Nyttårsavsløring: Forskere og journalister er også mennesker

Den 24. september 2020 presenterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) analysen “Ulikheten - betydelig større enn statistikken viser”, og 25. november 2021 fulgte de opp med rapporten “Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre”. Godt timet i forhold til hhv. valgkampen og budsjettforhandlingene.

Her hevder SSB bl.a. at de aller rikeste er mye rikere enn man før visste og at de bare betaler 8 prosent skatt på inntekten. Riktignok er dette basert på at begrepet “inntekt” defineres på en helt ny og uvanlig måte, også i forhold til SSBs egen statistikk, men det var det mange kommentatorer som så bort fra.

27. november skrev f.eks. Dagens Næringsliv begeistret på lederplass: “For den nye regjeringen bør rapporten være pensum.” Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen og politikere på venstresiden fulgte opp med tilsvarende kommentarer. Ingen betenkeligheter der i gården over at “inntekt” hos SSB plutselig betydde noe annet enn før.

Bl.a. Finansavisen, Kapital og Civita v. Kristin Clemet var kritiske; både rent faglig og fordi man mente å kunne ane at rapportene hadde politiske undertoner. Til kritikken kontret SSB-forskerne lett fornærmet i DN 9. desember: “Rapporten har fått mye oppmerksomhet, og noen av kommentarene synes å være preget av egeninteresse og politisk ståsted.”

Kan SSB-forskerne selv ha vært preget av noe utenom det rent faglige; dvs: kan forskningen deres ha vært utsatt for bias? Kan noe tilsvarende ha skjedd med journalistene som har formidlet og kommentert forskningsresultatene?

Bias

Bias er forutinntatthet – bevisst eller ubevisst – som kan føre til skjevhet i forskningen og forskningsresultatene. Bevisst bias er ren juksing. Det forekommer absolutt, men heldigvis svært sjelden i forhold til de mer enn 1,5 millioner vitenskapelig artikler som publiseres årlig i verden.

Det er ubevisst bias som er det vanskelige og som skal behandles her.

Vi overlater ordet til professor Sunshine Menezes fra kilde 5: “Jeg ble opplært til å tro at vitenskapelig forskning er objektiv og nøytral. Men med årene har jeg forstått at våre egne private erfaringer og verdier følger med oss i hver eneste tanke vi har, også når vi forsker.

Det som er et menneskes objektive sannhet, behøver ikke å korrespondere med en annens. Og selv den beste journalist forsterker eller reduserer fakta gjennom hva som siteres og hvordan fortellingen presenteres.

Det å erkjenne grensene for vår objektivitet kan føles forvirrende for forskere - og for journalister. Men denne begrensningen er universell og en del av vår menneskelighet. I en tid med store problemstillinger som klimautfordringen og kunstig intelligens på agendaen, er det på høy tid at vi aksepterer grensene for vår objektivitet i det vi gjør.”

I kilde 3 og 6 gjennomgås forskjellig årsaker til ufrivillig bias:

• Politisk eller ideologisk ståsted og overbevisning.
• Iver (etter å løse et stort problem)

og eksempler på hvordan bias kan ytre seg:

• Valg og utelatelse av data
• Valg av forsøkspersoner (hvis relevant)
• Terminologi
• Valg av referanser
• Erfaring fra egen tidligere forskning
• Det lokale forskningsmiljøet/kollegene

På tross av at det er forsket mye på bias, er det så vidt denne skribent kan se svært begrenset undervisning i temaet i journaliststudiet og de øvrige akademiske studier. Det er synd, for det er mange feilslutninger og misforståelser som gjør seg gjeldende. Jfr. tekstboksen.

Politisk og ideologisk bias

Må vi – vanlige folk – inkludert politikere – være på vakt hva angår politisk og ideologisk bias i det vi får presentert? Svaret er et ubetinget “ja”.

Norske forskere og journalister er vesentlig mer radikale enn resten av befolkningen. Iflg. Forskerforbundets undersøkelse fra 2017 stemmer to tredjedeler av forskerne rødgrønt, mot ca. halvparten i hele befolkningen. (Forskerforbundet har ikke foretatt noen tilsvarende undersøkelse etter 2017, pga. “alt bråket etterpå”, men vi tør anta at tendensen er den samme nå.)

