Skal revolusjonere landbruket

Kort fortalt har biotekgründeren og hans forskere klart å fremstille molekylet antocyan – som er selve “hemmeligheten” bak de etter hvert så populære blåbærkapslene – syntetisk på laboratoriet. Fordelen med dette er at prisen blir det Svaboe omtaler som “fryktelig mye billigere”. Molekylene skal han blant annet bruke til å revolusjonere landbruket. Sammen med amerikanske forskere ved Cornell og Stanford har Svaboes selskap utviklet et system som kan hjelpe bønder til å få kyrne drektige på første forsøk. Testene så langt viser at bruken av produktet gjør at bønder kan produsere samme mengde melk med opptil 22 prosent færre kyr. Dette gir betydelig økonomisk oppside for bøndene, samtidig som klimagevinsten er enorm ettersom utslipp av metan og CO₂ vil gå ned tilsvarende.

– Alle sa til meg at å fremstille disse molekylene syntetisk var mission impossible. Jeg elsker det umulige. Det tok oss tolv år å få det til, men vi lyktes til slutt. Jeg er kronisk nysgjerrig og så naiv at jeg tror man kan få til alt, bare man vil, sier Sjur Svaboe.

Ikke bare blåbær

Tilbakelagte suksesser er sprøytet inn i en 1.000 kvadratmeter stor fabrikk med laboratorium på Sandnes. Her skal det satses industrielt på fremstillingen av antocyaner i store mengder. Om han lykkes, blir tidligere meritter for småplukk å regne.

– Nå gjenstår bare jobben med å lage molekylene enda billigere slik at masseproduksjon og salg er mulig. Lykkes vi, snakker vi ufattelige verdier, sier Sjur Svaboe.

– Kan vi vente oss et nytt milliardeventyr?

– Ja, det tror jeg absolutt. Det vil ta noen år. Men jeg vet vi kommer dit.

Svaboe bør vite hva han snakker om. Av de etter hvert mange selskapene han har vært med å etablere har seks av dem blitt fusjonert eller solgt, og siden utviklet seg til solide aktører innen sine felt. Fire har endt opp som milliardbedrifter. Dataselskapet Scanvest var den første og største suksessen. Noen år senere ble programvareselskapet Lan International solgt til en konkurrent i USA for nesten 200 millioner kroner. Nevnes må også Norwegian Biochem, som tok verdenspatent på en diagnosemetode og som i 20 år hentet inn millionbeløp årlig i lisens fra Axis Shield. I tillegg har vi Norsk Bioferm, som ble kjøpt opp av Borregaard, samt Norsk Bioakva, som ble solgt til Felleskjøpet. Og til sist: blåbærkapslene Medox, som ga supergevinst. Til sammen har Svaboe personlig, ifølge Kapitals grove beregninger, cashet inn rundt regnet en halv milliard kroner på ulike exiter gjennom årene.

– Du har tjent mer enn nok penger til å kunne leve livets glade dager. Hva driver deg?

– Vel. La oss si det sånn: Det er ingen tvil om at jeg ikke drives av penger. Da hadde jeg satset på eiendom eller olje i stedet. Jeg drives av den store gleden av å utfordre meg selv. For meg er livets glade dager å etablere nye selskaper og å få arbeide hardt.

Dansebandkonge

Egentlig var det lege han ville bli. Så matematiker og senere jagerflyger. Karakterene strakk imidlertid ikke til noen steder. Unge Svaboe var mer opptatt av å spille til dans enn å lese.

– Jeg hadde ikke så mye vett den gang. Dansebandet tok all min tid. Jeg hadde rett og slett ikke tid til skole.

Så i stedet for studier hev Svaboe seg på den voksende databransjen.

– At jeg havnet der var egentlig veldig tilfeldig. Det var en venn av min far som anbefalte meg det. Jeg ble egentlig mer skremt enn tent da jeg først hørte om det.

– Skremt?

– Ja. Husk at dette var i 1969. Det er lenge siden. Ingen hadde hørt om data den gang.

Sammen med et par venner startet han likevel Scanvest. Svaboe var nemlig overbevist om at små, desentraliserte datamaskiner ville ta over for gigantmaskinene. Han fikk rett.

– Av en eller annen grunn har jeg ofte evnen til å se litt lenger frem i tid enn de fleste andre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det har hjulpet meg mye.

Selskapet ble etter hvert børsnotert og var på det meste verdt to milliarder kroner. Antall ansatte talte 2.000. Så smalt det.

