Ber Telenor reversere salg

– Telenors salg av virksomheten i Myanmar bærer mer preg av å være en hurtig avhendelse enn et ansvarlig salg. 

Det skriver 45 menneskerettighetsorganisasjoner i et felles brev til Telenors styreleder Gunn Wærsted i dag, hvor de ber henne om å reversere salget fordi de mener det kan være i strid med UN Guiding Principles on Business and Human Rights og bidra til ytterligere, alvorlige menneskerettighetsbrudd.

– Vi ble overrasket og forferdet da vi fikk vite at Telenor hadde tatt en rask avgjørelse om å trekke seg ut av Myanmar, og å selge virksomheten til M1 Group, skriver de 45 menneskerettighetsorganisasjonene, med blant annet Transparency International Norge, International Service for Gloabl Human Rights,  Justice for Myanmar, Access Now, Free Expression Myanmar, PEN America, Global Witness, Swedish Burma Committee og Olof Palme International Center som avsendere. 

I brevet skriver menneskerettighetsorganisasjonene at "Vi merker oss at Telenor har gjort dette uten å hente inn synspunkter fra representanter for det sivile samfunn, inkludert noen av undertegnede organisasjoner, som selskapet tidligere vesentlig har engasjert i ansvarlig virksomhet."

– Videre ser vi ingen bevis for at Telenor har foretatt en troverdig vurdering av potensielle negative konsekvenser for menneskerettighetene ved sin fratredelse fra Myanmar, slik FNs retningslinjer (UN Guiding Principles on Business and Human Rights) krever. Dette fremstår mer som en hurtig avhendelse enn et ansvarlig salg, skriver de 45 organisasjonene. 

Menneskerettighetsbrudd

Telenor har lenge vært i hardt vær på grunn av sin virksomhet i Myanmar, som daværende Asia-sjef, og nå konsernesjef, Sigve Brekke åpnet med brask og bram i 2013. 

Les: Telenors blodige Myanmar-mareritt

– Vi går inn med en klar ambisjon om å støtte Myanmar i landets fremskritt mot demokrati og økonomisk utvikling, sa da Sigve Brekke. 

Nå, åtte år senere, beskyldes i stedet Telenor for å bidra til massive menneskerettighetsbrudd i landet. For etter militærkuppet i Myanmar den 1. februar i år, da væpnede generaler og deres undersåtter tilranet seg makten i landet, satte landets demokratisk valgte leder i husarrest, arresterte regjeringsmedlemmer og innførte et års unntakstilstand, har Telenor havnet i en etisk hengemyr. 

Selskapet oppgav tidligere at det ved en rekke anledninger har måttet skru av telenettet etter direktiver fra militærjuntaen. Lederen for den Svenske Burmakommittén, Kristina Jelmin, uttalte i den forbindelse til Kapital at "det er veldig alvorlig at Telenor velger å følge disse direktivene fra den militære ledelsen om å stenge ned nettet, fordi det har stor negativ påvirkning på livet til veldig mange mennesker i Burma."

– Det påvirker direkte sikkerheten deres. Nedstengingen av nettet skjer gjerne om natten når folk sover. Mens internett er nedstengt, pågriper de menneskerettighetsaktivister og andre kritikere av militærregimet, fortalte Jelmin til Kapital i februar. 

Les også: Telenor kan bli tvunget ut av Myanmar

– Må utlevere sensitive data

Siden har de militære kuppmakerne lagt frem forslag til en ny Cyber Security Law som kunne medføre at Telenor måtte utlevere sensitive kundedata og således bidra til å produsere samvittighetsfanger, en lov Telenor stilte seg kritiske til. En liten stund etter at lovforslaget ble fremlagt, sluttet imidlertid Telenor – som har åpenhet og transparens som grunnleggende prinsipper – å opplyse om de militære kuppmakernes direktiver og hva de har etterkommet av kuppmakernes ønsker, angivelig av hensyn til de ansattes sikkerhet. 

Men det vi vet, er at Telenor ved en rekke tilfeller har etterkommet militærjuntaens ordre om å stenge ned nettet, og ved noen tilfeller blokkerte regimekritiske nyhetsmedier, noe som gjorde det vanskeligere for demokratiforkjemperne å organisere seg og deler av befolkningen fikk da heller ikke tilgang til viktig informasjon om coronapandemien. 

– Telenor har faktisk valgt å følge ordren til et illegitimt regime, og det er problematisk. Jeg forstår at de har mange dilemmaer rundt dette, men etter FNs Guided Principles on Business and Human Rights skal man gjøre alt man kan for ikke å følge denne typen direktiver, sa Jelmin i Svenske Burmakommittén.

