Skatteflyktning Jens Rugseth: – Ringte kontofonen 50 ganger

Beløpet har brent seg inn: – Kontofonen sa “en million-ett-tusen-fire-hundre kroner”. Kona og jeg ringte kontofonen 50 ganger, sier Rugseth, som solgte Apple-datamaskiner via Høyskoledata.

– Jeg hadde bare 1.400 kroner på konto før salget. Dette var i 1990. En million kroner var veldig mye penger da, og det føltes som om fremtiden var sikret, forteller IT-gründeren og -investoren.

Siden har Rugseth feiret mange salg og sett verdier vokse i de titalls selskapene han har satset på som Link Mobility Group LINK, Crayon CRAYN og Sikri SIKRI. Fellesnevneren har vært stor risikotagning i selskaper med liten inntjening. Det er særlig salg til PE-selskaper og av-og-på-børs-operasjoner som har jekket opp verdiene.

Høsten 2020 suste han inn på listen over Norges 400 rikeste med en anslått formue på 2,3 milliarder kroner.

– Jeg klarer relativt fort å se sammenhenger og om det er noe fornuftig. Da gir jeg bånn gass, sier 59-åringen, som også feilvurderte Kahoot KAHOT som tull for noen år siden og dermed gikk glipp av en kjempegevinst.

– Tenkte aldri at vi var fattige

Opprinnelig hadde Rugseth invitert Kapital hjem til seg på Snarøya. Ytterst på halvøya med Oslofjorden som nærmeste nabo kjøpte han og kona Gro et hus for 50 millioner kroner i 2018.

Når helseminister Bent Høie atter varsler innstramminger i coronareglene, endres det til et telefonintervju.

Det er like fullt aktuelt å påpeke avstanden mellom rikmannshalvøya i Bærum og industribyen Porsgrunn, hvor Rugseth vokste opp som nummer fem i en søskenflokk på seks.

– Jeg husker godt at da jeg noen og tyve år leste om kriteriene for å leve under fattigdomsgrensen. Jeg kunne huke av på mange av punktene på listen fra min egen oppvekst. Faren min var lærer og moren min hjemmeværende. Jeg arvet alt etter søsknene mine. Men jeg tenkte aldri at vi var fattige. Det var sånn det var mange steder i Norge på sekstitallet, sier Rugseth, som tjente tre kroner mer i timen enn Petter A. Stordalen da de jobbet i hver sin kolonial.

– 40 prosent hos Skeidar

Nå har Rugseth hytte i Kragerø og på Hafjelltoppen, hvor han er når Kapital snakker med ham.

– Vi har akkurat bestilt en ny seng til det ene gjesterommet. Det var 40 prosent hos Skeidar, forteller Rugseth.

Under corona har han byttet ut et tresifret reisedøgn i året med 26 fredagsmiddager på rad med kona Gro. Hun er fysioterapeut og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, der hun forsker på årsaker til fedme.

– Pandemien har gitt en annen struktur og har bygget opp nye vaner på hjemmefronten med både turer og måltider. Vi stikker kanskje innom Fjelberg for å kjøpe noe vi skal spise sammen. Det er utrolig hyggelig, sier Rugseth.

Til tross for mindre hektisk reisevirksomhet som følge av corona og tre barn som for lengst har flyttet ut, er det fullt trøkk arbeidsmessig for ekteparet.

Det siste året har Rugseth fått programvareselskapet Sikri på børs og re-notert Link Mobility, selskapet startet for 20 år siden med utvikling av spill til mobiltelefoner. Nylig ble han omtalt en i større artikkel i Kapital om Norges råeste seriegründere  og en annen stor sak om de som solgte livsverket og ble milliardærer.

– Situasjon i Norden er helt spesiell. En amerikansk investor spurte meg nylig: “Hva skjer? Dere kommer med den ene fantastiske ideen etter den andre.” I utgangspunktet er jeg ikke en typisk sosialdemokrat. Men jeg tror den nordiske samfunnsmodellen gjør at flere tør å prøve. Konsekvensen hvis du feiler er ikke så stor, fordi vi har et økonomisk sikkerhetsnett.”

“Sagt nei til 100 IPOer”

Det ligger an til all-time high i antall børsnoteringer på Oslo Børs etter rekordåret 2007, da 58 selskaper ringte i bjellen i Tollbugaten.

– Jeg har sikkert fått 100 tilbud om å delta i IPOer det siste året. Jeg har sagt nei til alle. Jeg har aldri gått inn og ut av selskaper og er så langt fra en bjellesau som man kan komme. De som følger meg, må regne med å henge med lenge.