– Som de fleste av oss eldre husker, oppsto det høsten 1987 en forferdelig internasjonal finanskrise. “Alle” trodde at det hele ville resultere i en katastrofe for all næringsaktivitet internasjonalt, forteller Svaboe.

Enkelte større aksjonærer i Scanvest kom i en situasjon hvor de var i ferd med å gå over ende.

– De kom til meg og ba om hjelp. De måtte selge sine aksjer umiddelbart uten å finne kjøpere. Verden var jo i ferd med å gå under. I min naivitet svarte jeg ja og lånte 675 millioner kroner etter dagens verdi i banken med pant i Scanvest-aksjene mine. Denne summen måtte til for å kjøpe ut de hardest rammede aksjonærene.

Total katastrofe

Svaboe gjorde dette i den tro at finanskrisen ville være over i løpet av svært kort tid. Der tok han skammelig feil.

– En dag jeg kom hjem fra jobb sto min kone, som normalt er svært talefør, helt taus og stiv som en stokk på kjøkkengulvet og kikket ned på et papir hun holdt i hånden. Jeg hadde kun en gang før opplevd henne så stille, og det var da vi ombord i en seilbåt i Skagerrak kom ut for en sterk storm med orkan i vindkastene.

Papiret var en rentenota på 33 millioner kroner etter dagens verdi.

– Vi var da belånt til langt oppover pipa på huset. Den eneste trøsten jeg da kunne gi dama mi, var at vi måtte være glade for at det ikke var 33.000 kroner, for da måtte vi lånt av slekt og venner og betalt regningen.

Uken etter sa banken, som Svaboe hadde vært kunde hos i over 20 år, plutselig opp hele lånet på 675 millioner kroner pluss påløpte renter.

– Katastrofen var nesten total, sier han.

Med hjelp og støtte fra en meget god venn klarte Svaboe å få låne beløpet i en lokal bank. Men vilkårene var helt klare: høye renter, pant i Scanvest-aksjene pluss forpliktelse til å selge disse aksjene omgående for å betale ned lånet.

– Tvunget til å selge alle aksjene mine pendlet jeg mellom Sandnes, London, Paris og Milano for å kvitte meg med alt. Og det rett etter det internasjonale finanssammenbruddet. Selvsagt var det ikke mange kjøpere av en stor aksjepost under en kraftig finanskrise. Det var en forferdelig opplevelse. Sånt glemmer du aldri.

Det eneste positive, ifølge Svaboe, var at han fikk seg en lærepenge for ettertiden.

– Man skal alltid selge et selskap når det er på topp, og man har minst lyst til å selge. Timing betyr alt!

Bonde i byen

Scanvest ble til slutt overtatt av italienske Olivetti for rundt en halv milliard kroner. Salget endte i rettssaker og en masse avisskriverier, men Svaboe satt tross alt igjen med om lag 100 millioner kroner. Pengene investerte han i biotek. Årsaken? En tanke som slo ned i ham midt på natten om at morgendagens datamaskiner ville få en biologisk hjerne.

– Det høres rart ut, men jeg hadde en drøm om at datidens datateknologi ville smelte sammen med bioteknologi i større grad. Da jeg våknet morgenen etter lå det, helt tilfeldig, et brev fra en lege og forsker i postkassen. Han lurte på om jeg ville være med på å bygge opp et bioteknologimiljø i Rogaland. Jeg var ikke sen å be.

Svaboe og hans team av forskere startet med å utvikle et diagnosesystem basert på blodprøver, blant annet innen diabetes, og fikk det patentert.

– Vi var skråsikre på at vi hadde skapt noe fantastisk, men da vi skulle ut på markedet og hente penger, var det ikke en kjeft som ville være med. Alle skulle inn i eiendom og olje, forteller gründeren.

Svaboe ble så bitter at han trakk seg helt tilbake og bygget opp en stor stall for avl av hester i stedet.

– Det var et trøkk i trynet. Rett og slett. Så da bestemte jeg meg for å kjøpe en gård og leve et helt annet liv. Det var herlig å komme bort fra nederlaget mitt.

Bondelivet varte dog ikke lenge. Diagnosesystemet endte til slutt opp hos Axis Shields og ble en stor suksess. Svaboe på sin side fikk nok av å plukke stein og telle sauer.

– Jeg hadde for mye ugjort. Rett og slett. Det lå så mange muligheter foran meg, og jeg klarte ikke å la dem ligge.

