av bakverk i ettersmaken. Server i store glass.
Passer til: Fisk, skalldyr. Pris: 606,80 kr (tillegg)
Poeng: 90 Importør: Terroir

Varenr: 8340301
Gusbourne Rosé 2014
Lakserosa farge. Små bobler. Rødt eple, sitrus på duft og smak. Flott syrlighet og lang ettersmak. Server i store glass.
Passer til: Fisk, skalldyr. Pris: 419,90 kr (bestilling)
Poeng: 89 Importør: Strøm

Varenr: 11756101
Gusbourne Blanc de Blancs 2015
Middels gul farge. Små bobler. Grønt eple, sitrus og mineraler på duft og smak. Sublim, fruktdrevet med lang ettersmak. Konsentrert stil.
Passer til: Fisk, skalldyr, aperitiff, ost. Pris: 400,– kr (basis)
Poeng: 88 Importør: Strøm

Varenr: 7345101
Nyetimber Classic Cuvee
Lys grønngul farge. Fruktig, eple, sitrus og kalkholdig på duft. Små bobler. Markert syrlighet og god fruktkonsentrasjon.
Passer til: Fisk, skalldyr, aperitiff. Pris:399,90 kr (basis)
Poeng: 88 Importør: Winning Brands

Varenr: 7344901
 Nyetimber Rosé
Lys lakserosa farge. Små bobler. Fruktig aromabilde med jordbær, mineraler og sitrus. Rik konsentrert med balansert syrlighet og god lengde.
Passer til: Skalldyr, aperitiff. Pris: 399,90 kr (basis)
Poeng: 88 Importør: Winning Brands