– Hva må man lokke med for å få med deg på eiersiden? Hva ser du etter?

– Menneskene. Menneskene skal være veldig gode. Og så må det være en bransje med underliggende, god vekst. Da er det heller ikke så farlig om man gjør feil. Vekst løser problemene dine. Jeg så et intervju med Tom Adolfsen for mange år siden. Han sa at det fine med Merkantildata er at IT-bransjen vokser med 15 prosent hvert år. Da er det ingen som oppdager feilene du gjør.

– Hvilke feil har du eller dere gjort som ikke har blitt oppdaget?

– I Link Mobility brukte vi nesten 30 millioner på en løsning som skulle erstatte alle medlemskort, kredittkort, garantikort osv. med en digital løsning. Ideen syntes veldig god, men ingen ville ha det. Men vi vokste så mye at selv et så stort beløp ikke ble lagt merke til.

“Kone nummer to”

Rugseth gjør det meste av sine investeringer sammen med eks-Vålerenga-hockeyspiller Rune Syversen i selskapet Karbon Invest. Syversen, som nå også har fått milliardærstatus, traff han rett over millenniumsskiftet. Da jobbet Syversen i Telenor.

På det tidspunktet hadde Rugseth sagt opp jobben som sjef IT-selskapet Getronics i Norge. Han trivdes ikke som sjef i et børsnotert selskap hvor andre bestemte. Rugseth hadde noe penger og var med på oppstarten av tre selskaper med tidligere kolleger i Skrivervik Data, som siden ble til Getronics, og en oppfinner. Det var Mnemonic, Basefarm og Link Mobility.

Rugseth ville også starte et selskap med Microsoft som partner, et teknologiselskap som satte kundenes behov i forsetet og som fokuserte på å tilby det kundene virkelig trengte. Det fikk han til sammen med nettopp Syversen som jobbet i Telenor TEL. 

De to kjøpte ut avtalen med Microsoft i Telenor og fikk med seks ansatte og en omsetning på 30 millioner kroner. Dette var starten på Crayon. Etter selskapet ble notert for andre gang i 2017 har kursen gått fra 15,50 til 135 kroner på Oslo Børs.

– Rune og jeg er veldig forskjellige, men fungerer utrolig godt sammen. Gode arbeidsrelasjoner og venner vokser ikke på trær. De må ivaretas, sier Rugseth og legger til:

– Da vi hadde fasttelefon, presenterte Rune seg alltid som “kone nummer to” når andre enn jeg tok telefonen, forteller han.

– Jugde på meg 100 mill.

Rugseths verdier er fordelt på selskaper som står på ham og familien eller sammen med Syversen i selskapet Karbon Invest. De største verdiene i dag ligger i Crayon og Link Mobility, en av de største mobile meldings- og betalingsformidlerne i Europa.

Det var særlig salget av Link Mobility til det amerikanske PE-fondet Abry Partners for 3,4 milliarder kroner i 2018 som bidro til det høye formuesanslaget.

Gjennom Karbon Invest eier Rugseth og Syversen fremdeles seks prosent av selskapet som verdsettes til nesten 12 milliarder kroner.

– Vi pleier å kjøre en quiz på de rike og spørre hvilken plass de kom på og hva de var gode for i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste.

– Det vet jeg, 150. plass. Anslaget var vel 2,4–2,5 milliarder.

– Nei, 130. plass og 2,3 milliarder kroner.

– Da jugde jeg på meg litt der. Jeg har aksjer i seks børsnoterte selskaper. Frem til jul tjente jeg nok 100 millioner på børsen. Etter det har det gått litt ned. Pluss/minus 15 prosent på anslaget er nok det som stemmer.

“Krigen” i Infront

Til tross for at Rugseth nærmest har veteranstatus i sin bransje, er han et relativt lite beskrevet blad i pressen. Men i år har navnet hans dukket opp hyppigere, og det i to saker med høy temperatur. Det er også noe av grunnen til at Kapital har bedt om et portrettintervju.

Først ble Rugseth omtalt som den rene krigeren i finanspressen. Bakgrunnen var at Rugseth ikke var fornøyd med budet fra det britiske PE-selskapet Inflexion på børsterminalselskapet Infront INFRO.

– Det virker som om det har gått hardt for seg i Infront?

– Vi liker selskapet veldig godt og tror det har et kjempepotensial. Vi ville ikke si ja til et bud på 34,40 kroner. Nå har vi fått det opp til 40 kroner pr. aksje, forteller han og viser til seg selv og Syversen i Karbon Invest og Sole Kapital, kontrollert av Jonas Aspelin Ramm.

