Bobler

Såpebobler har nok de fleste fått med seg, helt fra barndommen. Luft omslynget av en tynn såpehinne, ville alltid sprekke. Til stor glede for de små.

I skrivende stund har både Nasdaq-indeksen og S&P500-indeksen i New York nådd all-time high. Aksjer verdsettes høyere enn noen gang, og mange har snakket om finansbobler. Hvordan kan aksjeverdiene øke så kraftig når verdensøkonomien er i en bølgedal og vi ikke aner utgangen på coronapandemien?

Det er gode spørsmål, og vi har ikke svaret. Vi ser imidlertid at det er selskaper som Amazon, Apple, Tesla og lignende tech-selskaper som drar lasset. Det er ikke like gøy med fly- eller cruiseaksjer, hotellaksjer, bilutleie eller bankaksjer.

Sist vi hadde en klar boble i finansmarkedene var i år 2000, da vi fikk dotcom-boblen. I fem år hadde verden sett tusenvis av selskaper som ble skapt rundt internettutbredelsen, hvor aksjekursene økte og økte uten at verdiene økte mer eller tilsvarende. Det gjaldt nesten å etablere flest mulig selskaper, og så håpe at man hadde ett av vinnerloddene. Skaleringseffekten var (og er) stor på internett. Men boblen brast i 2000. Selskapet Netscape anses å være først ute i 1995.

I dette nummer bruker vi mye plass på selskapet NEL (side 60). Det er ikke et internett- eller tech-selskap, men et hydrogenselskap. Og mange, inkludert vår statsminister Erna Solberg, mener at hydrogen er fremtiden. Aksjekursen til NEL har derfor gått som kule, selv om selskapet ikke har tjent en eneste krone. NEL er en av tradernes favoritter. En potensiell kunde i USA, som heller ikke har tjent fem øre, har også vært en favoritt.

Vi synes aksjen er spennende, og vi er usikre på om det er en boble, men sjefen snakker godt for seg (YY).

Hvis man trenger litt kaldt vann i blodet, bør man se på krakket i 1929. Dow Jones nådde toppen med en indeks på 381,7, og man måtte helt frem til 1954 for å være på samme indeksnivå igjen. Kursene falt og falt fra 1929, og nådde bunnen i 1932 med et fall på 89 prosent fra toppen.

Vi har også sett et tulipankrakk (1637), og det for oss mer aktuelle Kristiania-krakk i 1899 som kom da bankene spekulerte for mye og det var 10 prosent ledighet i boligmarkedet.

I dag er det knapt ledige boliger i Norge, og det bygges trolig for lite nytt, men mange eksperter hevder at lave renter, store gjeldsopptak og bankenes utlånsvillighet kan føre til en boble, hvis renten stiger og etterspørselen faller og Stortinget gjør det mindre attraktivt å investere i bolig.

Man kan sjelden se når boblene sprekker. Plutselig sier det bare bang. NEL kan være der.