Foodora-sjefen blir trigget av å lede innovativ gigant

– Hva betyr tid for deg?

– Å være nysgjerrig, ikke minst det å tørre å ta sjanser. Jeg er en person som trives best når andre har det bra, derfor er det veldig givende når vi iverksetter strategier som jeg opplever at de rundt meg lykkes med og blir fornøyde med. Å se at ting skjer er for meg en enorm tilfredsstillelse.

– Hva bruker du tid på?

– Kommunikasjon med ledergruppen. Jeg forsøker å være tilgjengelig slik at jeg kan være en sparringpartner for dem gjennom løpende dialog, så de formelle møtene har det blitt færre av. Jeg har ikke tenkt så mye på tid tidligere, men etter at jeg fikk barn, merker jeg at tiden begynner å bli en begrenset ressurs og at jeg må prioritere. Derfor kjøper jeg meg ofte tid ved å nettopp bruke foodora-appen.

– Er tid penger?

– Jeg ser det ikke på den måten, men mye av det vi bruker tid på regnes jo om til penger.

Tjener på raske beslutninger

Elisabeth Myhre har vært daglig leder av foodora Norge siden 2019. Selskapet ble startet i 2015 og leverte i begynnelsen mat på sykkel innenfor et knøttlite område på Grünerløkka i Oslo. I dag sørger de rosakledte hordene for levering fra restauranter, butikker og sin egen dagligvarekjede til over 700.000 nordmenn i 17 byer. Det er et av Norges første og største plattformselskaper med 280 administrativt ansatte og 2.900 bud, og konkurrerer blant annet med de blåkledte budene til finske Wolt.

– Hvordan var coronatiden?

– Det føles veldig rart å si, men for foodora ble konsekvensen av coronapandemien en formidabel suksess! Vi opplevde en enorm økning i hjemlevering samtidig som vi fikk hjelpe flere restauranter gjennom krisen. Det ble en organisatorisk stor utfordring for oss å vokse i takt med markedsutviklingen. Vi gikk fra 80 til 270 kontoransatte og fra 1.100 til over 2.900 sykkelbud, forteller Myhre, som vedgår at det ikke har skjedd uten noen voksesmerter på veien. Og selv om omsetningen har økt kraftig, med 344 millioner kroner i driftsinntekter i fjor, har selskapet fortsatt til gode å levere overskudd i årsregnskapet.

– Selv om ikke alle leveranser har gått på skinner, har vi kunnet holde hjulene i gang hos mange tusen samarbeidspartnere og skalert vår virksomhet lynraskt for å kunne møte etterspørselen. I går var jeg selv ute som sykkelbud for tredje gang, og jeg forstår presset som mange av våre ansatte føler når restauranten er forsinket, Telia har problemer og du ikke aner hvor du skal.

– Hvor mye jobber du?

– I snitt rundt 40 timer på kontoret, og jeg drar så å si alltid hjem klokken 16. Det blir ofte en tur innom PCen på kveldstid. Så går og surrer tankene i hodet utenom det også, men det er fordi jeg synes jobben er så gøy. Jeg leste en artikkel for en tid tilbake om at folk på dødsleiet ofte angret mest på at de hadde brukt for mye tid på å arbeide og ikke brukt nok tid på personlige relasjoner. Min frykt er å ende opp på samme måte, men foreløpig klarer jeg å balansere godt mellom jobb og privatliv. Jeg er dessuten blitt mye flinkere til å delegere. Tidligere var jeg involvert i hver eneste beslutning. Det er selvsagt helt umulig etter at vi nå har blitt et så stort selskap. Heldigvis er det mange flinke folk i foodora som vet hva de gjør. Det å lede et nytt selskap, med ny teknologi, med en helt ny forretningsmodell og som i tillegg skalerer så fort på så kort tid, krever at man må delegere.

– Du ble headhuntet til foodora fra Orkla Venture. Brukte du lang tid på å bestemme deg?

– Jeg ble trigget av å få muligheten til å bli toppleder i et innovativt selskap med stor vekst. Før jeg takket ja gikk jeg likevel til en coach for å rådføre meg. Det var et stort steg for meg å hoppe inn i en slik viktig rolle, uten særlig erfaring. Jeg var 31 år, hadde nettopp møtt mannen i mitt liv og ville ha barn. Jeg var redd for at jeg kom til å utsette dette med å få barn dersom jeg tok jobben. Coachen var veldig streng og sa at den dagen du lar jobben bestemme over så viktige beslutninger i livet ditt, er du på feil spor. Det har vist seg å være helt rett, jeg føler at jeg har mestret begge oppgavene godt.

Trer inn i usikkerhet

Myhre var med på å bygge opp Orklas portefølje av gründer- og vekstselskaper gjennom Orkla Ventures. Hun var blant annet styremedlem i oppstartselskapet gjenbruksappen for klær, Tise.