– Jeg er hellig overbevist at et samarbeid vil bli helt uproblematisk. Det ble noen reaksjoner da vi syntes selskapet var altfor billig. Det er sagt mer in the heat of the moment.

– Man kan få inntrykk av at du er en kranglete fyr?

– Jeg blir nok sett på som ganske tydelig. Etter jeg fylte 30 har jeg ikke fått mange uvennskap. Før det var det mer my way or the highway. Jeg har blitt rundere i kantene. Næringslivet i Norge er så lite. Det å skilles som gode venner er en fordel.

Sparket sjefen i børsvinner

Den andre mediesaken handlet om en oppsiktsvekkende avskjedigelse i Crayon. I en børsmelding 15. mars stod det at Torgrim Takle er ferdig som administrerende direktør i Crayon, IT-selskapet som har gått som en kule på børsen og hvor fremtidsutsiktene fremdeles er rosenrøde.

– Hvorfor fikk han sparken? For omverdenen virket det ganske idiotisk med resultatene Crayon har oppnådd?

– Alle var enige om at Torgrim hadde gjort en fantastisk jobb i åtte år. Men det utviklet seg slitasje på flere områder, også for Torgrim. Han jobbet 12–14 timer hver dag og var alltid tilgjengelig. Luften hadde gått litt ut av ballongen. Vi utfordret ham på det. Det var flere punkter vi ikke var helt enige om, sier Rugseth, som var styreleder i Crayon på det tidspunktet.

Han forteller videre at det hadde snakket om dette et års tid. I vinter spisset det seg.

– Jeg sa til Torgrim at det er viktig at vi fornyer ledelsen i Crayon. Nå omsetter vi for 20 milliarder, men ambisjonen er 50 milliarder kroner, forteller han.

De ble enige om å snakkes sammen igjen etter en helg.

– Jeg var helt sikker på at det ville bli kritikk. Torgrim sa: “Jeg er helt enig med deg.” Det er riktig konklusjon. Jeg hadde ansatt Torgrim på flekken i en annen jobb. Han er med videre som aksjonær. Jeg tror han er 15, 16. eller 17. største.

– Hvor langt har dere kommet med å finne en ny sjef i Crayon?

– Foreløpig har vi ansatt Melissa Mulholland som acting CEO. Vi vil bruke til over sommeren på å vurdere eksterne kandidater opp mot de interne vi har.

Neste Crayon

Det siste selskapet Rugseth har puttet penger i er Cyviz CYVIZ , som ble notert på Euronext Growth før jul, og hvor blant andre milliardærene Arne Blystad og Torstein Tvenge også er aksjonærer. Selskapets forretningsidé er å gjøre videokonferanser sømløse. De omsetter for 300 millioner kroner.

– Det er vel ingen som har gått inn på et møte digitalt nå uten at det har vært noe krøll. Jeg husker hvor kornete bildene var på videokanon i 1985. Nå er de knivskarpe. Alt av maskinvare har blitt bedre, men brukervennligheten er like dårlig. Dette har Cyviz løsninger på. De har integrert alt – det bare virker.

– Det er det vel mange som har prøvd på før, men ikke klart. Hvorfor har du slik tro på Cyviz?

– Selskapet har mange av de samme elementene som Crayon. Det er et marked med kraftig underliggende vekst, som er globalt og ikke vanskelig å selge kulturelt i noe land. Vi kjenner ledelsen fra før. Det er bra folk. Det betyr ikke at Cyviz blir en suksess, men forutsetningene er til stede.

Tjente mer enn Stordalen

Rugseth er like gammel som Stordalen. Han solgte ikke jordbær på torget i Porsgrunn som hotellinvestoren, men jobbet også i en kolonialforretning. Rugseth tjente tre kroner mer i timen enn Stordalen i 1980 da de to var 18 år gamle.

– Da Petter hørte det, dro han meg med til faren sin og sa: “Pappa, Jens får 28 kroner hos Bjørn Moland. Jeg får bare 25 kroner. Det er urettferdig.” Faren svarte: “Jeg har hørt at Jens gjør en veldig god jobb.” Men Petter jobbet sent og tidlig, sier Rugseth, som sporadisk snakker med Stordalen på telefon i forretningssammenheng.

Tenkt å starte kolonial

Opprinnelig hadde Rugseth tenkt å starte kolonial selv og bli sin egen herre.

