<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Hun lyktes der Dsjengis møtte veggen: For 800 år siden forsøkte Dsjengis Khan seg på det som Erna Solberg klarte; å erobre Korea. Her Solberg med krigerheltene Johannes Høsflot Klæbo og Martin Johnsrud Sundby med typiske våpen. Foto: Lise Åserud/NTB

Koreas erobrere

I februar lyktes nordmennene med det som verdens hersker Dsjengis Khan bare klarte halvveis da han forsøkte for nøyaktig 800 år siden: å innta Korea.

Denne artikkelen ble publisert i Kaptital nr. 5/2018.

Greske kong Alexander av Makedonia hersket over et rike på 7 millioner kvadratkilometer og fikk tilnavnet Den store. Men Alexander var småtterier sammenlignet med mongolske Dsjengis Khan. For på sitt største var hans rike på hele 30 millioner kvadratkilometer. Dsjengis burde dermed ha blitt titulert Den aller største, men han nøyde seg beskjedent med tittelen Verdens hersker.

Når det gjaldt definisjonen av Verden, var mongolene sett med objektive øyne muligens ikke helt nøyaktige, selv om vi begrenser oss til Asia. For da de to ganger forsøkte å innta Japan med tusen skip og hundre tusen soldater, ble de hver gang slått tilbake av japanerne med god hjelp av Kamikaze (gudenes orkan).

Og da de forsøkte seg på Korea, var erobringen bare sånn halvveis. Det var i alle fall ikke i nærheten av en så fullstendig erobring som det Norge klarte under olympiaden i år, da den norske regjeringssjefen selv kunne dra over og inspisere erobringene.

Så langt kom aldri Dsjengis Khan under sitt erobringsforsøk for 800 år siden. Ikke fikk han med seg noe krigsbytte, heller, da han trakk seg tilbake. I motsetning til nordmennene, som kunne ta med seg en uovertruffen skatt av gull, sølv og bronse.

Nå er vel Norges erobring av Korea anno 2018 særdeles godt kjent for Kapitals lesere. Så her skal vi konsentrere oss om de noe mindre kjente (og noen vil sikkert si: mindre viktige) forsøkene på å innta krigerstaten Korea før nordmennene kom på banen i 2018.

Kjent som verdens vakreste kvinner: Etter 30 års kamp mot verdens sterkeste hær tilbød koreanerne en koreansk prinsesse til den mongolske khan-sønnen i bytte mot fred. Dermed var krigen slutt. Foto: Gemunu Amarasinghe/NTB

Krig og overjordisk skjønnhet

I Korea er det ikke bare vinterolympiaden som er den store festen i år. Landet feirer faktisk også 1.100-årsjubileum som nasjon. År 918 regnes nemlig som året for Koreas grunnleggelse. Da samlet general Wang Geon flere mindre kongedømmer til ett rike under navnet Goryeo , som også staves Koryo derav Korea.

Goryeo omfattet nesten hele det arealet som utgjøres av Nord-Korea og Sør-Korea i dag, og som til sammen omfatter drøye 220.000 km 2 (2/3 av fastlands-Norge) med ca. 76 millioner mennesker.

Etter at det nye riket var etablert, tok general Wang Geon navnet Taejo av Goryeo. Han var stamfaren til Goryeo-dynastiet. Det regjerte Korea fra 918 og i hele 474 år til makten i 1392 ble overtatt av general Yi Seong-gye ved et militærkupp. Han etablerte Joseon-dynastiet, som flyttet hovedstaden sydover til Seoul. Joseon-dynastiet beholdt makten i Korea helt frem til 1910 (noen vil kanskje si 1897).

Korea var helt fra det var etablert som nasjon i 918, utsatt for stadige erobringsforsøk fra sine naboer. I 1218, altså for nøyaktig 800 år siden, dirigerte Dsjengis Khan en av sine seiers-vante mongolhærer inn i landet for å overta makten der, men kløktig diplomati sikret Korea for en stund.

Men diplomati trygget ikke freden særlig lenge. Riktignok døde Dsjengis Khan i 1227, men hans etterfølgere var like ivrige på å erobre Korea som Dsjengis. Allerede i 1231 kom den neste invasjonen, som i løpet av de neste 25 årene ble fulgt opp av hele fem nye massive angrep. Men mongolene ble slått tilbake hver gang, med store tap på begge sider.

I 1259 ble det imidlertid fred mellom partene. En av sønnene til den mongolske herskeren Kublai Khan (Dsjengis Khans sønnesønn) hadde fått et tilbud fra Korea han ikke kunne motstå, nemlig å få gifte seg med en koreansk prinsesse mot å gi Korea fred. Det takket han ja til. Og flere mellomstatlige ekteskap på toppnivå fulgte.

Ekteskap med kinesere var absolutt forbudt for mongolene, men koreanerne hadde altså høyere anseelse. En ting som utvilsomt bidro til dette, var nettopp de koreanske kvinners skjønnhet, som ga landet fred for mongolene i 1359. Og om Dsjenghis Khans favoritthustru Qulan ble det sagt at hun var så overjordisk vakker at man skulle tro hun var en koreansk prinsesse. (Kilde: Frank McLynn, Genghis Khan, the man who conquered the World .)

