<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Illustrasjon: Hanne Berkaak/ByHands

Kryptiske eiendoms­investeringer i metaverset

En av de hotteste investeringstrendene for tiden er virtuell eiendom i metaverset. Siden oktober i fjor har omsetningen eksplodert, og gjennomsnittsprisen er mer enn firedoblet.

Tekst: Ole Martin Åsland

Raketten er bare så vidt ute av oppskytingsrampen, skal vi tro de største optimistene. Spekulanter, kjendiser og proffe eiendomsaktører har kastet seg over denne nye bølgen og kjøpt eiendom som ikke eksisterer andre steder enn i den virtuelle verden.

I 2021 ble det omsatt virtuell eiendom for $500 milllioner, noe som tilsvarer over fire milliarder kroner. Det er ventet at omsetningen dobles i år. Minst. Til sammenligning ble det bygget eneboliger, tomannsboliger og rekkehus i Norge for omlag 50 millarder kroner.

Metaverset er et digitalt alternativ til den fysiske, virkelige verden. Det blir omtalt som Det neste kapitlet av internett. Det er et eget virtuelt univers med astronomiske muligheter. Et digitalt samfunn. Her kan avatarer gå på jobb, shoppe, bedrive hobbyer, spille, treffes for en kopp kaffe og cookie, ta seg en fredagspils og mye, mye mer. Selv ikke fantasien greier å sette noen grenser. Begrepet metaverse har eksistert siden starten av 1990-tallet, men det var først da Facebook ble omdøpt til Meta Platforms Inc. at folk for alvor begynte å ta det i bruk.

Det finnes allerede flere plattformer hvor man kan kjøpe, leie eller leie ut virtuell eiendom. Et av stedene er Metaverse Property. Her er eiendommene delt inn i ulike områder med navn som Decentraland, The Sandbox, Cryptovoxels og Upland. Alle har unike særtrekk og kan benyttes til forskjellige formål.

Illustrasjon: Hanne Berkaak/ByHands

I Decentraland har omgivelsene til dels landlige trekk, mens Somnium og Cryptovoxels er mer urbane områder. Eiendommene kan benyttes til blant annet familiesammenkomster, konferanser, kunstgallerier og hangout spots. Det går også an å drive mange former for forretningsvirksomhet i den virtuelle verden. Du kan for eksempel opprette en fornøyelsespark, spillehall eller et treningssenter som din egen eller andres avatar kan besøke. Betalingen skjer naturligvis i ekte kryptovaluta. Her leker vi ikke butikk.

Som med eiendom i den virkelige verden er beliggenheten en betydningsfull faktor for prisen. Kafeer og butikker med sentral beliggenhet i populære handlegater får flere besøkende enn andre. Omsetningen blir høyere og prisene kan skrus opp. Folk ønsker dessuten fin utsikt og kort reisevei til attraktive steder også fra sine leiligheter i den virtuelle verden. Størrelsen har selvsagt også betydning, og som regel oppgis den i pixler eller tilsvarende størrelse i kvadratmeter.

“Man skulle ikke tro lokasjonen hadde så stor betydning, for man kan jo i prinsippet teleportere hvor som helst”, uttalte Janine Yokio, CEO hos metaverserådgivningsfirmaet Republic Realm.

Basert på blokkjedeteknologi

I likhet med kryptovaluta og digital kunst er virtuell eiendomshandel basert på blokkjedeteknologi. Det innebærer at du ikke mottar noe fysisk skjøte på eiendommen. Eiendomsbeviset er heller ikke utstedt av noe sentralt myndighetsorgan. I stedet vil du motta en såkalt NFT (Non-Fungible Token) som oppbevares i den virtuelle lommeboken, eller walleten din. En NFT er en digital eiendel lagret på blockchain. Alle NFTer er unike, og de kan heller ikke kopieres, i motsetning til for eksempel bitcoin-tokens.

De fleste transaksjonene i dette markedet foregår i kryptovaluta. Ofte er etherum den foretrukne betalingsformen, men enkelte områder har sin egen valuta. Siden prisene oppgis i etherum vil man derfor være indirekte eksponert overfor utviklingen i denne kryptovalutaen mot vanlig (fiat)valuta som dollar og eventuelt norske kroner. Dette innebærer at man kan gå på et realt tap (i kroner) selv om de virtuelle eiendomsprisene skulle fortsette å stige til himmels i etherum. Men en fortsatt prisoppgang i dette markedet vil imidlertid trolig øke etterspørselen etter kryptovalutaen den er notert i, noe som vil føre til at man i tilfelle får i både pose og sekk. Dessuten kan det hende at enkelte investorer etter hvert ser på kryptomarkedet og virtuell eiendom som en alternativ “sikker havn” til blant annet gull og sveitserfranc i urolige tider.

“Det er høy risiko, men oppsidepotensialet er stort”, erkjente Yokio.

På mange måter kan en eiendomsinvestering i metaverset sammenlignes med kjøp av internettdomener. Oppsidepotensialet ligger blant annet i at pengesterke selskaper ønsker å etablere utsalgssteder eller lignende i noen av disse virtuelle byene, og dermed presses eiendomsprisene opp. Populære kjendiser i nabolaget eller etablissementer med velkjente merkevarer er eksempler på noe som kan føre til prisgalopp i enkelte distrikter.

“Metaverset er et Eldorado for internett start-ups”, ifølge Edward Castranova, professor i media ved Indiana University.

“Det minner riktignok litt om et pyramidespill, der det gjelder å være tidlig ute,” uttalte han til CNBC.

