Alltid litt bekymret

Nils Tronrud Foto: CF Wesenberg
Livsstil

Denne artikkelen ble første gang publisert 31.5.2018

Hva betyr tid for deg?

– Tid har å gjøre med kvaliteten i livet mitt. Jeg måler det meste i tid, og vurderer hele tiden hva som stjeler energi og hva som gir meg energi.

– Hva bruker du tiden på?

– Jeg bruker mye tid på å være ute i naturen. Enten det er på ski- eller fotturer i fjellet, sykling eller vandring. Jeg lærte et viktig ord av min far: balanse. Jeg blir en dårligere utgave av meg selv om jeg bare jobber. I naturen slutter hodet mitt å kverne. Jeg er en litt bekymret type, noe jeg nok har arvet etter min mor. Skulle ønske jeg hadde evnen til å gi litt mer f.., og brukt den samme energien til å være enda mer happy. Men når du driver butikk og det skjer endringer, må du følge med. Jeg er fortsatt en ganske stor aktør i bilbransjen. Der kommer det til å skje store forandringer.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Rolex Daytona Cronograph. En litt kultklokke. Det kule med denne klokken er at den har en historie med Paul Newman. Han var racerbilfører, og ble sponset Rolex av da han kjørte 24 timers-racet Le Mans – som kanskje er det største billøpet i Frankrike og i bilverden. Denne klokkemodellen ble populær og kalt Rolex Daytona Cronograph Paul Newman. Et image jeg liker, ettersom jeg kjører bilrace selv. I tillegg til å være en vanlig klokke har den en kronograf – en slags stoppeklokke som gjør at den også tar mellomtider. Jeg har to slike klokker. Min første kjøpte jeg for 20 år siden, da jeg endelig hadde råd til den. Man kan få den i gull, men det er ikke meg. Stål med hvit skive er meg. Det må være riktig, poengterer Tronrud.

Som en kuriositet kan vi fortelle at et eksemplar av Rolex Cosmograph Daytona, som faktisk tilhørte skuespilleren Paul Newman, ble solgt for 17,8 millioner dollar – eller 144 millioner kroner – i 2017. Og det skal være den dyreste Rolexen som er auksjonert bort noensinne.

Nils Tronrud er oppvokst i Hønefoss, og startet sin forretningskarriere da han overtok en konkursrammet BMW-forhandler i hjembyen i 1993. 13 år senere hadde han bygget seg opp til å bli Norges største private bilforhandler for BMW, og solgte i 2006 virksomheten til Bilia for nærmere 100 millioner kroner. Tronrud er fortsatt aktiv i bil innen Jaguar/Land Rover med selskapene Motorpool og Sandven, samt Volkswagen i Hallingdal og Valdres. Via sitt heleide selskap XPND er han også en betydelig aktør innen eiendomsutvikling i Ringeriksregionen, herunder et boligprosjekt til tre milliarder kroner.

– Hvis du skulle skru klokken tilbake, er det noen veivalg du skulle gjort annerledes?

– Nei. Det er lett å se i bakspeilet, men jeg tror ikke jeg har skapt meg uvenner, eller vært unfair. Det er én ting jeg er svært opptatt av, og det er å forbedre meg hele tiden. Både i business og som menneske. Og driver du med idrett som meg, klarer du hele tiden å bli bedre – inntil fylte femti. Da er det kun vedlikehold. Å forsone seg med at du ikke kan bli bedre, kjenner jeg litt på.

– Har du noen tidstyver?

– Det må være telefonen. Jeg satt i en fly-lounge forrige uke. Av om lag 140 mennesker jeg talte, var det kun åtte som ikke satt og så ned i en pc eller på telefonen sin. Det er trist at folk misser det å være til stede, og muligens sjansen til å møte andre mennesker, som faktisk kan være “life changing”.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– På ingen måte, jeg er svært etterrettelig med avtaler og hater å være forsinket. Av samme årsak har jeg ingen tight avtalebok og er avhengig av fleksibilitet for å ta ting på sparket. Jeg blir stressa av folk som vil avtale møter med meg klokken elleve om 14 dager, det klarer jeg ikke.

– Hvis andre sløser med din tid?

– Det liker jeg dårlig, for meg er det arroganse.

– Du solgte virksomheten din i en alder av 39 år. Var det fordi du ønsket å bruke tiden på andre ting?

– Jeg bestemte jeg for å selge butikken da min første datter ble født. Jeg hadde ikke lyst til å være en stressa forretningsmann som ikke så noe til barna sine. Det ble en stor overgang, og jeg opplevde å miste noe av min identitet. Mange av menneskene og relasjonene ble også borte. All business har en rasjonell side. Man har regnet seg frem til at det lønner seg å gjøre visse ting. Men business har også en emosjonell side. Den er det mye vanskeligere å gi slipp på. Da jeg solgte, tenkte jeg også: nå skal jeg gå på ski i Alpene, gjøre alt jeg har drømt om. Men når du har gjort det i to uker, går du på veggen. Du kan jo ikke rydde i garasjen hele tiden liksom. Så da kommer man tilbake til dette med å finne balanse. Finne mening med livet.

Jeg hadde ikke lyst til å være en stressa forretningsmann som ikke så noe til barna sine.

– Hva gir mening for deg?

– Å skape.

– Er det noen tid på døgnet du har det best?

– Jeg er ikke så veldig disiplinert, og synes jeg det er ganske kjipt å stå opp tidlig. Jeg bor rett ved Tyrifjorden, men de gangene jeg padler meg en tur klokken seks om morgenen er eventyrlige.

– Har målene dine endret seg med tiden?

– Jeg har hele tiden nye mål. Nå har jeg blitt 50 år, og jeg føler at jeg er “on the top of the game”, med hensyn til å være erfaren, fortsatt ha god kondis og være oppegående. Det som var viktig før, er ikke så viktig lenger. Jeg vil enda mer på tur. Jeg snakker ikke om det jeg skal gjøre. Jeg gjør det jeg bestemmer meg for, og har noen “once in a lifetime”-ting jeg skal gjøre. Som å reise til uvanlige steder. Steve Jobs’ uttrykk, “take the less travelled road”, er fint – både i business og på turer. Hvis alle tar til høyre, så tar jeg til venstre.

– Lever du i nuet?

– Ja, det gjør jeg. Og jeg lever livet helt ut. Det er en filosofi som har fulgt meg bestandig. Selv på det travleste å kunne sitte i bilen, og bare stikke av og skru av telefonen. Må man vente til man blir syk for å leve helt ut? Man blir ikke lykkelig ved å være styrt av plikt.

Må man vente til man blir syk for å leve helt ut? Man blir ikke lykkelig ved å være styrt av plikt.

– Er tid penger for deg?

– Nei. Tid er glede av å få til ting. Å skape.

– Har livet fart godt med deg?

– Ja, jeg er veldig privilegert. Ingen er syke i familien min, og jeg har fått holde på med det jeg liker best. Så er jeg opptatt av én ting: Når jeg ser sånne sure, gretne gamlinger som forteller ungene sine hvor mye mer de selv hjalp til da de var små, og som er blitt bitre på livet – da tenker jeg slik skal jeg aldri bli! Nelson Mandela hadde et godt ordtak: “Bitterhet er som å drikke gift, og håpe det vil ta livet av dine fiender”. Men du vet, det tar bare livet av deg selv.↔

Min tid
nils tronrud
Livsstil
Reportasjer