Milliongliset

Det er ikke ofte det dukker opp utøvere fra Norge som dominerer i individuelle verdensidretter hvor de største pengene er involvert. Men de to kompisene tennisspilleren Casper Ruud og golfspilleren Viktor Hovland er to sjeldne eksempler. For tiden kniver Hovland helt i verdenstoppen av PGA-touren på en måte som ingen norsk herrespiller har gjort før ham. Hittil har han vunnet tre turneringer på PGA Tour og spilt inn rundt 130 millioner kroner, både på Europa-touren og PGA-touren. Og mye mer skal det trolig bli.

– Vi kan nesten ikke forestille oss hvor dette vil ende økonomisk for Viktor Hovland – med den personligheten og den karismaen – hvis han fortsetter å spille så bra golf. Jeg tror vi vil se summer vi før ikke trodde var mulige, sier Tom Rosenvinge, kommunikasjonssjef i Norges Golfforbund.

Mens de virkelig store kanonene som Tiger Woods har skapt en milliardindustri rundt seg selv, snakker vi trolig om flere hundre millioner kroner rundt Viktor Hovland. Til fratrekk kommer naturligvis alle utgiftene som Oslo-gutten har til flyreiser, overnatting, caddy, trenere og management. Utgiftene ved å drive AS Viktor Hovland er nemlig betydelige.

– Helt uavhengig av nasjonalitet har Viktor på rekordtid blitt en av de virkelig, virkelig store stjernene på PGA-sirkuset, fordi han har en X-faktor. Det er noen utøvere som greier å tjene penger på idretten sin, og så er det noen utøvere som i tillegg greier å forvalte merkevaren sin på en slik måte at de tjener enda mye mer. Viktor vil nok være spesiell der, uten at jeg kjenner tallene, sier Rosenvinge.

– Fordi han har sponsortekke?

– Ja, absolutt. De fleste har et budsjett som baserer seg på innspilte penger, i tillegg til midler som kommer fra aktiviteter utenfor banen.

– Hva tror du om Viktors muligheter for å utnytte sin X-faktor økonomisk?

– Suzann Pettersen har udiskutabelt hatt en stor karriere og er en av de virkelig store innen internasjonal golf. Hun har spilt inn mye penger, men har også tjent godt på andre måter, fordi hun har forvaltet merkevaren sin på en bra måte, sier Rosenvinge og viser til at hva Pettersen tjente vil bli som peanuts å regne, sammenlignet med inntektene til en norsk herrespiller som etablerer seg i toppen.

– Det er veldig urettferdig og ikke bra, men det er faktisk slik markedskreftene der ute fungerer. Det er mye mer penger i herregolf enn i damegolf.

Ikke fett for alle

Pengene i toppgolfen blir drevet i været av pengesterke oljefolk i Midtøsten, som ønsker å bruke golf til å bygge image for sine land. Totalt kjempes det om fire milliarder kroner i prispenger på PGA-touren. Summen er nylig satt opp en god del. I tillegg kommer prispenger på Asia- og Europa-touren. Inkluderer man dame-tourene, spiller man om nærmere ti milliarder kroner i løpet av en sesong. Men det er fortsatt de aller beste som stikker av med det meste. Av de totale pengepremiene i en PGA-turnering tar vinneren 18 prosent av kaka. Da skal man ikke langt ned på resultatlistene før det ikke er så mye penger igjen. Hvis du for eksempel akkurat greier cut-en på Europa-touren, og således kommer inn blant den beste halvparten, så sitter du igjen med rundt 25.000 kroner i lønn den uken, og du må fortsatt dekke utgiftene dine.

24 år gamle Hovland er nå inne i sin tredje sesong på det aller øverste nivået og har allerede etablert seg i toppen. Han har sogar vært i posisjon til å bli ranket aller høyest. Men den muligheten glapp foreløpig.

– Det unike med Hovland er at han har blitt så god – så raskt. Han er blant den nye generasjonen av golfere som kommer opp nå, sier Rosenvinge og viser til at disse trener på en helt annen måte enn sine forgjengere og lever i et toppidrettsregime som i mye større grad matcher hva vi kaller “den norske idrettsmodellen”, der det ikke nytter å bare være god til å slå gode slag, men at du også tenker andre på ting som kosthold, søvn og restitusjon.

