Fondskirkegården

“Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning,” er et mantra som gjentas i fondsforvalternes kommunikasjon til kundene. Likevel er det liten tvil om at historikk er av stor betydning når de selger fond til kunder. Den promoteres i rapporter og på nettsider, ligger til grunn når “stjerneforvaltere” løftes frem og benyttes til å forsvare at aktivt forvaltede fond har høyere kostnader enn passivt forvaltede indeksfond.

Det mange ikke tenker over, er at historikken kan være mangelfull. Det er lett å se seg blind på det som faktisk vises frem, og glemme det som ikke vises. For hva skjer dersom man rett og slett legger ned fondene med svakest historikk? Forbrukerrådet har tidligere sammenlignet dette med å fjerne de dårligste karakterene, for så å skryte av vitnemålet.

Statistikk Kapital har fått fra finansselskapet Morningstar, viser at 64 norske fond av ulike årsaker har forsvunnet fra markedet fra inngangen til 2017 og frem til i dag. Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier følgende til Kapital om hvorfor fond forsvinner:

– Hovedgrunnen er dårligere status. Det kan selvfølgelig være unntak, som at en sentral person i fondet kaster inn håndkleet, men gjennomgående er det fordi fondet har dårligere resultater og at kapital tas ut av fondet, sier finansnestoren.

Svak avkastning

Årene vi har tatt for oss har ikke vært uten turbulens. En global pandemi og et krigsutbrudd er blant de “sorte svanene” som har inntruffet i perioden, men til tross for de negative effektene dette har hatt i finansmarkedet, har børsene steget kraftig. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp rundt 70 prosent i perioden, og har i snitt lagt på seg nærmere 14 prosent de fem foregående årene. 

For fondene som har forsvunnet – riktignok ikke alle aksjefond – er imidlertid tallene langt svakere. Statistikken viser at de i snitt har levert en årlig medianavkastning på fem prosent fra de ble startet opp til de ble lagt ned. Ser man på de siste tre årene, er medianen så lav som 3,5 prosent, og tilsynelatende har det gått i utforbakke – gjennomgående har utviklingen vært spesielt svak i perioden rett før nedleggelse. I fondenes siste halve leveår gikk ett av fire fond i minus, hvilket kan ha ført til at kundene fikk kalde føtter.

– De som styrer fondet lever på kapitalen som er innskutt, såkalt assets under management. Når pengene forsvinner ut, blir det mindre kapital og mindre inntekter, og da blir det vanskeligere å få kostnadsdekning for fondet. Så forsøker man å finne et alternativ, for eksempel å slå seg sammen med et bedre fond, ofte innen samme fondsfamilie, sier Johnsen.

“Sminket” historikk

Det finnes et vell av både gode og mindre gode forklaringer – og unnskyldninger – på hvorfor fondene er lagt ned. Men én årsak kan være at selskapene som tilbyr fond har incentiver til å “sminke” sin egen avkastningshistorikk. Det er dette som skjer dersom selskapene sparer på suksesshistoriene og lar fiaskoene forsvinne i glemmeboken.

– Når vi har utarbeidet rapporter om fond, har vi sett at det gjerne var fond som ikke presterte noe særlig som ble avviklet. Man kan jo si at hvis fondene ikke presterer, så er det like greit at de blir avviklet. Men jeg tror også at dette er noe selskapene tenker på når de skal vise sine egne prestasjoner til kundene, og da kan disse fondene være til sjenanse, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til Kapital.

Han er ikke overrasket over Kapitals funn.

– Når selskapene skal snakke om prestasjonene til sin fondsportefølje, da er det ønskelig å glemme fondene som ikke har prestert. Vi mener ikke at man ikke skal avvikle fond, men man skal ikke skjønnmale sine egne prestasjoner ved å utelate de avviklede fondene.

– Er det sånn at noen fond rett og slett blir “uselgelige”?

– Ja, og det kan godt skyldes at investeringsstrategien var feil. Vi vet også at et fond som gjør det veldig dårlig ett år, kan gå helt fint det neste. Men vi kan ikke stå på utsiden og kvalitativt vurdere investeringsstrategiene, vi kan bare gå etter resultatene, sier Jensen.

Flest DNB-fond

Ikke alle fondene som forsvinner fra markedet blir lagt ned direkte – enkelte blir altså innlemmet i andre fond. Ser man på fond som både er avviklet og fusjonert i perioden, troner DNB Asset Management øverst på listen. 12 av deres fond har blitt en del av andre DNB-fond, mens fire er nedlagt.

“Det har vært ganske mørkt,” medga forvalter Rune Kaland i DNB Navigator overfor Finansavisen sommeren 2020. Han lå da på den sviende jumboplassen i avisens fondsoversikt, med en avkastning på minus 40 prosent så langt det året. Og da høsten satte inn, var det slutt. I DNB Navigator hadde forvaltningskapitalen høsten 2020 falt til en brøkdel av det den var i glansdagene, og da var det ingen nåde, 23 år etter oppstarten.

Storbankens begrunnelse for å legge ned sitt oljeservice- og shippingfond var lav etterspørsel. På dette tidspunktet var det bærekraft som var i vinden – det tidligere stjernefondet, som i begynnelsen av årtusenet lå helt i norgestoppen, druknet i en grønn bølge. Men den elendige avkastningen gjorde neppe situasjonen bedre.

Opptatt av avkastningshistorikk

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB opplyser i dag at storbanken på et tidspunkt foretok en opprydding i fondstilbudet, noe som blant annet innebar en overgang til andelsklasser, hvilket kan forklare endel av sammenslåingene. Generelt om nedleggelser forteller han at dette kan skyldes at kundene forlater fondene, eller at de er livssyklusfond som rett og slett “går ut på dato”.

