Tiden går, Baastad består

For konsernsjef  Helge Leiro Baastad i Gjensidige er tid en forsikring om at han alltid kan forbedre seg. 

Er mye “på”: Konsernsjef i Gjensidige, Helge Leiro Baastad, står opp klokken halv seks hver morgen for å forberede seg til dagen. For ham er tid en ressurs han må bruke strategisk.  Foto: Ola Vatn/NTB
Livsstil

–  Hva betyr tid for deg?

– Jeg tror jeg vil si forbedring – ikke å være statisk; at man i morgen er bitte litte granne bedre enn i dag. Jeg er enormt forpliktet til det å være en god leder for Gjensidige i en tid med mange utfordringer og mye usikkerhet med hensyn til både strategi og fremtid. Det krever at jeg føler pulsen på bedriften. Tid er en knapphetsfaktor, så det å økonomisere skikkelig med tiden du har, og å bruke den på riktig måte, er helt avgjørende både i lederskap og privat. Jeg hører enkelte som sier at de alltid er tom for tid. Der er ikke jeg.

– Hva bruker du tid på?

– Fremtiden. At vi evner å tenke tilstrekkelig langt frem, slik at vi er posisjonert like sterkt om fem, ti år.

Tid er en knapphetsfaktor, så det å økonomisere skikkelig med tiden du har, og å bruke den på riktig måte, er helt avgjørende både i lederskap og privat.
Helge Leiro Baastad , konsernsjef Gjensidige

Teller ikke timer

Konsernsjef i Gjensidige, Helge Leiro Baastad, har ledet forsikringsgiganten med en stødig hånd i snart 24 år. Og det har vært mange gode år, også nå i coronapandemien. I årets første kvartal økte selskapet overskuddet betraktelig og fikk et resultat før skatt på 1,6 milliarder kroner. Selskapet er verdsatt til rundt 95 milliarder kroner og har rundt 4.000 ansatte. Gjensidige stakk også av med den gjeve Stockman-prisen i 2020, som i over 30 år har blitt delt ut til det børsnoterte selskapet som er best til å informere finansmiljøer og aksjonærer løpende om sin virksomhet. 

– Hvordan ser du på det å lede et 200 år gammelt selskap?

– Selskapets historie er viktig. Du må forstå og ha respekt for den. Gjensidige er en enormt imponerende historie om ildsjeler, og kundeorientert. Vi prøver å trekke ekstrakten ut av det. Det er vårt DNA.

– Du har brukt 24 år på forsikring, blir du aldri lei?

– Nei, det har vært en fantastisk reise. Hvorfor skal du gå til andre steder om du er i en god bedrift som byr på masse muligheter? Gjensidige er et stort selskap, og det skjer noe her hele tiden. Nye utfordringer og nye mennesker gir meg energi og glede. Fordelene ved å være lenge på samme sted er at man får bygget en skikkelig bedriftskultur.

– Hvem eier tiden din?

– Jeg eier den selv. Det er min nysgjerrighet som gjør at jeg bruker mye tid på arbeid. For meg er dette en livsstil som jeg klarer å kombinere med både familieliv, barnebarn og en tur i skogen eller på fjorden i ny og ne.

Det er jo ikke bra om en toppleder løper rundt med skjorta ute og aldri har tid til å stoppe opp eller snakke med folk.

– Hvor mye jobber du?

– Jeg er veldig mye “på”, men jeg teller ikke timer. Da jeg var student, sov jeg ofte til langt på dag, men gjennom arbeidslivet har jeg vent meg til å starte tidlig. Nå er jeg en “early bird”. Oppe rundt klokken halv seks hver dag for å lese og forberede meg. Når møtene begynner, har jeg allerede fått gjort unna veldig mye. Det gir både energi og oversikt. Det er jo ikke bra om en toppleder løper rundt med skjorta ute og aldri har tid til å stoppe opp eller snakke med folk. Det viktigste jeg gjør, også i vanskelige perioder med krisestemning, er å være rolig. Vise at jeg har tid, og ikke være den som alltid er utsolgt på tid. Jeg møter mange som aldri har tid til noe. Da organiserer du tiden din feil. Det sagt, uten de dyktige folkene rundt meg ville nok jeg også løpt som en galning.

– Lederskap via skjerm er ikke bra

– Hvordan har coronatiden vært?

– Resultatmessig har det gått veldig bra, men fra å være en relasjonsorientert leder ble jeg i denne pandemien mer transaksjonsorientert i formen. Det er noe med verdien av å snakke med folk personlig, fange opp signaler, som går tapt når du bare kommuniserer via en skjerm. På den annen side har jeg vel aldri “reist” på så mange investormøter som i dette året. Jeg kan være i USA, München og Stockholm på samme dag. Fantastisk.

– Hva er det mest tidkrevende innen forsikring?

– Myndigheter over hele Europa har satt i gang en reguleringstsunami rundt hvitvasking, GDPR og kapitalkrav som nesten har gått for langt. Du skal ha god stayerevne for å tåle dialogen med myndighetene.