– Disse unge spillerne leverer på et helt annet nivå i golf enn hva tilfellet var før, understreker Rosenvinge.

Tidligere tok det lengre tid å etablere seg i toppen, ofte var man ikke inn i det gode selskap før man nærmet seg 30 år. Til gjengjeld kunne man holde seg i verdenstoppen i 10–20 år. Med Hovland-generasjonen er spørsmålet heller hvor lenge du orker å holde deg på det nivået som kreves i dag.

– De kan spille rundt 25 turneringer pr. år og er dermed i konkurransemodus omtrent halve året, og det er ganske tøft mentalt når vi vet at nivået er så høyt og marginene så små, sier Rosenvinge.

– Hva vil det bety for Hovland om han en dag topper verdensrankingen?

– Det er golfens hellige gral å bli verdensener. For hans egen merkevare vil det bety enormt, bare det å ha vært verdensener har effekt i lang tid, fordi du da tilhører et veldig lite knippe av spillere. Greier du å holde plassen over tid, vil bonuser som sannsynligvis ligger i samarbeidsavtalene, slå inn med stor positiv effekt. Pluss at verdien av merkevaren din vil eksplodere. Å være verdensener er noe stort i golfen, og det er ekstremt vanskelig å bli det. Kan du i tillegg titulere deg som vinner av en Major-turnering, har du virkelig skutt gullfuglen.

Ser mot USA

Hovland er representert ved managementselskapet Wasserman, som står bak mange store idrettsstjerner i mange sporter, med hovedkontor i LA. Det er neppe tilfeldig. 24-åringen får mer oppmerksomhet i golfgale USA enn han gjør i Norge, fordi amerikanerne er ville etter toppgolfere nesten uansett nasjonalitet. I tillegg er det der de store pengene ligger i sponsormilder.

– Det er veldig få norske bedrifter som har råd til å sette en logo på Viktor Hovland. Både fordi det koster mye penger og for det annet: Han opererer egentlig ikke i det norske markedet. Han vil ha størst effekt i det amerikanske markedet, forklarer Rosenvinge. 

Nivået på hjelpen spillerne kjøper av slike managementselskapet varierer, men på Hovlands nivå setter de fleste spillere bort “alt”, slik at de kan konsentrere seg hundre prosent om å spille best mulig golf.

Rosenvinge viser til den svenske golfstjernen Peter Hanson som en gang fikk spørsmål om hvorfor han hadde latt sitt management håndtere det som virket som en liten bagatell. Da svarte Hanson: – De tar seg så godt betalt at de skal jammen få jobbe for pengene!

Tapt for Norge

Tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, nå partner i Sponsorconsult, sier seg enig i at Hovland er tapt som sponsorobjekt for norske selskaper, rett og slett fordi det blir for dyrt.

– Det er ikke mulig å få fatt i ham – han er too big! Han er nå et objekt for globale selskaper som Rolex, Omega , Coca-Cola og McDonald’s, sier Lund.

– Hva tror du Viktor kan se for seg av sponsorinntekter i kommende år?

– Han tjener jo 10–20 millioner kroner pr. turnering. Han er den største vi har i Norge for tiden, så det blir bare gjetning, sier Lund, som har merket seg at Hovland blant annet er sponset av golfkølleprodusenten PING, som har norsk opphav gjennom Karsten Solheim.

Ifølge Lund ligger Hovland – uten sammenligning – an til å bli den best betalte norske idrettsutøveren.

– Vil han overgå kompisen sin, tennisspilleren Casper Ruud, også?

– Å ja, ja. Definitivt.

I Norge snakker man om at Viktor Hovlands rekordraske klatring på verdensrankingen har hatt stor effekt på golfinteressen, i tillegg har pandemien gjort underverker for å fremme hjemlige og kortreiste sysler. Medlemsmassen til Norges Golfforbund har økt fra 95.000 i 2019 til 125.000 i 2021, ifølge kommunikasjonssjef Tom Rosenvinge.

– Mange av de nye medlemmene er unge voksne, dessuten ser vi at mange spillere spiller dobbelt så ofte som før!