Kilder i miljøene rundt menneskerettighetsorganisasjonene som Kapital har snakket med, er nå spesielt bekymret for at Telenors sensitive kundedata etter salget kan havne i hendene til de militære kuppmakerne. Dette kan i verste fall, men ikke usannsynlig, bidra til å produsere samvittighetsfanger blant demokratiforkjemperne som det militære med alle midler forsøker å slå ned på. Etter militærkuppet har en rekke demokratiforkjempere blitt torturert og mange er drept.

Kjøper linkes til korrupsjon

 Kjøper av Telenors virksomhet i Myanmar, eller Burma som mange demokratiforkjempere kaller landet, er libanesiske M1 Group, som er linket til korrupsjonsanklager og har en historie med å profittere på markeder med autoritære eller illegitime regimer. 

– Driften til M1 Group i andre markeder lover ikke godt for hvordan de kan operere i Myanmar hvis de tar over for Telenor, skriver menneskerettighetsorganisasjonene. 

– M1 Gruppen ble etablert av medgründer Najib Mikati, en tidligere libanesisk statsminister og nylig gjenvalg som statsministerdelegat, og hans bror Taha Mikati. Oligark-familien Mikati har ikke bare blitt anklaget for korrupsjon i Libanon, men den har også en historie med å innta og utnytte autoritære markeder for profitt. 

I brevet til Telenors styreleder Wærsted trekkes det bl.a. frem at Mikati-familiens investeringskonglomerat Investcom i 2001 gikk inn i Syria kort tid etter at Bashar al-Assad kom til makten for å drifte et av to mobilnettverk i landet. Siden har selskapet fulgt ordrene til myndighetene i det borgerkrigsherjede landet om å blokkere brukernes telekommunikasjon, spesielt under protester for å forstyrre deres evne til å koordinere og organisere seg.  

Historie fra blodige regimer

Investcom skal også ha gått inn i det sudanesiske markedet i 2005, mens grusomhetene, som endte med folkemord i Darfur, pågikk for fullt. Selskapet skal også ha inngått samarbeid med en jemenittisk forretningsmann med nære bånd til den tidligere jemenittiske dikatoren Ali Abdullah Saleh.

– Vi er spesielt bekymret for at styret i Telenor ikke har tatt hensyn til risikoen for at militærtilknyttede individer, eller enheter på nåværende sanksjonslister, etter et slikt salg kan skaffe seg en eierandel, slik det har skjedd etter andre salg [av virksomheter] i Myanmar, skriver organisasjonene.

– Dette, sammen med Telenor's sterkt nedsatte salgspris, fører oss til mistanker om at M1 Group har til hensikt å videreselge alle, eller deler av, eiendelene til kjøpere som vi tror ikke ville ha passert Telenors due diligence. Vi er både overrasket og bekymret for at et selskap med Telenors standing ville selge Myanmar-virksomheten, inkludert ansatte og kunder, på denne risikable måten, til et selskap, tilsynelatende uten noen forpliktelser til transparens eller menneskerettigheter. 

Det var i mai i år at Telenor og konsernsjef Sigve Brekke måtte kunngjøre at de skrev ned verdien på Myanmar-investeringen med 6,5 milliarder kroner, og den 8. juli kom meldingen om at den delvis statlig eide norske telegiganten har inngått en avtale om å selge 100 prosent av mobilvirksomheten i Myanmar til M1 Group for 105 millioner dollar, eller cirka 900 millioner kroner.

– Vi har mottatt brevet sendt fra Access Now og andre organisasjoner, og vi deler deres bekymringer for den utfordrende situasjonen i Myanmar etter at militæret tok over makten, skriver Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø i en kommentar til Kapital.

– I Telenor driver vi etter de samme etiske forretningsstandardene i utlandet som i Norge, og dette er en grunnleggende del av verdisettet vårt og helt avgjørende for alt vi gjør i alle land. Utviklingen i Myanmar det siste halve året gjør at det ikke lenger er mulig å holde fast ved disse forretningsstandardene. Vi har vurdert alle mulige alternativer, og konklusjonen ble at det ikke var mulig for Telenor å bli i landet og salg ble den minst ufordelaktige løsningen.

Telenor mener salget sikrer lokale arbeidsplasser og fortsatt drift av viktig infrastruktur for en presset befolkning. 

– Det har ikke vært mulig å gjennomføre en vanlig salgsprosess i den svært vanskelige situasjonen i Myanmar med økonomisk usikkerhet, en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon og økt Covid-19-smitte. Vi har gjort vurderinger knyttet til menneskerettigheter og personvern ved et salg og gjort undersøkelser av mulige kjøpere. I tillegg har sikkerheten til våre ansatte stått sentralt i hele prosessen siden 1. februar, skriver Telenor. 

Telenors salg av virksomheten i Myanmar er også klaget inn for OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.