Stormkast på toppen

Denne artikkelen er tidligere publisert i  Kapital nr 21/2019

Steget i gradene. Aldri sagt nei til en ny utfordring. I mange år har hun gått parallelle løp mot toppen. På fritiden legger Braathen i vei opp snødekte fjellsider for deretter å suse frydefullt nedover igjen.

– Toppturer er perfekt, for da kan man slite litt på vei opp og kose seg på vei ned, samtidig er det en nydelig naturopplevelse, forteller Braathen, som gjerne tar med seg hele familien på mer eller mindre strabasiøse utflukter. Før brukte hun vanlige alpinski med feller og løs bakbinding. Nå har hun investert i randonee-ski. Med en årslønn på åtte–ni millioner kroner burde det være rom for det.

Mektigste næringslivskvinne

Å bestige fjell med ski på bena har blitt en sport for den djerve eliten. Det kreves både fjellkunnskap og utstyr. Gevinsten er at man holder bena sterke, hodet klart og midjen smal. Hr. og Fru Hvermansen kan ha skitrekkene og varmestuene for seg selv. De aller fremste vil velge sine egne spor og pløye jomfruelig snø.

– Jeg skulle gjerne gått flere toppturer, men tiden strekker ikke alltid helt til, medgir trebarnsmoren.

Det har vi forståelse for. For også karrieremessig har Braathen klatret jevnt mot toppen. Etter over 20 år i ulike lederstillinger i DNB begynte hun 1. september som øverste sjef i Norges suverent største finanskonsern. Ingen norsk næringslivskvinne har noen gang hatt en mektigere posisjon. Selskapet hun leder har en børsverdi på 262 milliarder kroner, 9.000 ansatte, 2,1 millioner personkunder og er navet i norsk økonomi. Dermed suser Braathen rett inn på tredjeplass på Kapitals liste over Næringslivets 100 mektigste, bare forbigått av Kjell Inge Røkke og Eqinors Eldar Sætre. Men “makt“ er ikke et ord den ferske konsernsjefen gjerne tar i sin munn.

– Denne jobben gir meg mulighet til å drive og påvirke en virksomhet som betyr mye for mange mennesker og mye for norsk næringsliv og norsk økonomi. Det er en viktig del av det som gjør jobben spennende og givende for meg, nøyer hun seg med å si.

Te med honning

Vi befinner oss i 11. etasje i midt-bygget ved DNBs hovedkontor i Barcode. Klokken har så vidt passert elleve og Braathen brygger dagens tredje tekopp med honning. Om hun kjemper mot en forkjølelse så skjuler hun det godt. Sprudlende. Spøkefull. Blond. Businesslike i skjørt og bluse. Kapital har fått 50 minutter til rådighet med bankens nye ledestjerne. Bare i løpet av de siste dagene har hun vært i London, Boston og New York. Først kapitalmarkedsdag og deretter investormøter. Beskjeden til markedet er at DNB skal øke salget og trimme kostnader. 6–7 prosent av de ansatte i bedriftsdivisjonen vil ryke når banken skal nå en egenkapitalavkastning på minst 12 prosent. Men finansanalytikerne som følger DNB tror ikke på at banken vil lykkes i det.

– Mange av investorene i USA er veldig langsikt- ige og ønsker leveranser over tid og at deler av overskuddet skal betales ut som utbytte. De er veldig gode eiere for DNB, sånn vi ser vår virksomhet, forklarer Braathen, som var i Asia uken før. At banken ikke frontes av en mann har skapt lite oppmerksomhet på hennes reiser i utlandet.

– Nei, det er ikke tema. Tidligere i høst var jeg i Washington på møte i Det internasjonale pengefondet (IMF). Under en middag med 80 konsernsjefer var vi tre kvinner, og da var det kanskje litt større oppmerksomhet på oss, fordi vi var så få, men det er jo ganske få kvinner på den andre siden av bordet også, når vi møter investorene, sier hun.

Søk din egen stilling

Første dag i ny jobb inviterte hun alle ansatte til å fortelle hvordan de mente DNB kunne bli en bedre bank for kundene og hun mottok 700 svar.

– Jeg fikk veldig mye bra innspill, og jeg brukte høstferien på å lese igjennom alle, forteller Braathen og fortsetter:

– Det er en vanvittig endringstakt i finans, og vi er nødt til å ha med oss organisasjonen på den reisen. Og når det er så mange som hiver seg på og kommer med ideer, så synes jeg det er overraskende bra, skryter hun.

