De største samlerne av bondeantikviteter

– Det er ganske sjukt det jeg driver med. Men det er kjempemorsomt å ha en sånn samling, sier Pål G. Gundersen.

Pål sine høner: Eiendomsmilliardær Pål G. Gundersens samling av ølhøner er på høyde med Folkemuseets. Foto: Line Sandvik
Reportasjer

Eiendomsmilliardæren har ikke bare den tykkeste lommeboken, han har også den største samlingen bondeantikviteter på private hender. Innen drikkekar i tre kan den måle seg med Folkemuseet, både i størrelse og kvalitet.

– Samlingen har blitt svært omfattende og unik. Derfor er det veldig gøy å stille den ut slik at alle kan ha glede av den, sier Gundersen.

På Vestlia Resort på Geilo, som han eier, har eiendomsmannen fått laget flere montre til drikkekar. På veggene henger Edvard Munch og Kai Fjell, det hele har blitt som et kunsthotell å regne.

– Å bygge opp samlingen har vært en fantastisk reise i over 30 år. Jeg har lært utrolig mye om norsk historie og vår gamle kultur, sier Gundersen.

Å bygge opp samlingen har vært en fantastisk reise i over 30 år.
Pål G. Gundersen

Milliardærer og franskmenn

Eiendomsmilliardæren er ikke alene om å ha en stor lidenskap for bondeantikviteter. En liten krets av menn i moden alder, og ofte med krevende jobber, bruker timevis på å studere og samle på folkekunst.

De strekker seg langt for å få tak i det de mener “mangler” i samlingene sine og som fort teller mange hundre gjenstander. Blant samlerne er flere milliardærer, en bakerigründer og to franskmenn. Disse har holdt på selv om markedet ramlet sammen etter årtusenskiftet.

– Det er langt igjen til prisrekordene for 20 år siden da folk gikk bananas, sier en som kjenner markedet godt. – Men gode ting har holdt seg i pris, og luksusting har gått opp, sier han og tilføyer at mellomsjiktet og den nedre delen av markedet mer eller mindre er borte.

Gjeng som bød over hverandre

Utover nittitallet tok markedet for bondeantikviteter helt av. “Alle” i Norge ville ha et stykke folkekunst, særlig på hyttene sine. Helt i toppsjiktet var det en liten kjerne samlere som intet tak hadde for hva de var villige til å gi for et malt hengeskap fra Telemark eller en rikt utskåret ølhøne, dvs. et drikkekar i tre formet som en fugl. Prisene på auksjoner hos Blomqvist i Oslo og Eek i Skien skjøt i været og toppet seg i 1999 med et hengeskap hos Blomqvist. Det ble til slutt solgt for 1,6 millioner kroner, tre ganger så mye som det var forhåndsvurdert til.

– Alle var med og bød på det skapet, sier en som følger bransjen tett.

Astrup bak rekordkjøp

Frem til nå har det vært hemmelig hvem som fikk kloa i skapet.

– Han er rik og begynner å komme litt opp i årene nå, sier vedkommende først i en liten gjettelek.

Han bekrefter svaret når vi foreslår Hans Rasmus Astrup, den sky skipsmeglereieren som er mest kjent for samtidskunst og står bak Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen.

Astrup var en av de ivrige samlerne som tok av under budgivningene. Gundersen en annen. Kles- og eiendomsinvestor Ola Mæle en tredje.

– Jeg kjøpte nok litt meget i forhold til hva vi trengte i Oppdal. Det ble mye på lager etter hvert, vedgår Mæle, og som Kapital har laget en egen samlerprofil av i bladet.

Jeg kjøpte nok litt meget i forhold til hva vi trengte i Oppdal. Det ble mye på lager etter hvert.
Ola Mæle

Det er uvisst hvor aktiv Astrup er innen bondeantikviteter i dag. Han ønsker ikke å kommentere samlingen sin.

Handler seg imellom

Markedet for bondeantikviteter falt helt sammen etter årtusenskiftet. Dermed forsvant også brorparten av forretningene og auksjonene. Men den harde kjerne av samlere, som samler toppobjekter, ble ikke borte – og noen nye har også kommet til.

De har tatt skjeen i egen hånd og kjøper og selger mye seg imellom. Den råeste selgeren er en tidligere skipsmegler, Erik Anker. Han har passert 80 år og var også med i “klubben” som drev opp prisene til ville nivåer på nittitallet.

– Jeg fikk et råd fra en samler og oppkjøper da jeg kom hjem fra utlandet i 1963. Kjøp dyrt. Kjøp det beste. Det har jeg fulgt siden, forteller Anker.

Som ung mann tok Anker til og med opp lån på leiligheten for å få råd til en ølhane fra 1700-tallet.