Internasjonal suksess

Svaboe gikk tilbake til biotek og bygget over de neste årene opp et teknologisenter med laboratorier på Hanabryggene i Sandnes. Snart ble han kontaktet av to vitenskapsmenn fra Universitetet i Bergen. De hadde utviklet teknikker til å utvinne fargestoffer, blant annet fra skallet på blåbær og solbær, og trengte en investor og samarbeidspartner.

– Det første jeg tenkte, var at disse menneskene måtte være sprøyte gale. Blåbær liksom. Underveis i samtalen kom det imidlertid frem at fargestoffene i disse bærene hadde helsebringende effekt for blant annet kreftpasienter. Min kone hadde noen år tidligere blitt diagnostisert med en eggstokkreft, og jeg tente på ideen. Dette ville jeg være med på. Spørsmålet var bare om det fantes et marked for dette, sier Svaboe.

Det gjorde det. I løpet av 1990-tallet ble paraplyselskapet Biolink Group etablert, og 100 millioner ble brukt på å bygge opp et høyteknologisk patentert produksjonsanlegg. Allerede i år 2000 var kapselen Medox utviklet, og man begynte å markedsføre produktet. I dag selges det årlig millioner av Medox-kapsler verden over. Selskapet ble solgt til tyske Evonik for 700 millioner kroner i 2016, men produktet produseres fremdeles på Hanabryggene.

– Nøkkelen til suksessen ligger i ekstremt hardt arbeid og dyktige medarbeidere. For meg er det viktig at vi er etterrettelige og har høy etikk i alt vi gjør. Slik sett er det kanskje litt rart at jeg jobber i kosttilskuddsbransjen, der det jo finnes så mye jeg kaller for humbug. Det verste jeg vet er når Medox omtales i samme åndedrag som en av de mange useriøse aktørene i bransjen. Derfor bruker jeg mye av min tid til forskning.

I mange år rant pengene ut av selskapet. Mange tvilte, men ikke Svaboe.

– Det som er med bioteknologi, er at ting tar tid. Først må det forskes, så må det patenteres og så må det industrialiseres. Jeg ble fortalt av økonomer hver dag at selskapet mitt aldri kom til å tjene penger. Det var beintøft å stå imot, men som gründer må man ha klokkertro. Og det hadde jeg.

Magiske molekyler

Ifølge Svaboe er antocyaner, som er fargestoffet man finner naturlig i for eksempel blåbær og solbær, nærmest “magiske”. Bruksområdet er stort. Blant annet kan molekylene nyttes i medisiner, implantater, diagnostikk, salver, kosttilskudd, dyremedisin og dyrefor. For å nevne noe.

– Gjennom tunge studier har antocyaner vist seg å være dempende på og redusere veksten av kreftceller, det kan redusere faren for hjerte- og karsykdommer, motvirke utvikling av lungesykdommer, det har en positiv effekt for diabetikere, og flere studier viser at det demper kronisk inflammasjon, forteller Svaboe.

Fem år er gått siden man knekket koden med å fremstille molekylene syntetisk. Antocyaner ble produsert på laboratoriebenkene, men kun i milligram. Dermed startet arbeidet med å oppskalere prosessen til industri.

– Det utstyret fantes ikke i Norge. Vi tok derfor med oss molekylene til Sveits.

Nå er de syntetiske molekylene klare til å komme “hjem” igjen. Fabrikken på Sandnes står snart klar, og interessen er enorm, ifølge Svaboe.

– Vi får forespørsler fra universiteter, universitetssykehus og farmasiselskaper verden over, og har levert antocyaner til medisinske forskere i flere år allerede, forteller gründeren.

Drektige kuer

Svaboe og hans team anvender i all hovedsak antocyaner i ulike prosjekter innen helse og miljø. Under Biolink finnes i dag tre nyetableringer: Biosynth, Diagnostrix og Breedsense. I tillegg er Svaboe engasjert i et selskap som heter Jaersense. Biosynth er selskapet som skal fremstille antocyanene industrielt, mens de andre benytter molekylene. Diagnostrix har for øyeblikket to forskjellige diagnosesystemer under utvikling og samarbeider med Stanford University. Jaersense på sin side utvikler en svært avansert programvare under arbeidsnavnet SuperSpot, som blant annet er i stand til å analysere og skille plantetyper. Dette skal spare bøndene for arbeid og kostnader, gi økt avling og større biologisk mangfold samt redusere erosjon, næringsavrenning, forbruket av kjemiske sprøytemidler og CO2.