Det gir kanskje et ekstra puff i baken at DNB-ansatte på nesten alle nivåer allerede har måttet “søke på sin egen stilling“ for å beholde adgangskortet. Og at det ikke er kontorplass til samtlige 4.800 medarbeidere ved hovedkontoret i Bjørvika, i fall alle skulle dukke opp på jobb samme dag. Selv konsernsjefen er uten kontor, men free seating- prinsippet er neppe en utfordring i etasjen der ledelsen har fortrinn grunnet “tilgangskontroll på sensitive opplysninger“. Uansett kommer nedbemanningen i banksektoren til å fortsette ufortrødent, selv om kutt-takten i DNB har bremset opp litt. Og man kan undre på om Rune Bjerkes 13 år som konsernsjef tross alt var en relativt lett etappe i forhold til den ferden Braathen & Co nå har tatt fatt på. Digitalisering. Robotisering. Nye betalingstjenester fra Facebook og andre IT-giganter. Og en økonomisk gullalder på hell i Norge.

Tror på egen helse

– Etter åtte uker sluttet jeg å telle, nå bare jobber jeg på, men jeg vet at det fortsatt er under tre måneder siden jeg begynte her, sier hun. Hun har bevisst vært lite synlig eksternt den første tiden, hennes egen organisasjon har hatt klar prioritet.

– Jeg sier nei til mange eksterne ting. Det er jo uendelig hvor mange spennende ting man får anledning til å delta på, så man blir veldig bevisst på hva man sier ja til.

– Har du gjort noen omlegginger i livet for å møte kravene i en slik konsernsjef-jobb? Han du fått deg vaskehjelp eller tatt influensavaksine?

– Nei, ingen av delene, ler hun og fortsetter:

– Jeg har ståltro på egen helse og immunforsvar, så får vi se, kanskje står hovmod for fall? Nå er ikke jobben min noe veldig stort tema hjemme hos oss, men i denne runden var jeg opptatt av å snakke med barna om at jeg skulle ha en jobb hvor de kanskje kunne få kommentarer eller at de kunne se meg i avisen. Utover det så er det ikke mer enn 24 timer i døgnet, og jeg brukte mange av dem på spennende jobber før også. Nå tror jeg det handler enda mer om evne til å skifte fokus raskt og å bruke tiden sin riktig. Det skal være plass til litt mer enn jobb også.

– Jeg har ståltro på egen helse og immunforsvar, så får vi se, kanskje står hovmod for fall?

– Hvordan motivere de ansatte når man rister av seg medarbeidere i hopetall?

– Jeg har veldig tro på å jobbe godt med kommunikasjon, slik at alle forstår det vi sammen står i. Det går veldig bra med DNB, samtidig må vi være helt på tærne og ikke hvile ett eneste sekund – fordi det er tøft der ute. Vi må hele tiden prestere bedre.

– Venner man seg noen gang til å gi folk sparken?

– Jeg tror alle ledere vil si at det er noe av den vanskeligste oppgaven. Nå har endringstakten vært veldig høy i finans, men det er den jo etter hvert overalt. At jobben din blir borte handler ikke lenger om at du ikke har levert eller prestert. Før gikk man et utdannelsesløp og forble i yrket resten av livet, nå handler det om livslang læring.

Ikke kvotert inn

Etter at Berit Svendsen tapte konkurransen om toppjobben i Telenor for Sigve Brekke ble det rabalder. Selv ikke i børslokomotiver med staten som største eier kunne man altså få en kvalifisert kvinne i toppen, lød kritikken. Siden har Norsk Hydro ansatt Hilde Merete Aasheim, og mange hadde forventninger om at en kvinne skulle etterfølge Rune Bjerke i DNB.

– Konkurrerte du om jobben utelukkende med andre kvinner?

– Nei, jeg følte at det handlet om å velge den best kvalifiserte kandidaten. Og jeg syntes det var viktig at man hadde kandidater av begge kjønn.

– Men mediene skrev stort sett bare om “prinsessekampen i DNB”.

– Det gjorde de, og det får mediene selv stå for. Jeg er opptatt av mangfold og balanse i næringslivet, men det skal også handle om kompetanse og erfaring. Jeg har vært veldig trygg på at denne ansettelsesprosessen har handlet om alt dette. Og det har vært utrolig viktig for meg.