“Har basillen fremdeles”

Gundersen har særlig forkjærlighet for ølhøner. Han har også rekorden for en ølhøne. Den kjøpte Gundersen av Anker for godt over en million kroner.

– Den tid vil komme da jeg skal gå i penalet, sier Anker. – Jeg ønsker ikke at barna skal ha store vansker med å selge. Jeg vet dessuten hvordan man får mest for gjenstandene, hevder han.

Han tar kontakt med dem han mener vil være interesserte. Prisen har skipsmegleren i fingerspissene.

– Det er min egen følelse. Jeg nevner en pris som er behagelig, og om det passer. Gjør det ikke det, så selger jeg ikke. Jeg har solgt mye til Pål, Cato og Remi, sier Anker.

Jeg nevner en pris som er behagelig, og om det passer. Gjør det ikke det, så selger jeg ikke.
Erik Anker

Han refererer til Pål Gundersen, advokat Cato Schiøtz og Remi Goulignac, gründer i United Bakeries.

– Jeg har basillen fremdeles, sier Anker. – Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte en kopp til 38.000 kroner. Jeg bare måtte ha den, sier han.

Samlermani: Advokat Cato Schiøtz er blant de ivrigste samlerne av bondeantikviteter. Her fra gården på Biri. Foto: Foto: Pia Sønstrød – Sønstrødfotografene

– En sykdom

Advokat Cato Schiøtz påstår at det er en sykdom å samle.

– Jeg har ikke noe valg. Jeg er i mine kjertlers vold, sier Schiøtz, som også samler på blant annet bøker og gammelt, norsk glass.

I likhet med mange av de andre samlerne er han ivrig på flere felt. Innen bondeantikviteter er det Setesdal Schiøtz særlig har lagt sin elsk på. I høst skrev vi om samlingen hans og spesifikt om kjøpet av en ølbolle. Det vi ikke skrev den gangen, var at den kom fra Mæle.

Målte med tommestokk

Mange av bondeantikvitetene har Schiøtz på gården sin på Biri ved Mjøsa. Han inviterer gjerne den “harde kjerne samlere” for å prate om ølhøner, skap, maling og treskjæring.

– Vi spiser godt, vi drikker godt, og savnet av våre koner er til å bære, sier han.

På Biri kan Schiøtz også skryte av å ha Norges eldste langbord som er over 400 år gammelt. Det er laget av ett bord og er 80 centimeter bredt. Enda “viktigere”: Det er ti centimeter lengre og to centimeter bredere enn bordet billedkunstneren Kjell Erik Killi Olsens har på sin gård i Vågå. Advokaten har målt.

Schiøtz er angivelig den mest ivrige samleren nå sammen med Gundersen. Begge handlet på auksjonen i mars da godbiter fra Kaare Berntsens samling gikk under hammeren. I samlingen i boet etter Berntsen skal det fremdeles være mye. Derfor er den tatt med i tabellen i artikkelen som viser de ti største samlerne.

Etter at forretningen Kaare Berntsen ble lagt ned er det Kjell Grønboengen i Kongsberg som har overtatt tronen på forhandlersiden. Det er også hit samlere går for å få de fineste tingene og oppnå de høyeste prisene hvis de skal selge.

I tillegg til å bygge opp samlingene til Schiøtz, Gundersen og Mæle skal Grønboengen ha hatt en viktig finger med i spillet for å finne gamle hus til en Sigurd Bølling i Asker, som ikke vil snakke om samlingen sin.

Finansierer bøker

– Livet var så jævlig på 1700- og mye av 1800-tallet. Det var så grusomt, sier en samler. – Likevel var det håndverkere og malere med et fantastisk overskudd og særpreg. Norge er landet i Europa med den flotteste folkekunsten. I andre land jobbet de flinkeste håndverkerne gjerne på slott for de rike. Det var ingen rike eller adel i Norge, sier han.

Slik kunne han ha fortsatt i timevis.

Det er det samlerne gjør når de møtes. Et av de siste treffene var på Geilo i høst. Gundersen hadde samlet en liten gjeng til middag i forbindelse med Kunstweekend. Anledningen var lansering av den andre boken Gundersen har fått skrevet om temaet bondeantikviteter og som er ført i pennen av en annen samler, tidligere Unitor-direktør Per Terje Nordheim.

– Per Terje er den med dypest kunnskap om bondeantikviteter, sier en som kjenner samlermiljøet. – Han har veldig god greie på bondeantikviteter og mye annet også, våpen, krutthorn og ikke minst sølv, sier han og tilføyer:

– Både Per Terje og Pål er unike med at de deler så mye, de gjør alle rikere, sier han.

Bøkene har også vært prisdrivende, fordi det finnes lite litteratur.

