Drosjer og finske tilstander
Illustrasjonsfoto: NTB
I november i fjor fikk Norge en taxireform. Drosjenæringen skulle liberaliseres, og de viktigste skrittene var å fjerne taket på løyver og frafalle kravet om at alle drosjer må være tilknyttet en drosjesentral. Har man bil og en app-plattform, er det bare å ta imot bestillingene og kjøre.
En reform måtte komme, for bruken av drosje (særlig i Oslo) falt år etter år, mens prisene stadig økte. Færre og færre hadde råd til drosje, hvis da ikke regningen ble betalt av andre.
Så langt, altså mindre enn ett år senere, har antall løyver eksplodert, det vil si det er flere drosjer i markedet (tilbudssiden), det er minst tre nye appbaserte tilbydere (Uber, Bolt og Yango), og prisene har gått drastisk ned.
Alle effekter har man ikke ennå, for markedet har vært kraftig forstyrret av pandemien. Ikke har det vært særlig trafikk til flyplassene i landet, og trafikk til hoteller og restauranter har det også vært lite av. Hjemmekontor og stengt reiseliv gjør drosjeeiere til tapere.
Men før disse effektene er klarlagt, krever Norges Taxiforbund og drosjeeierne at en ny regjering med de rødgrønne må reversere hele reformen, og det kan skje allerede i år eller på begynnelsen av neste år.
At dagens drosjesjåfører har tjent mindre, bør man ikke tvile på. Derfor krever de færre drosjer, færre løyver og høyere priser. De vil vente mindre og kjøre mer.
En forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Jørgen Aarhaug, skal utrede for LO, Yrkestrafikkforbundet og Norges Taxiforbund effektene av reformen, så man kan tenke seg hvordan denne utredningen eller “forskningen” vil ende. Reformen må reverseres.
Og TØI viser til Finland, som man mener har mye likt med Norge innen drosjenæringen, og etter en reform som i Finland kom for tre år siden, er det blitt flere aktører, dårligere tilbud og høyere priser, hevdes det.
Hvordan dette kan overføres til Norge er ikke godt å si, for her er tilbudet større og prisene langt lavere enn de var, og appselskapene spiser av markedet.
En tur med Bolt kostet bare 55 kroner fra sentrum i Oslo til Gimle-platået da vi testet det.
Kanskje blir drosjetakstene varig lavere.
Prisene er ned. Men denne Aarhaug skal visstnok mene at prisene ikke er utsagnskraftige fordi det er snakk om å kjøpe seg markedsandeler. Ja, ja, men det er jo en del av prisbildet, og konkurrentene må følge opp med å sette prisene ned. Kanskje blir drosjetakstene varig lavere.
Hva så med sjåførene i Oslo? De lider og klager. De tjener mindre etter reformen. Mange gir opp og mange vil forsøke å finne jobb som bussjåfør, eller helt forlate sjåføryrket.
Forsker Aarhaug sier at “det har blitt verre arbeidsvilkår, bileierne tjener mindre og prisene er ikke blitt bedre”.
Det siste tror vi ikke på. Her vil vi ha tall.
Men han sier at “jeg er glad for at jeg ikke lever av å være drosjearbeider, for å si det sånn”.
LO, Yrkestrafikkforbundet og Norges Taxiforbund får nok den konklusjonen de ønsker og betaler for.
Vi mener det ikke spiller noen rolle hvor mange klagende drosjesjåfører det er. Drosjene kjører jo for kundene. Taxinæringen er ikke et sysselsettingstiltak.