MBL-advokat utformet omstridte dokumenter

Som omtalt i Kapital nr. 4/22 fant overdragelsen sted kun tolv dager før det rystende drapet på Fevziye Kaya Sørebø på Frogner 28. april i fjor. Bærumsmannen (40) ble pågrepet og erkjente skytingen kort tid senere. 

I etterkant av drapet begjærte politiet heftelse i boligen for å sikre erstatning og oppreisning til avdødes to mindreårige barn, men fikk ikke medhold da saken var oppe i Oslo tingrett i januar, fordi den siktede da ikke lenger var eier. I den forbindelse hevdet påtalemyndigheten at overdragelsen var et ledd i rettstridig kreditorunndragelse, og stilte spørsmål ved om skjøtet og skifteavtalen er proforma, antedatert eller forfalsket.

Advokaten forklarte i retten at hun ble gitt oppdraget av søsteren og siktede, og at hun utformet overdragelsesdokumentene med paret til stede den 16. april 2021. De ble da også undertegnet, men skjøtet ble først sendt til tinglysning i slutten av oktober.

“Hun har i retten videre forklart at hun syntes det var leit at ekteparet skulle skilles, og at hun ikke har annen oppfatning enn at dokumentene og overførselen var – og er – reelle,” heter det i kjennelsen.

Politiet fikk heller ikke gehør for sine øvrige anførsler. Avgjørelsen er ikke anket, og det foreligger ingen siktelser i saken, utover mot mannen som har innrømmet drapet.

Les også

Det antatte "drapsmotivet" kan sette ny prisrekord i Norge

– Personalspørsmål

Siktedes svigerinne var på tidspunktet da de omstridte dokumentene ble utarbeidet advokat i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), hvor hun i dag har tittelen advokat og forhandlingsleder. MBL er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon, har 325 medlemmer – de fleste avisbedrifter – og er selv en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Jeg ønsker ikke å kommentere de arbeidsavtaler jeg har hatt med tidligere arbeidsgivere eller har med min nåværende arbeidsgiver, sier advokaten til Kapital.

MBL opplyser at deres ansatte ikke har anledning til å påta seg annet arbeid eller andre verv uten arbeidsgivers forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Det fremgår at dette også gjelder ulønnet arbeid og verv. Men forbundet ønsker ikke å kommentere om de mener dokumentbistanden omtalt i denne saken faller inn under det ovennevnte regelverket, og om det ble bedt om samtykke i forkant.

– Jeg regner med at dere har forståelse for at vi ikke kan gå inn i personalspørsmål knyttet til hva slags avtaler vi har med de enkelte ansatte knyttet til biverv m.v., skriver informasjons- og eventansvarlig Trine Ohrberg i MBL i en epost.

Jeg regner med at dere har forståelse for at vi ikke kan gå inn i personalspørsmål knyttet til hva slags avtaler vi har med de enkelte ansatte knyttet til biverv m.v.

Trine Ohrberg, MBL

Nevnt i dommer

Overdragelsen av boligen er ikke det eneste tilfellet der MBL-advokaten har bistått svogeren. Han har vært involvert i en rekke saker i rettsvesenet, og svigerinnens navn dukker opp flere ganger når man leser dommene som dokumenterer mannens brokete fortid.

Bakgrunnen for Frogner-drapet antas å være en forutgående byggekonflikt mellom avdøde og siktede. Stridens kjerne var et feilslått byggeprosjekt i Kristinelundveien, også det på Frogner i Oslo. Sørebø hadde vunnet frem med et stort erstatningskrav og fått arrest i mannens bolig, den samme boligen som senere ble overdratt til hans kone.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett fra januar 2020, relatert til saken i Kristinelundveien, fremkommer også advokatens navn. Her står det at Sørebø i desember 2018 hadde sendt et søksmålsvarsel til blant annet siktede. Han besvarte da søksmålsvarselet ved “sin daværende advokat [N.N.] (svigerinnen, red. anm.), og avviste alle krav”.

Stridens kjerne: Konflikt i forbindelse med dette feilslåtte byggeprosjektet på Frogner i Oslo antas å ligge til grunn for drapet på Fevziye Kaya Sørebø. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Spørsmål om skjønn

Rettsdokumenter viser også at svigerinnen representerte siktede i en sak fra 2016, som omhandlet et søksmål mot mannens tidligere arbeidsgiver. Hun var da ansatt i KS Bedrift, som i dag heter Samfunnsbedriftene. Kommunikasjonsdirektør Steinar Q. Andersen i Samfunnsbedriftene opplyser at det generelt ikke vil være brudd på arbeidsavtalen med dem dersom det er snakk om ulønnet arbeid, og det samtidig ikke er tilknyttet konkurrerende virksomhet.

– I teorien utelukker ikke dette at de ansatte kan ta private advokatoppdrag ved siden av jobben. Men i praksis betyr det jo at det er svært begrensede muligheter, sier han.

– Advokater hos dere kan dermed påta seg advokatoppdrag for eksempel for et familiemedlem eller en venn hvis det er ulønnet, stemmer dette?

– Det blir nok et spørsmål om skjønn. Dette er avsnitt som står i samtlige arbeidsavtaler – de er ikke spesielt rettet inn mot advokatene, sier Andersen.

Kapital har forespurt Advokatforeningen om en kommentar i sakens anledning.

– Advokatforeningen kan ikke uttale seg om konkrete saker – det hører inn under våre disiplinærmyndigheter. På generelt grunnlag kan jeg si at en advokat skal følge gjeldende regelverk i all sin virksomhet, sier generalsekretær Merete Smith.