– At du ikke skulle føle deg “kvotert inn“?

– Ja. Det er også viktig for hvordan jeg ser på DNB at styret la vekt på at de valgte den best kvalifiserte personen til å ta denne runden med stafettpinnen.

Godt valg

Ifølge finansanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier var Braathen et godt valg.

– Hun står for kontinuitet i DNB-sammenheng, en forbedret utgave av det samme, hvilket er viktig for investorene, sier Gjerland, som mener at det nå var fornuftig av styret å velge en dreven banker til toppsjef, den første fra egne rekker siden Egil Gade Greve ble sjef for DnB gjennom fusjonen mellom Bergen Bank og DnC i 1990.

– Hvor viktig var det at hun er kvinne?

– Jeg tror DNB valgte den beste personen, men det var på høy tid at det kom en kvinne i en slik jobb, så jeg tror ikke det var noen ulempe for Braathen at hun er kvinne, sier han og fortsetter:

– Nå har hun fått motbør i form av hvitvaskingssaken på Island, hvilket er en utfordring for alle banker i disse dager. Nå ligger utfordringen i kommunikasjonen, som fremstår som noe underlig og mangelfull, fordi bankene i en slik situasjon egentlig ikke har lov til å si noe i det hele tatt, og det fremstår som underlig i det offentlige ordskiftet, sier bankanalytikeren.

Gjerne vært saken foruten

Det stemmer godt når vi konfronterer Braathen med saken som sprakk i den islandske nettavisen Stundin. Fiskeriselskapet Samherji – som er kunde av DNB i utlandet – er i søkelyset om påstått korrupsjon og hvitvasking. Samherji skal ha brukt DNB til å overføre mange hundre millioner kroner til skallselskaper i skatteparadis på Marshalløyene, og islendingene skal ha bestukket tjenestemenn i Namibia mot å få lukrative fiskekvoter. Som senest var Eva Joly ute i Dagens Næringsliv og hamret løs. Den tidligere korrupsjonsjegeren mener DNB burde sett de røde flaggene og stanset transaksjonene.

– Selv med kjemperessursene DNB har satt inn på anti-hvitvaskingsarbeidet så slapp altså transaksjonene igjennom?

– Vi kan ikke kommentere spesifikt hva som har skjedd i den saken. Dette er knyttet til en kunde som er anklaget for korrupsjon, og vi har ikke lov til å kommentere hva vi har gjort og ikke gjort. Men jeg kan si det er en enorm kompleksitet i dette arbeidet. Det går 7–8 millioner transaksjoner gjennom DNB hver eneste dag. Et system screener transaksjoner basert på visse filtre som er basert på hva vi erfaringsmessig vet det er riktig å se etter. Alt som kommer opp av informasjon vil bli brukt til å videreutvikle disse filtrene, så vi lærer hele tiden, sier Braathen.

– Hvor skadelig er dette for DNBs omdømme?

– Det skrives nesten som om DNB har gjort noe kriminelt, men denne situasjonen handler om at vi kan ha blitt misbrukt av kriminelle, og da er det viktig for oss å få frem all relevant informasjon i saken som kan belyse saken. Hvorvidt dette selskapet har gjort noe kriminelt er det jo politiet som vil etterforske, sier hun.

I kjølvannet av skandalen har Økokrim åpnet etterforskning av DNBs rolle i saken for å se om det har skjedd straffbare forhold, i tillegg har DNB startet en intern granskning.

– Det er selvsagt en situasjon vi skulle vært foruten. Men ved at det er startet etterforskning er det nå ingen begrensninger for hva vi kan dele med Økokrim, heller ikke for kundeopplysninger som har vært omfattet av taushetsplikt. Vi ønsker å bidra til etterforskningen fordi vi ikke kan utelukke at våre betalingssystemer er misbrukt av kriminelle i denne saken, sier Braathen.

Sorte svaner

Gjennom årene har man erfart at uttrykket “sikkert som banken“ ikke alltid stemmer. Vi skal ikke mer enn 11 år tilbake før investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og rystet hele bank- og finansverdenen – også i Norge. Nesten ingen hadde forutsett hvilken skade råtne, amerikanske boliglån kunne forårsake.

– En ny black swan kan jo dukke opp. Må man ha sterke nerver i din jobb?