Myndigheter over hele Europa har satt i gang en reguleringstsunami rundt hvitvasking, GDPR og kapitalkrav som nesten har gått for langt.

Røde soner i karrieren

Før Gjensidige arbeidet Baastad fire år i såpe- og renholdsselskapet Denofa-Lilleborg, og deretter ti år i industriselskapet Jordan.

– Var det et stort sprang fra merkevareindustrien til forsikring?

– Ja, men det gikk fint. Rett etter at jeg begynte i 1998, offentliggjorde Sparebanken NOR at de skulle fusjonere med Gjensidige for så å lage Gjensidige NOR. Situasjonen ble en unik mulighet for meg. Jeg hadde jo ikke arbeidet med finansvirksomhet tidligere og kunne heller ikke forsikringsfaget. Mitt lederskap måtte jeg derfor basere på tillit. Jeg måtte stole på fagfolk, fokusere på ledelse og bygge gode team. Så, min metode ble å stille spørsmål. En slik tilnærming krever at du velger riktige medarbeidere, har gode strategiske prosesser og systematisk resultatoppfølging.

– Har tvilt på deg selv?

– Ja, mange ganger. Jeg pleier å dele opp karrieren min i tre ulike soner – grønt, gult og rødt. Lyser det rødt, er jeg utenfor min komfortsone.

– Når var du sist på rødt?

– Heldigvis er det lenge siden. Julen 2006 begynte jeg å tenke på at Gjensidige burde bli børsnotert. Det var et brennbart tema i et så fargerikt system med mange hundre tillitsvalgte, og mye følelser. Dette med investeringsbanker var også ganske nytt for meg, og det rant jo inn rådgivere og advokater fra London, som var så mørkkledde at du aner ikke. Da tenkte jeg “nå er din tid over, du hadde en god idé i 2006, men et styre kommer aldri til å tørre å børsnotere et så stort selskap uten at en eneste sjel i ledelsen har vært med på noe slikt tidligere”. 

Baastad forteller at han i denne perioden var mye i “rød sone”. 

– Det som skjedde, var at det ble satt opp et nytt styre med Inge Hansen som styreleder. Han hadde vært med på børsnotering i både Statoil og Telenor tidligere.  Han ga meg en veldig trygghet og forsikret meg om at dette ville gå bra.

Samler på klokker og kniver

– Stresser fremtiden deg?

– Det å ha litt bekymringer tror jeg er verdiskapende, men ordentlig stress er det heldigvis himla lenge siden jeg hadde. Husk at Gjensidige har tjent penger hvert eneste år i min ledertid. Så jeg sover godt om natta. Og det måler jeg forresten på klokka mi. 

Baastad har nemlig nylig kjøpt seg den digitale sportsklokken Garmin Marq Athlete. 

– Den måler alt. Jeg kan se søvnkvaliteten min, og det er praktisk, for jeg kan faktisk sove når og hvor jeg vil. Drar jeg til Bergen midt på dagen og vil sove, så sover jeg.

– Ser du mye på klokken?

– Ja, helt siden jeg jeg kjøpte den Garmin-klokken ser jeg ekstra mye på klokken. 

Ser mye på klokken: Etter at Baastad gikk til innkjøp av den digitale sportsklokken Garmin Marq Athlete, opplever han at han ser ekstra mye på klokken. Det er mye å følge med på. Foto: Privat

Han har for øvrig vært opptatt av klokker lenge. Det er to ting Baastad opplyser at han samler på – vakre håndlagde kniver og klokker, da spesielt mekaniske klokker. 

–  Jeg kommer fra en familie som var lite materialistisk. Fattern hadde en gammal enkel klokke og brydde seg ikke om slikt. Ei heller min mor. Jeg, derimot, tok toget inn til Oslo allerede som 15–16-åring for å se i vinduene til urmakerne. Mekaniske klokker var fascinerende. Jeg fikk til og med tilsendt brosjyrer og kataloger. Den gang hadde jeg ikke råd til å kjøpe dem. Først i 2010,  året vi børsnoterte Gjensidige, kjøpte jeg min første dyre klokke i gave til meg selv. Det var en Rolex Datejust. Min andre dyre klokke, en IWC Yacht Master, kjøpte jeg etter at Gjensidige hadde vært ti år på børs. Jeg har nok en fem til åtte klokker. Når det gjelder kniver, har jeg mellom 15 og 20 stykker. Jeg har røtter på Voss, og som liten fant jeg kniver i skuffen hos bestefar. 

Jeg tok toget inn til Oslo allerede som 15- 16-åring for å se i vinduene til urmakerne. Mekaniske klokker var fascinerende.

Slår ned på intriger og uærlighet

– Dveler du ved fortiden?

– Nei, har du gjort gale beslutninger, får du ikke endret dem. Jeg prøver heller å trekke lærdom av det som er gjort og gå videre. 