To franskmenn

Ganske under radaren opererer to samlere fra tidligere Østfold. Den ene er Ole Petter Løvstad fra Sarpsborg som jobber med IT og eiendom. Han skal være en racer på rosemaling, særlig fra Telemark. Samlingen er visstnok meget kresen.

I Fredrikstad holder en fransk kirurg til, Stephane Barbari.

– Barbari har mye å velge mellom i hjemlandet sitt, men har lagt sin elsk på norsk folkekunst, sier en kjenner. – Han har vært i alle daler i Norge, har spesielt store kunnskaper og har gjort en kjempeinnsats for bondeantikviteter, ikke minst innen restaurering. Han er jo tross alt kirurg, sier vedkommende.

Løvstad og Barbari har ikke besvart Kapitals henvendelser.

United Bakeries-gründer Remi Goulignac, som er blant de yngre i miljøet med sine 50 år, svarte i en tekstmelding.

– Er nok overhodet ikke topp ti-samler av bondeantikviteter! Jeg har kun fokus på kjenger (drikkekar, red. anm.) og ikke rukket å komme så langt på knapt to år, hevder Goulignac.

De råeste antikvitetssamlerne

Oversikten viser de ypperste og største samlerne av bondeantikviteter i Norge. Navnene er sortert alfabetisk.

Hvem Om samlingen

  1. Hans Rasmus Astrup, skipsmeglereier og mesén. Omfang uvisst, men kjøpte rekordskap i 1999
  2. Stephane Barbari, kirurg. Omfangsrik samling, enorm kunnskap
  3. Boet etter Kaare Berntsen, som var forhandler og samler. Små og utsøkte ting
  4. Sigurd Bølling, bl.a. eiendom. Primært gamle hus
  5. Remi Goulignac, gründer av United Bakeries. Drikkekar til øl – up&coming
  6. Pål G. Gundersen, eiendomsinvestor. På nivå med Folkemuseet, gir seg aldri
  7. Ole Petter Løvstad, eiendom og IT. Kresen samling, kan mye om rosemaling
  8. Ola Mæle, investor. Hus og inventar – på ballen igjen
  9. Per Terje Nordheim, pensjonist og skribent. Flott samling
  10. Cato Schiøtz, advokat. Særlig forkjærlighet for Setesdal
Kilde: Kjennere i miljøet

Schøyen solgt unna

Bussarvingen Martin Schøyen er mest kjent for å være samler av gamle manuskripter og har en samling i verdensklasse på det feltet. Schøyen har også lagt sin elsk på norske bondeantikviteter og var ivrig på både åtti- og nittitallet.

– Mye er solgt fra samlingen, og jeg ønsker ikke noe fokus på det gjenværende, skriver Schøyen i en e-post.

Etter det Kapital erfarer har han solgt mye via Blomqvist, som tidligere hadde highend-auksjoner. Nå driver de mest med volum via nettauksjonene på Fornebu.

En samler går med tilsvarende planer som skipsmegler Anker, nemlig å cashe inn selv så podene skal få mest ut av samlergalskapen til far.

– Jeg tilhører nå avgangsklassen og får ta en dag av gangen. Nedsalget begynner om tre år når jeg fyller 75, sier Schiøtz.

Nedsalget begynner om tre år når jeg fyller 75.
Cato Schiøtz

Tidligere har Schiøtz solgt unna bøker for flere millioner kroner.

Nytt og gammelt: Handler Øystein Alexander Sølvesen-Myhre jr. har innredet dette kjøkkenet på Bygdøy. Foto: Foto: Øystein Alexander Sølvesen-Myhre jr.

– Tilbake i interiørtrendene

– Jeg merker at bondeantikviteter begynner å komme tilbake i interiørtrendene, sier Øystein Alexander Sølvesen-Myhre jr., som driver forretning med omtrent samme navn.

Han er i 30-årene og startet opp på Frogner i Oslo for noen år siden.

– Det er stor etterspørsel etter skårne og malte gjenstander som kundene kan ta med under armen. Noen vil også ha skulpturelle skap, dekorerte dører, himmelsenger og sengeinnredninger, sier han og tilføyer at kundene er alt fra 25 til 83 år gamle.

Sølvesen-Myhre har også begynt å formidle gamle hus og legger mye ut på Instagram.

Christiania Auksjoner har bidratt til å få opp interessen for bondeantikviteter, blant annet med salget av samlingen til eiendomsmannen Kaare Berg for noen år siden.

– De har tatt imot og holdt auksjoner når de andre enten ikke har giddet eller henvist til nettauksjon. Jeg ville nok heller gått dit enn til noen andre om jeg skulle realisere noe på en live-auksjon i Oslo i dag, sier en samler.

Enkelte andre i miljøet er skeptiske til å levere hos Christiania Auksjoner fordi vurderingene ofte er lave.