– Jeg tror man må like å ha mange baller i luften. Og ha ansvar for mange ting som man ikke kan kontrollere. Når det er sagt; Norge er ett av de sterkeste landene i verden, med størst økonomiske støtputer til å håndtere det som kommer. I tillegg er DNB en av de best kapitaliserte bankene i verden, så relativt sett så føler vi oss veldig robuste, selv om vi ikke kan kontrollere det som skjer utenfor oss selv, sier Braathen.

Dagen før regjeringens redningspakke på 350 millioner kroner ble presentert høsten 2008 hadde Braathens forgjenger SMS-kontakt med sin venn, daværende statsminister Jens Stoltenberg .

– Har du et politisk nettverk som du kan ty til i en nødsituasjon?

– Vi har tett dialog med både tilsyn og Nærings- og fiskeridepartementet som eier oss. Det er fordi vi har en viktig rolle og er definert som en systemkritisk bank, så ved behov får vi kontakt med relevante instanser, sier hun med et vennlig og lett overbærende smil.

Knapt hatt tap på boliglån

– Enkelte mener det norske boligmarkedet har boble- tendenser. Hvor urolige er DNB for et stort boligprisfall?

– Vi er ikke bekymret for det norske boligmarkedet. Prisstigningen var på et ikke-bærekraftig nivå for noen år siden, men har nå flatet ut, delvis takket være reguleringer. Vi har svært god sikkerhet i boliglånsporteføljen vår, og har knapt hatt tap på veldig mange år.

– Det snakkes om nedkjølingen av norsk økonomi, lavere boligpriser og at vi er inne i den siste perioden med store inntekter fra oljen. I hvilken grad gir dette også dårligere tider for DNB?

– Den globale økonomien preges av politisk uro og handelskrig, men i norsk økonomi ser det fortsatt veldig lyst ut med god vekst og sunn økonomi i husholdningene. Det er nok riktig at vi har lagt bak oss en gullalder i Norge, men norsk næringsliv viser en enorm evne til omstilling. Det så vi både under finanskrisen og oljeprisfallet for noen år siden. Jeg er fortsatt optimist på vegne av både norsk økonomi og DNB, svarer Braathen.

Jobbet i familiebedriften

Hun har i grunnen alltid vært både optimistisk og ikke minst arbeidsom. Å jobbe mye gjorde hun allerede fra barndommen av. På lageret i familiens klesbutikk på Lillestrøm priset hun varer både tidlig og sent.

– Jeg er vokst opp med kunder og business. Det synes jeg er givende og spennende. Jeg liker å klare og levere på behov.

Etter gymnaset begynte hun på økonomiutdannelse og en mastergrad i ledelse ved Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis – uten å kunne fransk skikkelig. Det ble en meget tøff studietid på Rivieraen. Men hun kom seg igjennom og fikk sin første jobb i Hydros shippingavdeling. Deretter begynte hun som shippinganalytiker i DNB som 28-åring, og siden har det gått slag i slag helt til konsernsjefnivå.

– Jeg tror jeg har kommet dit jeg er i dag gjennom å ha levert og prestert i de jobbene jeg har hatt. Ambisjoner har for meg aldri handlet om stillingsnivå, det har aldri vært viktig for meg. Men ambisjoner kan også handle om å ønske utvikling og å ville bryne seg på nye jobber. Det har alltid vært veldig viktig for meg. Og jeg har vært heldig som hele veien har fått nye oppgaver og nytt ansvar. Dessuten: Jeg har aldri fått en mulighet hvor jeg ikke har sagt ja! Selv om det ikke alltid har føltes som optimal timing – det er bare å hive seg på, lyder Braathens filosofi.

– Hvordan er du som person?

– Å, mitt favorittspørsmål! ironiserer hun.

– Ok, hvis dine fire beste venner skal være dønn ærlige i beskrivelsen av deg, hva sier de?

– Jeg tror de hadde sagt jeg er sosial, glad i å finne på morsomme ting, at jeg er til stede der jeg er, mer glad i fjell og vidde enn i by og shopping og forhåpentligvis også en god venn som har tid til dem når de trenger det.

– Hva er det mest rampete du gjør?

– Jeg liker å lekeslåss og tulle, og en av mine store sorger er at 15-åringen min er blitt sterkere enn meg – og nå løper han sikkert fortere enn meg også! 

– Jeg liker å lekeslåss og tulle, og en av mine store sorger er at 15-åringen min er blitt sterkere enn meg – og nå løper han sikkert fortere enn meg også!