Fyrst Potemkin – prinsenes prins

Imperiebygger, kvinneforfører, poet, musiker, slu politiker, ødselheten selv, bløffmaker og fremragende feltherre.

Fyrst Grigorij Potemkin: Født 1739, død 1791. Omtales som “Prince of Princes” og “Larger than life”. Her bærer han Katarina den stores bilde omkranset av diamanter over hjertet. Foto: NTB
Livsstil

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 18/19/2019

Den 4. oktober hadde 4-episoders-serien Catherine The Great premiere på HBO. Katarina den store spilles av Helen Mirren, vinner av Oscar og utallige andre priser, og adlet for sin kunstneriske innsats (Dame Helen Mirren).

Serien har ikke fått udelt gode anmeldelser i Norge, selv om Mirren og kostymene får absolutte toppkarakterer. Dagbladet er f.eks. ikke fornøyd med fremstillingen av det livslange kjærlighetsforholdet mellom Katarina og fyrst Grigorij Potemkin: “Jason Clarke er en påfallende livløs og døll Potemkin, og kjemien mellom ham og Mirren er nærmest ikkeeksisterende.”

Da må man kunne si at produsenten (og Clarke) har mislykkes. For var det noe Potemkin ikke var, så var det livløs og døll. Han var faktisk en av de aller største og frodigste heltene i russisk historie, og det sier ikke lite. Faktisk så stor at gigantmuseet Eremitasjen i St. Petersburg (som har verdens største samling av malerier) fra 4. desember har en særskilt utstilling til ære for Potemkin for å markere at det i år er 280 år siden han ble født.

Hvilken annen helt blir feiret på noe så urundt som 280-årsdagen? Liten tvil om at Potemkin var enestående.

Katarina den store og Potemkin: Fra HBOs miniserie Catherine The Great. Helen Mirren spiller Katarina og Jason Clarke fyrst Potemkin. Her fra premieren i Los Angeles 17. oktober. Foto: NTB

Uovertruffent dristig

Grigorij Potemkin ble født i 1739 i en landsby nær Smolensk. Han var eneste sønn av en eksentrisk lavadelsmann som var 68 år gammel da Grigorij ble født.

Grigorij lærte usedvanlig fort, og behøvde ikke å jobbe mye for å klare seg bra under utdannelsen. Og han ble sersjant i den keiserlige garde allerede 19 år gammel.

På den tiden var Peter 3. tsar i Russland. Han var en elendig hersker (og ektemann), og i 1762 gjennomførte hans tyskfødte hustru Katarina et statskupp. Peter 3. ble avsatt og henrettet, og Katarina ble kronet til keiserinne under navnet Katarina 2.; etter hvert med tilnavnet “den store”.

Den unge Potemkin hadde utmerket seg under kuppet, og han ble invitert til en mottagelse der keiserinnen var til stede. Han var en dyktig imitator, og tillot seg den grenseløse frekkhet å imitere Katarina i hele hoffets påhør. Alle var sjokkert, og ventet seg en rask henrettelse. Men Katarina likte den dristige unge mannen, og han ble forfremmet til løytnant istedenfor å miste hodet.

Katarina var da 33 år gammel og Potemkin 23. Potemkin var forelsket i keiserinnen fra første stund, og han la ikke skjul på det. Møtte han Katarina i gangene på slottet, kastet han seg på kne og forkynte sin kjærlighet. Dette var helt uhørt, men Katarina satte pris på Potemkins dristige flørting, samtidig som hun var tiltrukket av hans uomtvistelige intelligens og registrerte at han utmerket seg som offiser. Og Potemkins rivaler ved hoffet måtte tennerskjærende se på at Katarina ga Potemkin stadig større arbeidsoppgaver og ansvar.

Livslang kjærlighet

Det var imidlertid først i begynnelsen av 1774 at de to ble elskere. Da var Katarina 44 år gammel og Potemkin 34. Det ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold. Trolig var de også hemmelig gift. Riktignok delte de kun sporadisk seng etter 1784–85 og hadde begge etter hvert en rekke andre elskovsforhold, men de var for alltid knyttet til hverandre.

Uavhengig av avstanden dem imellom holdt de kontakten. Spesialkurerer sørget for at de kunne utveksle hyppige brev, selv om de befant seg i hver sin ende av det veldige russiske riket. Og korrespondansen viser at Katarina aldri ble lei av Potemkins energi, vittigheter og konversasjonstalent, eller hans påfunn og hans hang til å sjokkere.