– Det første prosjektet jeg hadde i Orkla på konsernnivå, var digitalisering av dagligvarehandelen. Hvordan Orkla skulle forholde seg til salg og distribusjon av dagligvarer på nett, eventuelt om de skulle starte nettbutikk i egen regi. Jeg har alltid synes at oppstartsselskaper er veldig spennende, så det å få lov til å være en del av Orkla Ventures var midt i blinken. Tise ble en av mine fanesaker, men det er noe annet å være styremedlem enn å delta i den daglige driften. Det vekket en nysgjerrighet og et ønske om å jobbe mer operativt.

– Du har befalsutdannelse, er siviløkonom fra NHH, har arbeidet i både Pareto og Bain & Company i tillegg til Orkla. Du har ikke akkurat sløst med tiden?

– Jeg er effektiv og har derfor gjort mange morsomme ting, men jeg har aldri hatt en klar plan hvor jeg skal ende. Jeg bestemte meg for å hoppe inn i militæret for å prøve det fysiske etter å ha levert på det teoretiske i skolegangen. Da oppdaget jeg at Forsvaret går vel så mye på psyken som det fysiske. Det handlet ikke bare om å bære tyngst eller løpe raskest, forteller hun.

En gang Myhre var på feltøvelse hadde de gått i et døgn og trodde at øvelsen var over, men da fikk de bare beskjed om å fortsette.

– Vi var alle kjempeslitne, og jeg så at gutta begynte å gi opp. Det ga meg bare mer energi, og da innså jeg at alt sitter i hodet. På den tiden var det få jenter i militæret, så det å etter hvert lede en tropp på 40 mann var utfordrende. Jeg innså at du trenger ikke å bruke rangen du har på skulderen og stå og hyle. Den eneste måten du får respekt på, er ved å vise at du er dyktig. Det var også noen andre kvinnelige befal her og der, men jeg syntes de gjorde for mye greier ut av at de var jenter.

– Hva med kvinner og kvotering?

– Flinke kvinner trenger ingen kvotering. Det handler mer om å få jenter til å tørre å gå for toppstillingene. Ta risiko.

– Hva var det viktigste du tok med deg fra den tiden i Forsvaret?

– At du kommer utrolig langt med viljestyrke og ved å være deg selv. Ikke prøv å kopiere andre.

– Hvor fikk du denne tryggheten fra?

– Mine foreldre la aldri noe press på meg, men jeg fikk tilfredsstillelsen av å få til noe selv. Mor og far var mer på dette med å pushe meg litt tilbake. De sa ofte at “du trenger ikke å prestere hele tiden” men det å prestere og føle at jeg lykkes synes jeg er gøy.

Alt ordner seg

– Ser du mye på klokken?

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg forholder meg ikke til hvilket tidspunkt det er på dagen, men på PCen popper det opp nye møter hele tiden.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Garmin Vivoactive. Tidligere målte jeg alt, men det har jeg ikke tid til lenger.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Vel, jeg prøver jo å være presis, men jeg har dessverre nå blitt hun som alltid kommer to minutter for sent, fordi jeg ikke er flink nok til å avslutte foregående møter.

– Hva om andre kommer sent til deg?

– Det går fint, men jeg liker at de sier fra.

– Dveler du ved tid?

– Jeg prøver ikke å dvele. Det fører ingen steder og er bortkastet tid.

– Hva irriterer deg mest?

– Bråkete motorsykler.

– Har du noen ganger tvilt på deg selv?

– Mange ganger, men jeg har med tiden blitt tryggere.

– Hvordan tar du kritikk?

– Litt midt på treet, det kommer også an på hvordan kritikken blir overlevert.

– Føler du deg noen ganger ensom i jobben?

– Til tider ja. Selv om jeg har en veldig bra ledergruppe som jeg utnytter til det fulle, er det alltid noe som kun ender på mitt bord og som jeg ikke helt vet svaret på.

Våg å ta sjanser

– Hva er du mest stolt av?

– At vi har fått en datter og at jeg har et flott liv som jeg klarer å balansere med en karrierejobb. Den er et resultat av at jeg har jobbet hardt. Jeg er også veldig disiplinert. Når jeg først sitter ned blir jeg ikke så lett distrahert, og har jeg en plan, så gjennomfører jeg den. Mitt motto er: Det er godt med alt som er gjort.

– Hva er det beste rådet du kan gi til unge mennesker som står på startstreken i sin karriere?

– Tør å ta sjanser uten å tenke for mye på konsekvenser hele tiden. Utfordre deg selv og velg ikke alltid det trygge. Det er jo når du er ung at du har mest spillerom til å teste ulike ting. I tillegg er man herre over sin egen tid på en helt annen måte. Jeg har tatt noen smarte valg i livet. Valg som har gjort at jeg har hatt muligheten til å gjøre kule ting, uten at jeg har hatt en bevisst plan for hva det skulle være eller hvor veien skulle gå. Jeg har kastet meg ut i ting som jeg er nervøs for, som å bli intervjuet. Nå er jeg utenfor min komfortsone. Det samme gjelder når jeg holder foredrag, men når jeg først står der, så koser jeg meg. Jeg har heller ikke tid til å bli nervøs, det går som regel bra.