En som var tidlig ute er rapperen Snoop Dogg. Han har skaffet seg en virtuell herregård med bilde av seg selv over eiendommen. Nabotomten ble rappet vekk for 450.000 dollar ikke lenge etter.

Solgt for 20 millioner

Den hittil dyreste virtuelle eiendommen ble solgt for 2,4 millioner dollar, cirka 20 millioner kroner i november 2021. Tomtestørrelsen var på 500 kvadratmeter og inneholdt 116 mindre enheter. Det tilsvarer en samlet kvadratmeterpris på 40.000 kroner. Beliggenheten var i det som er tiltenkt å bli en fasjonabel handlegate i Decentraland. Ifølge kjøperen, the Metaverse Group, skulle eiendommen benyttes til moteshow og salg av virtuelle klær. Det blir interessant å følge livet på den virtuelle catwalken.

For bedriftene er mulighetene for digital merkevarebygging og interaksjon med forbrukerne mye mer varierte enn på en ordinær internettside. En kleskjede kan for eksempel selge deg designklær til avataren din, mens en møbelforhandler kan tilby interiør til den digitale boligen. Dermed kan bedriftene i praksis ta betalt fra kundene sine for å drive skreddersydd reklame direkte rettet mot dem. Snakk om effektiv innholdsmarkedsføring. Og dersom du liker klærne eller møblene eller hva det måtte være i den virtuelle verden, er du sannsynligvis bare et par museklikk unna å kunne legge inn bestilling på fysiske varer som leveres til din virkelige adresse.

“Vi ser flere selskaper som setter opp digitale billboards i virtuelle konferanserom hvor folk møtes,” fortalte CEO i Tokens.com Andrew Kiguel i et intervju med CNBC.

Earth 2® er en annen markedsplass som tilbyr kjøp og salg av virtuell eiendom. Konseptet her er at dette er en digital kopi av den virkelige verden. En jordklode nummer to, derav navnet. Det er opprettet et kart, Mapbox, som minner om Google Maps, hvor man kan zoome inn og studere bygningene i detalj fra luften. Deretter markerer du området som du vurderer å kjøpe og får oppgitt en pris hvis eiendommen fortsatt er til salgs. Landområdene som er opptatt, er markert med et flagg som representerer eierens nasjonalitet.

Prisene på Earth 2® -plattformen virker foreløpig å være relativt jordnære. En tile (kvadratisk rute som tilsvarer omlag 10x10 meter) på Manhattan koster for tiden i underkant av E$65. Du kan dermed kjøpe et helt virtuelt kvartal på Manhattan for bare noen tusenlapper, hvis du klarer å oppdrive noe som er til salgs. Det meste av nye landarealer i populære storbyer så som New York, London og Hong Kong begynner nemlig å bli utsolgt ettersom Phase 1 er avsluttet. Det dukker imidlertid stadig opp noe som er til salgs på markedsplassen, men du må være rask på labben hvis du ønsker å kjøpe noe i et velkjent og populært område.

Kan opptre anonymt

Aktørene som handler eiendom på Earth 2® kan opptre anonymt og skjule identiteten sin bak kreative eller kryptiske kallenavn. På listen over de femti største landeierne finner vi blant annet navn som Mandalorian (fra Disney+) og The Real Joker. En aktør som kaller seg Anonymous er for tiden blant de mest aktive på markedsplassen. Kapital har ikke fått bekreftet at det er den mystiske hackergruppen som står bak denne brukeridentiteten, og all den tid gruppemedlemmene er anonyme, vil det være vanskelig å få det verifisert. Det tikker imidlertid stadig inn meldinger på handelsplattformen om at Anonymous nettopp kjøpte en ny tile eller løste inn en jewel. Juveler er en form for belønning som deles ut til landeierne, en omvendt skatt. Denne kan selges til andre som er registrert på Earth 2®. På denne måten kan landeierne få inntekter fra eiendomsinvesteringene sine.

Blant selskapene som har posisjonert seg på metaverset finner vi velkjente aktører som Microsoft, Google, Apple og Meta (tidligere Facebook). Felles for disse fire gigantene er at de har enten utviklet selv eller kjøpt selskaper som utvikler tilbehør som kan benyttes i den virtuelle verden. Spillutviklerselskapet EA (Electronic Arts) og det canadiske e-handelsselskapet Shopify var også tidlig ute på metaverset. Av andre børsnoterte selskaper som retter seg mot dette markedet kan NVIDIA, Zynga og Block nevnes. For investorer som ønsker eksponering mot metaverset uten å kjøpe virtuell eiendom direkte kan disse selskapene være spennende alternativer. Det finnes også en rekke ETFer med eksponering mot metaverset. De fleste er riktignok notert på de amerikanske børsene, hovedsakelig Nasdaq.

Storbanken HSBC kjøpte nylig en større virtuell eiendom via The Sandbox, JP Morgan har åpnet bankfilial, og Barbados var første land ut med å etablere ambassade i metaverset.

“Eldre generasjoner har ofte vanskelig for å forstå verdiene i saker og ting som ikke kan måles og veies, spesielt digitale verdier som ikke er håndfaste. Dette har ikke den oppvoksende yngre generasjon noen problemer med,” ifølge Kiguel.

Strømmetjenester for film og musikk er tydelige eksempler på at innholdet er godt bevart selv om den fysiske lagringsenheten er borte.

Metaverse Illustrasjon: Hanne Berkaak/ByHands

På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si om prisene vil fortsette å stige til himmels, men bolighaier i metaverset slipper i det minste å bekymre seg for stigende renter, høye strømpriser og utvendig maling. Kanskje noen glupe IT-hoder på sikt klarer å utvikle virtuelle oppussingsobjekter?

Reportasjer
Næringsliv