– DNB Navigator hadde over lengre tid lav etterspørsel, og forvaltningen passet ikke inn i bærekraftstrategien til DNB. Derfor ble fondet nedlagt, sier han, og understreker at nedleggelser må godkjennes av Finanstilsynet.

DNB opererer ikke med noen grenseverdier for når alarmen går og et fond risikerer å opphøre. Ifølge Dalsbø lytter de til kundene og følger med på hva de er villige til å putte pengene i, ettersom et fond med få kunder og lavt volum vil være mer kostnadskrevende og mindre attraktivt for banken.

– I hvilken grad opplever dere at fondets avkastningshistorikk påvirker etterspørselen?

– Avkastningshistorikk, og særlig over tid, er en viktig målestokk som både vi og kunder er opptatt av. Men vi ser også at kunder er veldig opptatt av fondsprofil.

– Varierte årsaker

I oversikten Kapital har fått fra Morningstar, er det Alfred Berg Kapitalforvaltning som står oppført med flest avviklede fond, hele syv i perioden. Administrerende direktør Helge Arnesen mener imidlertid at statistikken er misvisende, da enkelte av fondene kun er flyttet ut av landet, har byttet navn eller det er snakk om fondsklasser som er slått sammen.

Han forklarer at fondet Alfred Berg Obligasjon 1-3 ble lagt ned fordi en regelendring for pensjonskasser førte til at etterspørselen forsvant, samt at det har funnet sted en dreiing mot nordiske fremfor norske obligasjonsfond. Fondet Nordic Best Selection stammet fra tiden da Alfred Berg hadde kontorer i fire land, og da dette ikke lenger var tilfellet, forsvant en del av rasjonalet for fondet.

– Det eneste fondet vi de facto har lagt ned er Movestic Bull og Bear, som i sin tid ble opprettet på forespørsel fra en av våre distributører i Sverige, men aldri ble den suksessen man håpet på, sier Arnesen.

Kapital har også spurt om kommentarer fra øvrige fondstilbydere som skiller seg ut med mange forvunnede fond i statistikken, og i svarene fremgår det at enkelte fond forsvant i forbindelse med at Nordea kjøpte opp Gjensidige Bank. Dette gjelder også to fond administrert av Danske Bank, som ellers er representert med et fondspar som primært var tuftet på forvaltning for Universitetet i Oslos stiftelser, noe som i dag gjøres av Storebrand. Skagen Fondene påpeker blant annet at de kun har lagt ned tre fond i løpet av snart 30 år.

– Årsaken til nedleggelsene er like varierte som fondene selv. Men de har noen fellestrekk. Vi klarte ikke å få til tilstrekkelig volum og kundeinteresse for fondene, noe som gjorde at vi fant det i kundenes beste interesse å legge dem ned, men først etter å ha gitt det et ærlig forsøk over flere år, skriver Lisen Dybdahl, direktør for Brand Management hos den Stavanger-baserte forvalteren, i en e-post.

Forpliktende bransjestandarder

Det er ikke noe overraskende at endel fond over tid avvikles eller fusjoneres, mener administrerende direktør Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening. Han lar seg heller ikke forbause over at fond som legges ned har hatt lav avkastning.

Ifølge Zakariassen er det som regel resultatene som fører til at fond legges ned. En annen årsak kan være at man aldri klarer å oppnå størrelsen som kreves, og de to kan selvsagt henge sammen. Når det gjelder årsakene til at fond fusjoneres, mener han at én grunn kan være etablering av andelsklasser. Dette innebærer typisk en inndeling av andelseiere etter størrelse på deres innskudd, hvor store investorer får betale et prosentvis lavere forvaltningshonorar.

Fondstoppen understreker at det finnes en forpliktende bransjestandard som regulerer hva som skjer med avkastningshistorikken i forbindelse med fondsfusjoner. Som hovedregel skal man benytte historikken for fondet hvis investeringsmandat videreføres. Hvis investeringsmandatene har vært like, er hovedregelen at man benytter den lengste historikken.

– Dersom avkastningshistorikken er like lang, skal normalt historikken til det største fondet videreføres. Dersom det fusjonerte fondet ikke viderefører noen av investeringsmandatene, betraktes det fusjonerte fondet som et nyetablert fond uten historikk, opplyser Zakariassen.

– Betyr det at bankene i teorien kan kvitte seg med et fonds dårlige historikk ved å fusjonere det i et eldre og større fond?

– Det er for så vidt korrekt. Hvis man er konspiratorisk, så gir det en mulighet for å skjule gammel avkastningshistorikk. 

Anbefaler indeksfond

På et mer overordnet nivå er måten fondenes historikk struktureres på av betydning fordi det ikke bare kan påvirke hvem kundene velger å plassere pengene hos, men også hva de plasserer pengene i. Kapital har tidligere sammenlignet avkastningen mellom aktivt og passivt forvaltede fond – indeksfond – og forholdet mellom disse kan bli forskjøvet dersom flere aktive fond forsvinner ut av sammenligningsgrunnlaget. Blir omfanget for stort, kan forbrukerne bli forledet til å gjøre feil valg.

Professor Thore Johnsen er blant dem som mener at det smarteste for de fleste er å investere i et indeksfond.

– Et billig passivt indeksert fond, det er helt klart. Et sånt fond vil ikke gjøre det dårlig pr. definisjon, fordi det vil møte markedet. Det er fond som er bærekraftig, sier han.

Professoren mener likevel at det har sin nytte at fond legges ned.

– Det som er velkjent i internasjonal empiri, er at dårlige fond får leve for lenge. Det er én ting vi vet om vanlig fondsforvaltning, og det er at vinnerne ikke gjentar seg. På lang sikt er det helt tilfeldig hvem som er gode og slår markedet og hvem som er dårlige.