<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Norske bønder leier inn rundt 30.000 utlendinger hvert år for å få avlinger med salatblader og jordbær i havn. Dette er ikke noe nytt, og Norge er selvfølgelig ikke det eneste landet som bruker gjestearbeidere i åkeren. I Tyskland er det polakker som dominerer, og det er snakk om flere hundre tusen hvert år. Til jordbærplukking, salatblader og asparges.

I år er det imidlertid full krise i Norge fordi bøndene ikke klarte å finne nok av sesongarbeiderne, og da man ville ta inn folk på trygd (NAV), kom det frem at det var mer økonomisk å gå på trygd enn å plukke jordbær. Tariffavtalen for denne type gjestearbeidere er nemlig 126,15 kroner pr. time, og da blir det mer igjen på trygd (uten å måtte arbeide), selv etter at NAV jenket det til at man ikke avkorter (hele) trygden når man tjener penger.

Så desperate var norske bønder for å få nok hjelp at de fløy inn vietnamesere, i tillegg til hæren av polakker.

Vi i Kapital er absolutt for at arbeidskraft skal kunne flyte rundt omkring i verden, og innen EU/EØS-området har polakkene krav på å kunne jobbe her, etter reglene om fri flyt av arbeidskraft.

Men det viser seg nå at de norske bøndene, på samme måte som andre europeiske bønder, jukser så det stinker.

Den offisielle betalingen er altså 126 kroner pr. time, som mange av gjestearbeiderne hører om og tror på før de forlater hjemlandet med kurs for Norge, men ofte er det ikke snakk om en timelønn, men betaling pr. plukket kurv med bær. Jordbærplukkerne får 12–14 kroner pr. kilo hvis de passerer minstelønnen, og dette er beinhardt arbeid, og mange gir opp.

På den annen side hevdes det at flinke plukkere kan plukke opp mot 200 kilo pr. dag.

Det mest alvorlige er likevel at disse gjestearbeiderne, som kanskje håper å tjene 20–30.000 kroner i løpet av sesongen, ofte blir tilbudt uverdige boforhold. Noen steder må de også betale for å bo i rønner og telt, dårlig med vann og toalettmuligheter.

Norske bønder (selvfølgelig ikke alle) utnytter arbeidskraften fra Øst-Europa og andre fattige land.

Det er ikke et vakkert syn, men jordbærbøndene forsvarer opplegget med at de ikke har råd til å betale mer. Enten må prisene på bærene opp eller betalingen ned. Og da er det slik at det faktisk finnes alternativer til jordbær, og hvis godt vær og sol gir store avlinger, må prisen pr. kurv ned for å få solgt bærene før de råtner. Bøndene er følgelig i en skvis.

Sannsynligvis blir det billig arbeidskraft fra utlandet neste år også, hvis ikke staten gir et ekstra tilskudd til bærplukking. Da kommer kanskje også nordmenn på banen (åkeren).