+ mer
Overraskende snue? Det kan være at du nå har blitt allergisk mot noe du alltid har tålt. Eller er overstresset. Foto: NTB

Bedre hygiene = flere allergikere

Allergi rammer stadig flere barn og unge, ikke minst i Norge. Forskere mener det skyldes forbedret hygiene. Og eldre kan plutselig bli allergiske mot noe de tålte før.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr.14/20.

Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund slet rundt 5 prosent av Norges befolkning med allergi på 1970-tallet. Iflg. Folkehelseinstituttet kilde (5) har nå omtrent 25 prosent av barn i skolealder og 30 prosent av unge i puberteten allergisk sykdom. Dette er store tall. Selv om Norge ligger på topp på allergistatistikken (jfr. figur), er tendensen den samme i alle land; stadig flere mennesker får problemer med allergi; særlig barn og unge. The European Academy of Allergy and Clinical Immunology mener at halvparten av alle europeere vil lide av en eller annen form for allergi i 2025. De færreste allergisykdommer er kritiske, men livstruende reaksjoner kan forekomme, gjerne i form av anafylaksi – allergisk sjokk. Blodkarene utvides, og den som rammes får et kraftig blodtrykksfall. Da er det behov for øyeblikkelig legehjelp. Det kan være bestemte matvarer, insektbitt eller vaksineinjeksjoner som kan føre til allergisk sjokk. Det er derfor du blir bedt om å vente 10–20 minutter hos legen etter at du har fått influensavaksine, selv om sannsynligheten for en alvorlig reaksjon er uhyre liten. Men også de “vanlige” allergisymptomene er ille nok, med pustebesvær, rennende nese og øyne, nysing, kløe, røde øyne, utslett, trøtthet og uopplagthet.

Et økonomisk kjempeproblem

I tillegg til lidelsene for den enkelte kommer kostnadene i form av legemidler og sykefravær. I Helsedirektoratets tidsskrift Helserådet nr. 8–2013 anslås det at pollenallergi alene koster det norske samfunnet minst 10 milliarder kroner årlig. I en hel del artikler som ligger på nettet står det at “iflg. Helsedirektoratet koster allergi det norske samfunnet 10 milliarder kroner årlig.” Da har artikkelforfatterne slurvet og ikke fått med seg at dette tallet bare gjelder pollenallergi. I tillegg kommer matvareallergi, hunde- og katteallergi, allergi mot insektstikk og allergiske reaksjoner ved kontakt med bestemte stoffer. Ikke minst har økningen i matvareallergi medført store kostnader. I samsvar med Matinformasjonsforskriften (FOR-2014-11-28-1497) skal kafeer, restauranter og kantiner opplyse gjestene om hva rettene inneholder av ingredienser som kan fremkalle allergiske reaksjoner. I likhet med EUs tilsvarende regelverk spesifiserer forskriften 14 stoffer/produktgrupper som det skal informeres om. Jfr. figur. Og det er ikke lenger enkelt å arrangere barneselskap. Foreldre ringer på forhånd og forteller hva barna deres ikke tåler, eller de små gjestene har med seg lapper hjemmefra med beskjed om hva de ikke kan spise. Det kan kanskje være at noen foreldre tar feil eller overdriver ang. barnas (eller sine egne) allergiproblemer, men når 25 prosent av norske barn i skolealder har allergisk sykdom, må det i høy grad tas på alvor.

Allergener: De 14 stoffene/ produktene som Matvareforskriften i samsvar med EUs regelverk pålegger kaféer, restauranter og kantiner å opplyse om hvis de finnes i rettene.

Utviklingen av allergi

Allergier (fra gresk: allos = forandret, og ergos = reaksjon) er en serie lidelser som skyldes at immunsystemet hos allergikeren er overømfintlig for stoffer som i utgangspunktet er uskadelige. I stedet for at organismen lærer seg å tolerere allergenene – stoffene som fremkaller de allergiske reaksjonene – trer immunforsvaret i funksjon og danner antistoffer som histaminer.

Allergi er ikke den eneste type overreaksjon fra immunsystemets side. Man snakker gjerne om fire eller fem slike overreaksjonstyper, der allergi er Type 1 og kjennetegnes spesielt ved at symptomene gjerne viser seg i løpet av få minutter. De øvrige typene har langsommere reaksjonsmønster i immunsystemet, og omfatter bl.a. autoimmunlidelser som f.eks. leddgikt – revmatoid artritt – som ikke må forveksles med artrose – slitasjegikt. Her skyldes ikke sykdommen primært påvirkning av fremmede stoffer som ved allergier, selv om slike stoffer og andre ytre faktorer som f.eks. insektbitt kan utløse sykdommen. Før år 1800 var allergi en sjelden lidelse. Fra 1900-tallet begynte sykdommen å gjøre seg gjeldende i overklassen og øvre middelklasse, og fra 1970-tallet har det vært en eksplosiv utvikling.

