<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Er ikke vin helsefremmende allikevel?

Til manges glede har vitenskapelige undersøkelser i flere tiår vist at et glass vin eller to daglig er bra for helsen. Særlig rødvin. Nå er ikke det lenger så sikkert.

Livsstil

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 15/19.

Den 29. august bragte Aftenposten en graf som med støtte i tall fra WHO (World Health Organization) viste at nordmenns alkoholforbruk synker. Nærmere bestemt hadde innholdet av ren alkohol i drikke som nordmenn over 15 år i gjennomsnitt fortærer årlig, sunket fra 9,0 liter pr. person i 2010 til 7,5 liter i 2016, og ligger nå lavest i Norden.

Det er utmerket at forbruket av alkohol forbundet med brennevin og øl reduseres, men i mange år har forskerne fortalt oss at et glass vin eller to daglig har helsefremmende effekt. Særlig har rødvin vært fremhevet, bl.a. fordi den har omtrent like høy konsentrasjon av antioksydanter som blåbær og grønn te. Det har vi grundig merket oss, og tidligere beskrevet nøye i disse spalter.

Harry-handel gir usikre tall

Med min levende interesse for den norske folkehelsen ble jeg derfor bekymret for at også forbruket av vin er i ferd med å synke, noe som i så fall kunne være betenkelig. Det skrev ikke Aftenposten noe om, men et nærmere studium av WHOs bakenforliggende tall og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at vinforbruket pr. person over 15 år i Norge også er redusert de siste årene. Ikke mye, men signifikant.

SSB har for øvrig lavere tall for alkohol- og vinforbruk i Norge enn WHO, både hva angår absolutt-tall og den relative reduksjonen siden 2010. Men SSBs tall omfatter ikke “turistimport” (harry-handel) og taxfree-salg, og ting kan tyde på at WHO har gjort noen antagelser i så henseende som kan forklare de høyere tallene, uten at denne skribent har undersøkt i detalj rundt det.

Den mengde alkohol som har den minste negative helseeffekt, er null.
Fra Lancet-undersøkelsen

Hvor bekymret skal vi så være for at også den moderate – og antatt helsebringende – vinkonsumpsjonen trolig går nedover?

Ikke så veldig, faktisk, ettersom det nylig har kommet en svær studie som tyder på at mange av de tidligere undersøkelsene som har konkluderte med at rødvin er riktig så sunt, har betydelige metodi-ske svakheter.

694 undersøkelser i 195 land

Det var på slutten av 2018 at det anerkjente tidsskriftet The Lancet offentliggjorde en såkalt metastudie om følgene av alkoholforbruk: “Alcohol use and burden for 195 countries and territories 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016”.

I metastudien, som er finansiert av Bill & Melinda Gates Foundation, er det systematisert data fra ikke mindre enn 694 undersøkelser gjennomført i tidsrommet 1990–2016 i 195 land.

Innledningsvis omtales “forskningsstatus”, og det sies at man kjenner minst 60 akutte og kroniske sykdommer som kan forbindes med alkoholforbruk i tillegg til økt ulykkesrisiko, samtidig som en hel del undersøkelser tyder på at et beskjedent inntak av alkohol, og da spesielt rødvin, kan bidra til å forebygge visse hjertesykdommer, diabetes og en rekke andre lidelser.

Lancet-rapportens forfattere mener å ha avdekket en rekke gjennomgående svakheter i de sistnevnte litt-alkohol-og-særlig-vin-er-sunt-undersøkelsene. Spesielt fremhever de at den utstrakte bruken av egenrapportering er preget av ankereffekter som gjør tallene upålitelige, f.eks. ved at de som svarer er typisk ressurssterke personer som drikker moderate mengder med vin og allerede i utgangspunktet er sunnere og mindre utsatt for å bli rusavhengige enn befolkningen for øvrig.

Videre påpeker de at kvantumtallene ofte ikke er representative, bl.a. fordi turisters alkoholforbruk som regel ikke er tatt med.

Kraftsalve med et viktig unntak

Rapporten konkluderer med følgende kraftsalve: “De negative virkningene av alkohol er større enn tidlig-ere undersøkelser tyder på, og øker proporsjonalt med økende alkoholforbruk. Den mengde alkohol som har den minste negative helseeffekt, er null. Myndigheter i alle land oppfordres sterkt til å forsterke sitt arbeid med å redusere alkoholforbruket.”

Det får man si er tydelig tale.

Men: for oss som er glad i vin er det heldigvis ikke helsvart. Som den eneste positive ting med alkohol sier Lancet-undersøkelsen at risikoen for akutt hjertesykdom (ischemic heart-disease) reduseres med ca. 10% ved 1–2 standarddrinker daglig.

Så med antioksidantene og kosen i tillegg er vel et par glass rødvin stadig ganske bra for helsen. Slik velger i alle fall denne skribent å tolke vitenskapen.

Standarddrink

 

I Lancet-undersøkelsen og i mange land inneholder en standarddrink 10 gram ren alkohol. Det tilsvarer 0,1 liter vin med et alkoholinnhold på cirka 12,5%, dvs. så mye i glasset som du får om en 0,7 liters standardflaske rekker til 7 glass. Og det er vel omtrent det vanlige. En halvliter 4,5% øl er 2 slike standarddrinker.

Norge opererer med en sterkere standarddrink, nemlig 12,8 gram ren alkohol. Storbritannia har 7,9 gram, Danmark 12 og USA 14. Så forvirringen er betydelig. WHO har forsøkt å få til enighet om en felles internasjonal norm for standarddrinker, men har ikke lykkes.