Kultur og gulvvarme

Korea under Goryeo-dynastiet var en høykulturell nasjon der kunst og vitenskap blomstret. Jfr. illustrasjonene. Spesielt skal nevnes at koreanerne var de første som tok i bruk bevegelige trykkerityper i metall. Vi i Vesten tenker gjerne at Johannes Gutenberg var den moderne boktrykkekunstens far.

Gutenberg kom med sin første bok basert på bevegelige metalltyper på 1450-tallet, men koreanerne slo ham med mer enn 200 år. For allerede i 1234 lot innenriksminister Choe Yun-ui publisere 50 eksemplarer av en bok som var satt med bevegelige metalltyper.

Koreanerne hadde på den tiden allerede i hundrevis av år trykket bøker ved hjelp av blokktrykk, der innholdet på hver side ble skåret ut på en treblokk som så ble innsatt med trykksverte.

Bøker var vidt utbredt i landet. Og da den kinesiske statsmannen Xü Jing besøkte Korea i 1123, bemerket han i sitt reisereferat at koreanerne betraktet det som en skam ikke å kunne lese og skrive.

Koreanerne var heller ikke fremmed for avansert luksus. Det var de som oppfant gulvvarmesystemer der varmt vann sirkulerer under gulvbelegget og varmer det opp. Det skjedde for mer enn 3.000 år siden.

Riktignok har arkeologene for noen år siden funnet lignende systemer i flere tusen år gamle hustufter på øygruppen Aleutene i Stillehavet utenfor Alaska, så noen hevder derfor at gulvvarmen kan ha blitt oppfunnet parallelt eller tidligere i Amerika. For det er 5.000 km mellom Korea og Aleutene, så teknologioverføring den gang synes umulig.

Men enkelte forskere mener at koreanske hvalfangere brukte Aleutene som base, og at det var de som bygget gulvarmehusene. Stemmer det, så oppdaget koreanerne Amerika mye over tusen år før vikingene. Jeg sier ikke mer.

Skilpaddeskipene var geniale: Med tett tak og metallpigger mot fiendtlige soldater som forsøkte å borde, slo koreanerne under ledelse av Yi Sun-sin, historiens dyktigste admiral, overlegne japanske styrker i 23 slag fra 1592 til 1598. Foto: Stephen Bay/Alamy Stock Photo

De pansrede skilpaddeskipene

Joseon-dynastiet som overtok for Goryeo-dynastiet i 1392, hadde som nevnt makten i Korea helt til 1910. De første to hundre årene av Joseon var relativt fredelige for koreanerne. Befolkningen økte og kulturen blomstret. Men i 1592 startet det første av flere invasjonsforsøk fra Japan. Koreanerne var fullstendig underlegne i antall skip og soldater, men de hadde den geniale admiral Yi Sun-sin . Han hadde ingen sjømilitær utdannelse, men de som er eksperter på slikt setter Yi like høyt som britiske Lord Horatio Nelson, helten fra slaget ved Trafalgar i 1805.

Admiral Yi kjempet mot japanerne i hele 23 sjøslag mellom 1592 og 1598 og vant alle. Mest kjent er slaget ved Myeongnyang. Der stilte japanerne med 133 skip, mot 13 koreanske. Men under ytterst kløktig ledelse av Yi Sun-sin ødela koreanerne 33 japanske skip og drev resten på flukt, uten å miste ett eneste av sine skip!

I sitt 23. slag ble admiral Yi dødelig skadet. Hans siste ord var: “Kampens høydepunkt er nær. Slå på mine krigstrommer. Fortell ikke til noen at jeg dør.” Koreanerne vant slaget.

Det var ikke bare admiral Yis unike egenskaper som strateg, som var avgjørende i sjøkrigen mot japanerne. Han sto også bak koreanernes såkalte skilpaddeskip. Det var lave, bredbunnede krigsskip på 30 til 40 meters lengde. De var utstyrt med både seil og årer, og hadde gjerne 20 kanoner med en rekkevidde på mellom 300 og 450 meter ombord, samt rakettvåpen.

Men det aller mest oppsiktsvekkende ved skilpaddeskipene var at de var helt dekket av et pansret tak (muligens av metall) med stålpigger. Taket var skrått så fiendens kuler prellet av, og det hadde pigger så japanerne ikke klarte å gjennomføre skipsbordingene de baserte seg på i sjøslag. Dette var mer enn 250 år før man forsøkte seg på noe tilsvarende i Vesten!

Etter dette kan det vel ikke lenger være tvil selv hos den mest skeptiske: Det er all grunn til å være imponert over Norges erobring av Korea i februar, nøyaktig 800 år etter at verdens hersker Dsjengis Khan mislyktes med sitt forsøk.

Livsstil
Reportasjer