Journalistene er enda mer rødgrønne. Iflg. Medieundersøkelsen offentliggjort i mai 2021, ville hele 77 prosent av dem ha stemt rødgrønt da. SV, Rødt og MDG alene ville ha fått drøye 42 prosent av journaliststemmene.

Journalister og forskere må selvsagt få lov å mene og stemme nøyaktig som de vil. Men kunnskapen om deres politisk/ideologiske preferanser gjør naturligvis at alle som leser det de presenterer må være ekstra på vakt.

Er SSB og kommentarene preget av bias?

I ovennevnte rapporter legger SSB-forskerne til grunn en ny og helt spesiell definisjon av begrepet “inntekt”.

Vi er alle vant til at inntekt er penger som (etter skatt) kan brukes opp privat, eller som det står i Store norske leksikon: “Inntekt er definert som den øvre grense for hva en person kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen.”

SSB-forskernes inntektsbegrep, derimot, omfatter også ting som ikke kan forbrukes av en person i perioden; nemlig personlige aksjonærers “andel” av ikke utbetalt overskudd i aksjeselskaper, verdien av å bo i egen bolig, samt ikke realiserte kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer.

Når SSB-forskerne kaller dette “et mer fullstendig mål for inntekt og formue” og skriver at det “omfatter inntektskomponenter som er utelatt fra inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk”, gis det jo inntrykk av at det er SSB-forskernes nye definisjon av inntekt som må være den riktige, slik at grunnlaget for SSBs egen statistikk frem til nå er å betrakte som feil.

Om dette skrev Trygve Hegnar i sin leder 27. november krast: “Inntekt er inntekt og ikke tilbakeholdt utbytte og antatt verdiøkning av bolig.” Og han kaller SSBs nye inntektsbegrep fiktivt, kunstig og hypotetisk.

SSB-forskerne har stilt seg småfornærmet til de kritiske innspill, og får støtte av DN som mer enn antyder at kritikken “renner ut i misforståelser og udokumenterte påstander”.

Hvis ikke SSB-forskerne forstår at deres “inntekt” vil bli forvekslet med den inntekt som vi alle er vant til, og at det er legitimt å spørre seg om dette er eklatant eksempel på politisk eller ideologisk bias, er det virkelig galt fatt.

Hva kan vi gjøre?

Flere har hevdet at man burde kvotere forskerne inn på universitetene etter politiske preferanser for å få samsvar med “folkets politiske legning”. Det fortoner seg for denne skribent absolutt uholdbart.

Det er nok vi - dvs. vanlige folk inkludert politikerne - som må lese forskningsrapporter, artikler og debattinnlegg med en sunn klype salt ut fra tanken om at de sannsynligvis er preget av bias hos forfatteren, uansett politisk fløy. Forskere og journalister er som nevnt mennesker de også.

Er så denne artikkelen preget av bias? Ja, sikkert.

Kilder:

1) Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre, alle SSB: Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. 25. nov. 2021.

2. Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola L. Vestad, alle SSB: Ulikheten - betydelig større enn statistikken viser. 24. sept. 2020.

3) Anne Cahtrine Staff/De nasjonale forskningsetiske komiteene: Bias. 23. juni 2015.

4) Jørgen G. Bramnes/Universitetet i Oslo: Kan vi stole på forskningen? Forskning 1/2016.

5) Sunshine Menezes: Embracing the Limits of Objectivity. University of Rhode Island Magazine. 6/2019.

6) Lee Jussim & Nathan Honeycutt/Rutgers University/New Jersey: A Model of Political Bias in Social Science Research. Psychological Inquiry. 2020.

7) Itiel E. Dror/University College, London: Cognitive and Human Factors in Expert Decision Making. Six Fallacies and the Eight Sources of Bias. Analytical Chemistry. 2020.

8) Daniel Kahneman:

Tenke fort og langsomt. 2013.

9) De forskningsetiske komiteene: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humanoria. Desember 2021.

10) American Press Institute: Understanding Bias. 23. des. 2021.

11) Stick to science. When science gets political. Podcast transcript. Nature. November 2020.↔