Til sist har vi Breedsense, som er selskapet bak systemet som skal hjelpe bønder å treffe bedre med når sperm bør insemineres for at kua skal bli drektig. Dette er pr. i dag selskapet som er lengst fremme i løypa. Biolink har samarbeidet med amerikanske forskere ved universitetene i Cornell og Stanford, og har utviklet en prototyp som viser at konseptet fungerer.

– Tester er blitt utført på rundt 1.000 dyr i New York-området. Disse viste at ved å bruke molekylene våre produserer 78 melkekyr like mye melk som 100 kyr gjorde tidligere. Dette fordi bonden unødvendig går glipp av melkeproduksjon hvis en inseminasjon mislykkes, forklarer Svaboe.

Dette gir naturlig nok økonomiske oppsider for bøndene. Et annet viktig utbytte er klimagevinsten, fordi også utslipp av metan og CO2 vil gå ned tilsvarende, ifølge Svaboe.

– Når ei ku har et klimaavtrykk på 12 tonn CO2-ekvivalenter hvert år, sier det seg selv at effekten vil være stor. Hvis forurensningen fra melkekyr i Norge reduseres med 22 prosent, tilsvarer det forurensningen fra 778.000 biler hvert år, sier han.

I dag produseres det noen tusen tester manuelt. Gründeren håper å kunne levere millioner innen kort tid. Det eneste som gjenstår er å få fabrikken opp og gå.

– Vi har ikke laget noen budsjett på et regneark som sier noe om hva dette kan bli, men vi vet at markedet er stort. Vi har fått inn mange ordrer allerede, både fra USA og New Zealand. Flere enn vi kan betjene. I Norge er det som å banne i kirken å si at man skal revolusjonere landbruket, men det er det vi skal.

– Har dere hatt noen beilere?

– Ja. Det er flere som sier “we will buy you out”. Dette vil vi ha. Det er imidlertid altfor tidlig å selge.

Ingen golfer

Svabo har rukket å bli 77 år, men har ingen planer om å pensjonere seg på lenge ennå.

– Jeg kommer til å holde på så lenge jeg er klar i hodet, erklærer han.

Seriegründeren mener det er mange på hans alder som kunne vært med og gjort en stor innsats for samfunnet fremdeles.

– Hadde jeg gjort dette for pengene, hadde jeg hatt mer enn nok for lenge siden. Det er ikke det som driver meg. Derimot liker jeg å utfordre meg selv. Mange av mine venner bruker resten av sin dyrebare tid på å få en liten ball ned i 18 hull. Jeg begriper ikke hva de holder på med. Tenk å kaste bort livet sitt på sånt, når det er så ufattelig mye å ta fatt i. Jeg synes det er et tankekors.

Et annet tankekors er hvor mye penger som satses på olje og annen tradisjonell industri, ifølge Svaboe.

– Etter min mening fokuseres det altfor mye på gammel moro. Jeg mener vi må satse på fremtiden fremfor fortiden. Olje må brukes og benyttes, men morgendagens industri er mye mer interessant. Vi står overfor en revolusjon der næringslivet er styrt og drevet av datamaskiner og roboter i stedet for faglærte og ufaglærte mennesker. Det er jeg helt overbevist om.

Svaboe liker altså ikke å kaste bort tiden. Det betyr dog ikke at han ikke vet å nyte livet.

Halve året tilbringes på Lauvholmen i Hjelmeland, en øy han kjøpte mens han var ung og pengelens. Hyttedrømmen tok tre måneder og 150 helikopterdropp å bygge.

– Lauvholmen er mitt paradis. Jeg er her så mye jeg kan. Det fine med dagens teknologi er at man kan jobbe hvor det måtte passe.

Også forretningsforbindelser er hjertelig velkomne. Svaboe forteller om både tysk, brasiliansk, japansk og amerikansk besøk, men spesielt godt husker han en kinesisk toppleder som ikke ville reise igjen.

– Jeg lånte ham en fiskestang og så ikke mer til ham. Han var helt i skyene. Vi fikk ikke gjort så mye av det vi kom hit for, men vi har hatt et godt forhold siden. Begeistringen er stor når vi drar ut hit. Stemningen blir en annen her enn i en klam konferansesal.

Kapital var også invitert til Lauvholmen, men måtte avstå på grunn av smittevernhensyn. Og apropos corona: Krisen har så langt ikke bydd på særlige problemer for Svaboe.

– Ettersom vi ikke tjener penger ennå, har vi ingenting å miste. Det er jo en ok situasjon å være i akkurat nå. Transporten til og fra utlandet går også fint. Det som har plaget meg mest er hytteforbudet.