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei, men jeg liker å prate. Så det hender kanskje at jeg sløser litt med andres tid ved at de gjerne vil gå fra et møte, hvorpå jeg fortsetter å snakke.

– Hva om andre kommer for sent til møter med deg?

– Hvis det er et mønster blir jeg irritert. Ikke ellers.

– Hva irriterer deg mest?

– Intriger og uærlighet. Det er ofte intriger i store organisasjoner. Blir det for mye av både det og uærlighet, forfølger jeg dette ganske systematisk til vi får en endring. Har du store “issues” i en bedrift knyttet til arbeidsmiljø, lederskap og kultur, må du ta tak. Det går aldri over av seg selv. Det er helt avgjørende for å opprettholde en trygg og god bedriftskultur. 

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Jeg lærte viktigheten av å være ekstremt grundig i Denofa-Lilleborg. At man skal være faktabasert, og ikke bare synse. Knut Leversby, som var konsernsjef på Jordan, var ekstremt kommersiell. Der lærte jeg meg hurtighet. For det nytter ikke bare å være grundig. Du klarer ikke å score hvis du ikke har skrudd på lyset. Du må balansere grundighet og systematikk med handling. I Gjensidige-sammenheng har jeg latt jeg meg inspirere av Olav Hytta, som var konsernsjef i Sparebanken NOR. Det handler om viktigheten av god ledelse og hele tiden sikte høyt på kompetanse; jobbe med kulturen, by på deg selv, men passe på at du ikke også snubler i deg selv. At du er ydmyk nok overfor de dyktige og kompetente menneskene du rundt deg vil alltid lønne seg. 

Lærte om timing på intervju

Ble livet som forventet?

– Ja, men jeg synes livet har gått veldig fort. Jeg husker fortsatt mitt første intervju som var i Ford Motor Norge, den gang jeg gikk på Norges Handelshøyskole (NHH). Det var nemlig veldig hot å være trainee der rett etter skolen. Før intervjuet ringte jeg til en som hadde gått på NHH og spurte: Hva er det viktig å snakke om? Han sa: “Helge, du får to spørsmål. Det ene er svake sider. Der skal du ikke si noen ting. Kun referere til at det må andre svare på. Dernest spør de deg om dine sterke sider. Da må du si at du kan klokka – at du får ting unna til rett tid.” Det eneste som betyr noe i næringslivet, er at man leverer som forventet og til rett tid.  Så dro jeg forventningsfull dit. Da markedssjefen spurte om mine svake sider, svarte jeg som jeg var blitt fortalt. “Og hva med de sterke sidene dine da, Baastad?”, spurte han. “Jo,” svarer jeg, “jeg kan klokken.” Så ble det en pause. De så på meg, og jeg så på dem. Jeg kom litt for sent med bisetningen. Et minutt etterpå var jeg på gangen. Da lærte jeg dette med tid. 

– Har din suksess i forretningslivet gått utover andre ting?

– Nei, jeg tror ikke det med hensyn til familien. Jeg har vært veldig privilegert og hatt en interessant karriere. Jeg tror at det å føle at man bidrar, og er med på spennende ting, gjør at man også blir et bedre menneske i andre deler av livet.

– Hva er du mest stolt av?

– Privat er jeg veldig stolt av våre tre flotte og selvstendige barn. I arbeidslivet er det å lede Gjensidige med så utrolig mange dyktige mennesker, og at vi sammen har skapt store verdier over flere år.

Slapper av på hytta: Til tross for en meget aktiv karriere, som har lagt beslag på mye av hans tid, finner Baastad tid til rekreasjon og familieliv. Blant annet på hytta. Foto: Privat

Gjensidige består

– Hva er årsaken til din suksess?

– Timingen min for inntreden i Gjensidig var helt optimal. Jeg kom inn i en bransje som siden har utviklet seg fantastisk, og jeg har vært med på store endringer med både børsnotering og ekspansjon. Kanskje jeg har vært litt god på mennesker, og at vi kontinuerlig roterer våre medarbeidere for å ha optimale ledelsesteam. Som leder må du ha jernvilje og såpass mye ego at du tenker på hvilket flagg du planter. At du drømmer om å sette noen spor. Jeg snakker ikke om narsissisme, men at du har bidratt til noe som er verdt å nevne.

Som leder må du ha jernvilje og såpass mye ego at du tenker på hvilket flagg du planter. At du drømmer om å sette noen spor.

– Hvilke spor ønsker du å etterlate deg?

– En vellykket børsnotering og en vellykket verdiutvikling. At selskapet i dag er sterkere og mer kompetent enn da jeg begynte. Til tross for snart 25 år i Gjensidige har jeg ikke tatovert logoen på armen, men slagordet har inspirert meg. På hytta henger vimpelen, “tiden går”. Så får vi håpe at Gjensidige består i ytterligere 200 år.

Heiser flagget: Baastad har med årene blitt glad i Gjensidige. Han har så langt styrt unna en tatovering av slagordet, men han unner seg å ha det på flagget på hytta. Foto: Privat