Men selv om de var lidenskapelig opptatt av hverandre følelsesmessig, hadde de ikke noe problem med å samarbeide på det mest effektive vis i styringen av det komplekse russiske riket. Sammen planla de reformer, erobringskriger, nybygging av byer og etablering av allianser med andre land, samt intriger og strategier i den alltid pågående maktkamp ved hoffet.

Potemkin utviste en utrettelig energi. Han planla byer og bosettinger, ledet som øverstkommanderende for hæren kampen mot tyrkerne under den russisk-tyrkiske krig 1768–1774 og erobret Krim-halvøya. Midt oppe i det hele omga han seg med Europas ypperste musikere og filosofer og bygget opp en av de største samlinger av vesteuropeisk kunst som verden har sett.

Potemkin hadde selv kunstneriske talenter. Han kunne komme med gode forslag til forbedringer i musikkomposisjoner, og han designet ofte selv smykkene han ga til sine elskerinner.

Russlands vakreste kvinne: Prinsesse Jekaterina Dolgorukaja. Potemkin serverte gjestene porsjoner med diamanter til dessert på hennes 21-årsdag. Snart var hun hans elskerinne. Foto: Shutterstock

Potemkins kulisser

Selv om fyrst Grigorij Orlov og andre menn kunne være Katarina den stores favoritter og elskere i perioder, var og ble Potemkin hennes mest betrodde mann, noe som også skyldtes at Potemkin alltid var nøye med å demonstrere overfor Katarina hva han hadde utrettet, og muligens vel så det.

I forbindelse med en elvebåtekspedisjon i 1787, der Katarina skulle inspisere Potemkins nyanlagte byer i de erobrede områdene Ukraina og Krim, ble det f.eks. påstått at Potemkin hadde bygget flotte fasader mot elven der de påståtte byene var anlagt, mens det var helt tomt bak. Derav uttrykket “Potemkins kulisser” som brukes om tomme fasader.

Den dag i dag strides de lærde om byene Potemkin viste Katarina virkelig bare var kulisser den gang, eller om det var hans motstandere ved hoffet som plantet de slemme ryktene.

Elskov til gardemusikk og full salutt

Når Potemkin begjærte en kvinne, sparte han ikke på noe. Et par år før han døde, kurtiserte han den 21-årige prinsesse Jekaterina Dolgorukaja, som var kjent som Russlands vakreste kvinne. Da han arrangerte hennes fødselsdagsmiddag, fikk gjestene porsjoner med diamanter til dessert. Selv den bortskjemte prinsessen ble imponert, og snart var hun den 50-årige Potemkins elskerinne.

Potemkin forsøkte ikke akkurat å holde sine kjærlighetshistorier hemmelig. Da han under et felttog hadde en elskovsstund i teltet sitt med prinsessen, fikk han gardemusikerne til å tromme med stadig stigende volum under selve elskovsakten, for så – på signal fra Potemkin – å markere hans utløsning med en 100 kanonskudds salutt. Han visste utmerket godt at prinsessens sjalu ektemann, Vasily, var i nærheten og var klar over hva som foregikk.

Slikt moret Potemkin grenseløst, og han kom unna med det. Katarina var faktisk stolt over Potemkins kvinneerobringer, også etter at de (trolig) hadde inngått hemmelig giftemål. Så da det seksuelle forholdet mellom dem ikke lenger var like hett, hjalp faktisk Katarina og Potemkin hverandre med å “utstyre” sine respektive avdankede elskere og elskerinner med avskjedsgaver, passende ektefeller og embeder i betryggende avstand fra St. Petersburg.

Men 52 år gammel fikk Potemkin malaria under et felttog i Svartehavsområdet og døde i sin yngste nieses armer. Hun var med på felttoget som hans elskerinne. Katarina 2. var utrøstelig i månedsvis, og hennes rådgivere måtte nærmeste tvinge henne tilbake til arbeidet.

Da Katarina den store døde i 1796, kom hennes sønn Paul 1. til makten. Han hadde alltid hatet Potemkin, og gjorde alt han kunne for å sverte Potemkins ettermæle. Det har Russlands historiebøker båret preg av helt opp mot våre dager, og dokumenter som har vist Potemkins gode sider har ligget utilgjengelig for historikerne. Faktisk frem til for et par tiår siden.

Men nå hylles Potemkin. Fyrsten som filosofen Jeremy Bentham kalte “Prince of Princes” og lord Byron karakteriserte med ordene “Larger than life”. ↔