Det store spranget
Som lønnsmottager vil man sjelden bli særlig rik, men man risikerer heller ikke å måtte gå fra gård og grunn. Her kan du lese om fem personer som tok sjansen: De sa opp toppjobber, prøvde lykken for seg selv – og ble milliardærer.
Utenfra så alt perfekt ut, men Henrik Müller-Hansen mistrivdes mer og mer som adm. dir. i teleoperatøren Tele2.
– Farten ble lavere, det var for mye byråkrati, og jeg ville gjøre noe mer meningsfylt enn å kutte kostnader og senke priser – igjen og igjen, forklarer han.
I en samtale med kona Isabelle i 2006 konkluderte ekteparet med at han var deprimert, og dermed sa han opp jobben.
– Jeg kunne ikke jobbe i et selskap hvor jeg ikke trivdes. Jeg sa faktisk opp lenge før jeg hadde en idé om hva jeg skulle begynne med. Jeg sa opp i januar og kom på ideen til Gelato først i juni/juli.
– Har du noen gang angret på beslutningen?
– Om du er entreprenør og ikke har angret på det, mener jeg du har hatt en altfor konservativ forretningsidé. Det er mange dager og netter jeg har tenkt: “Hvorfor, hvorfor går jeg igjennom alt dette?“ og “Hvorfor har jeg valgt en slik smerte?”
Men når Müller-Hansen tenker på hva Gelato har blitt, forsvinner mørke tanker fort. Gjennom et samarbeid med over 100 produsenter i 34 land legger Gelato-plattformen til rette for at globale e-handelsentreprenører får produsert og levert personaliserte produkter til kunder hvor som helst i verden, like raskt, effektivt og bærekraftig som større og mer etablerte selskaper.
Nykommer på 400-listen
Til tross for røde tall på bunnlinjen investerte japanske Softbank i Gelato i 2021. I transaksjonen ble Gelato priset til over en milliard dollar, og således har Müller-Hansen skapt en “enhjørning”. I fjor gikk han inn som nykommer på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en formue på 1,9 milliarder kroner.
Men suksessen har ikke kommet uten offer og risikovillighet. Müller-Hansen og kona solgte boligen og biler og satt igjen med to millioner kroner i egenkapital som de puttet inn i selskapet. I flere år levde de på et minimum. Et bunnpunkt gründeren husker var da han anklaget kona for økonomisk uansvarlighet etter at hun hadde kjøpt seg en kaffe på Kaffebrenneriet.
– Er det forskjell på hvor mye du jobbet som fast ansatt, kontra som selvstendig?
– Det har vært mye mer jobbing som entreprenør. Som gründer må man lage et rammeverk på alt. Det finnes ingen å gå til for å få hjelp til navigering, du er nødt til å bygge alt fra begynnelsen. Og hvis en kunde ikke er fornøyd og forlater selskapet, vet du at det kan bli vanskelig å skaffe en ny. Alt i alt får du en mye mer emosjonell tilknytning til selskapet enn hva du får som fast ansatt. Du lever veldig tett på det.
– I hvilken grad har det å skaffe seg verdier/formue vært en drivkraft i gründergjerningen din?
– Om man starter et selskap mest for å tjene penger, tror jeg det er vanskelig å lykkes. Jeg tror at man først skal begynne med å tenke “hvorfor er dette viktig for meg og for andre” og siden så kommer kanskje pengene. Hvis man gjør tvert om, tenker på penger først, da tror jeg det blir veldig vanskelig.
Om man starter et selskap mest for å tjene penger, tror jeg det er vanskelig å lykkes.Henrik Müller-Hansen, Gelato-gründer