Kilde 1) viser en klar sammenheng mellom sosial klasse og allergi. Det var og er stadig de velstående og middelklassen som først og fremst rammes, og særlig de som bor i urbane strøk. Allergiproblemet øker faktisk i takt med velstandsøkningen og urbaniseringen i verden. Hvorfor er det slik?

Ledende allergiautoritet: Professor Torsten Zuberbier/Allergie- Centrum Charité/Berlin. Han var den første som for alvor rettet søkelyset mot allergier som oppstår i voksen alder.

God hygiene er problemet. Og stress

Allergiårsakene kan henføres til to hovedgrupper, nemlig vert og miljø. “Vert” gjelder mennesket selv, og omfatter arvemessige faktorer, kjønn og alder. Av disse er de arvemessige faktorer viktigst, selv om kilde 6) viser at europeiske kvinner oftere rammes av allergi enn menn. (For Norge opplyser 23 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene at de lider av allergi. Det er omtrent samme tendens i de øvrige europeiske land som er med i undersøkelsen.) Når det gjelder gruppen “miljø”, omfatter den hygiene, redusert eksponering for smittsomme sykdommer i barndommen, luftforurensninger, mengden av allergener og forandringer i dietten, samt stress. De fleste forskerne mener at det først og fremst er årsakene som kan henføres til gruppen “miljø” som har medført den dramatiske økningen i allergitilfelle vi har sett de siste 50 årene, og som bare ser ut til å akselerere. Mange mener at selv om de øvrige miljøfaktorene kan bety mye, er det først og fremst den forbedrede hygienen som er problemet. Faktisk! Hygienehypotesen går ut på at bakterier, virus og parasitter utløser reaksjoner fra de såkalte TH1-immuncellene, som igjen nedregulerer TH2-immuncellenes respons så det blir en slags balanse i det totale immunsystemets reaksjonsmønster. Hvis det blir for lite stimulanser for TH1-immuncellene, vil TH2- cellene bli overaktive, og vi får allergiske reaksjoner. Med andre ord: Vi moderne mennesker som lever i en stadig mer renslig verden med renset drikkevann, forbedret håndhygiene osv. osv., er ikke tilstrekkelig eksponert for bakterier og virus til å holde immunsystemet i aktivitet, så det setter i gang på egen hånd “for å ha noe å gjøre”, og reagerer på i og for seg harmløse substanser, som f.eks. pollen.

Enkelte forskere nevner spesielt at enkelte parasitter som finnes i urenset drikkevann utløser stoffer som hemmer immunsystemet. Når slike parasitter ikke lenger finnes i drikkevannet, vil immunsystemet lettere “gå amok”. Med andre ord: Når moderne hygiene forstyrrer den “felles” evolusjon og tilpasning som parasitt og menneske har gjennomgått opp gjennom millioner av år, så klarer ikke immunsystemet vårt å tilpasse seg den nye virkeligheten uten parasitter fort nok, og kommer i ubalanse. Så alle parasitter er ikke av det onde.

Også stresset som gjerne er forbundet med livet i en moderne, urban verden, reduserer nivået på de stoffene i kroppen som skal hindre at TH2-cellene blir overaktive, med fare for “uforklarlige” allergiske reaksjoner som resultat.

Plutselig tåler de det ikke

Vi er vant til å tenke på allergi som noe man stort sett har eller ikke har fra man er barn eller ung. Da kan man få seg en overraskelse. Som professor Torsten Zuberbier (bildet) har påvist, blir stadig flere allergiske i voksen alder. Plutselig får de kraftige allergireaksjoner på myggestikk eller mat som de aldri har reagert på før. Dette er et fenomen som ikke har vært særlig kjent, heller ikke blant legene, og iflg. Zuberbier har dermed mange middelaldrende og eldre mennesker rett og slett fått feilbehandling eller ingen behandling når de har fått allergisymptomer. Det er ille, for Zuberbier mener at 10 prosent av de som er 65 år eller eldre utvikler allergi som ikke har vist seg tidligere. Blant grunnene til at eldre kan utvikle allergier, er at huden er tynnere og mer ømfintlig, og at de ofte får legemidler som i kombinasjon kan gjøre immunapparatet mer sensibelt. Zuberbier har følgende råd til både eldre og yngre: Ha alltid med deg antihistaminer, særlig i tider når mygg, hveps og pollen er på farten. 

Sikkert et godt råd. Og reseptfritt.

Kilder

1. Global Atlas of Allergy. European Academy of Allergy and Clinical Immunology.

2. Allergic Host Defences. Nature 2013.

3. Allergie-Centrum Charité, Berlin. Div. publikasjoner.

4. The Epidemiology of Food Allergy in the Global Context. International Journal of Environmental Research and Public Health 2018.

5. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten Astma og allergi. 2014. Oppdatert 2018.

6. European Social Survey 7(2015).

Livsstil
Reportasjer