Kapital

Det er ikke bare i økonomisk øyemed at opplysninger om nordmenn samles inn. Også i kampen mot kriminalitet, innhentes det informasjon. Den teknologiske utviklingen har gitt lovens lange arm enda lengre armer, uante muligheter og bredere fullmakter til overvåkning.

Annonse

Norsk politi har 20 søkbare politiregistre, hvor opplysninger om alt fra straffedømte til potensielt kriminelle og barn på skråplan samles inn. At politiet logger informasjon om hvilke straffbare forhold som kriminelle er dømt for, er neppe noen overraskelse. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at også nettverket rundt disse personene kan kartlegges. Selv om deres familie, venner og kolleger er lovlydige borgere, kan også de havne i politiets registre. Også personer som har blitt eller hvor det er sannsynlig at kan bli utsatt for lovbrudd, kan politiet samle inn opplysninger om. Politiet forteller deg ikke uoppfordret at disse opplysningene lagres om deg, men du kan be om innsyn på politiets nettside.

Under følger en oversikt over hva de norske politiregistrene inneholder.

DNA-registeret

– Rask oppklaring har også en forebyggende effekt – både individuelt- og allmennpreventivt. Vigleik Antun i Kripos

Det er Kripos som er behandlingsansvarlig for brorparten av politiregistrene.

– Politiet har en rekke ulike registre, og disse har ulike formål og dekker ulike behov, oppsummerer assisterende sjef Vigleik Antun i Kripos.

– Samlet sett gir dette politiet relativt god oversikt over steder, personer og miljøer. Slik informasjon brukes både strategisk og operativt både forebyggende og reaktivt, fortsetter Antun.

Han trekker frem at de kjente biometriregistrene, som DNA-, fingeravtrykk- og fotregisteret, er viktige for å kunne identifisere personer, knytte sammen saker og personer til et åsted og dermed være med på å oppklare saker.

– Rask oppklaring har også en forebyggende effekt – både individuelt- og allmennpreventivt. I tillegg vil en rask oppklaring også innebære at kriminelle hindres fra å begå ny kriminalitet ved at vedkommende er i fengsel, sier Antun.

Alle straffedømte registreres nå i DNA-registeret. Uavhengig av om du dømt til forvaring, ubetinget fengsel (inkludert deldom), ungdomsstraff eller samfunnsstraff skal det registreres, ifølge politiets retningslinjer.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gratis i uken eller bli fullt medlem fra 169,- måneden.

Prøv gratis Bli medlem Logg inn