– Det var min eneste plan. Jeg utmerket meg ikke i sport eller på skolen, med unntak av matte. Dette kan jeg fikse, tenkte jeg om å starte butikk. Men kona ville studere, og da var det ikke mye alternativ annet enn å hive seg på lasset, sier Rugseth, som begynte på BI i Oslo.

Parallelt med studiene bygget han opp Høyskoledata, som han brukte mer og mer tid på før nå avdøde Une Amundsen altså kjøpte deler av selskapet for en million kroner i 1990.

Rugseth skrev aldri diplomoppgaven på BI og mener det viktigste han fikk igjen for skolegangen var en setning daværende rektor Jørgen Randers kom med:

– Alle dere som er her nå kommer til å bli nøkkelpersoner i næringsliv eller offentlig sektor, men aller mest håper jeg at dere vil starte noe selv.

– Bare traileren, P4 og meg

– Hvordan har du endret deg etter at du ble så rik?

– At jeg har tjent penger kom så gradvis. Jeg har sikkert fått dyrere vaner med vin, hus og hytter. Det er ikke pengene som har endret meg, selv om noen som ser det utenfra kanskje vil si noe annet. Det å stå i utfordrende situasjoner og ta risiko og ikke vite om det ville briste eller bære, har endret meg mer. Den aller største endringen for meg var å flytte og studere, sier Rugseth og blir litt drømmende.

Året etter videregående jobbet han nemlig som trailersjåfør.

– Det er ett av de beste årene i livet mitt arbeidsmessig. Det var bare traileren, P4 og meg. Nå er det problemer og utfordringer jeg må løse hele tiden. Forrige uke kjørte en svoger av meg trailer fra Skien til Hammerfest. Jeg ble misunnelig da jeg hørte det.

Trenger betydelig kapital

Rugseth og Syversen har investert i ti unoterte virksomheter.

– Vi har puttet inn 300–400 millioner kroner. Den samlede verdiene er nok betydelig større i dag, sier han.

Ifølge Rugseth er de to kanskje mest spennende selskapene dyrebutikkonseptet Petxl og Oche dartklubb.

– Begge trenger betydelig med kapital fremover, sier han.

Det er eldstedatteren Kaia (31) som hadde ideen til Petxl. Pappa Rugseth sa: “La oss først analysere markedet for dyrebutikker i Norge.” På bakgrunn av det utviklet de konseptet Petxl: Store butikker med levende dyr, hundefrisør og veterinær, god nettbutikk og hjemlevering.

– Omsetningen har gått fra 15 til 170 millioner på tre år. I fjor var overskuddet syv millioner kroner, foran planen. Jeg tror det er realistisk med en margin på 15 prosent når alt er oppe og går, sier han.

Planen er å passere ti såkalte Big-Box-butikker i år. Rugseth ser for seg minimum 30 store butikker i Norge over de neste tre til fem årene. 

Han er like optimistisk for spillrestaurantkjeden Oche, en digital dartbar, som skal skaleres og rulles ut over intet mindre enn hele verden.

– Jeg var skeptisk, men så IT-prosjektet i det. I 2018 tjente vi penger. Oche i Brisbane ble kåret til den beste i byen. Ambisjonen er å åpne tre–fire barer i måneden to år frem i tid. Det er et veldig sterkt konsept.

Smarthus fungerer dårlig

– Hva tenker du om investeringer i bitcoin og NFT’er, som har tatt av i det siste?

– Det kan jeg ikke nok om til å uttale meg. Jeg er opptatt av at ny teknologi må modne før jeg er villig til å satse på det. Det tar mange år før ny teknologi blir mainstream, og det er mulig å ha en langsiktig skalerbar butikk på det. Før det skjer er det bare spekulasjon og hype.

– Er du en sånn dingsemann?

– Ja, jeg har hatt Mac siden 1985 og har fått med hver eneste iPhone-modell. Jeg er en stor beundrer av Steve Jobs. Det er mest duppeditter.

– Du har ikke smarthus?

– Jo, både hjemme, på fjellet og i Kragerø har jeg apper som styrer lys, varme og kaffemaskin. Det fungerer veldig dårlig. Kommer det et selskap som får orden på alt i et smarthus, er jeg villig til å investere penger i det.

– Endelig skjønt hva yield er

Rugseth har i praksis ikke gjeld og ca. en halv milliard på bok. 150 millioner av dem er øremerket eiendomsinvesteringer.

Flere og flere på Kapitals rikeliste putter penger nettopp i eiendom. Rugseth anslår at han har verdier for 700–800 millioner kroner i eiendom, netto kanskje rundt en halv milliard.

– Det er for å ha noe motsyklisk til IT-investeringene. Vi ble fortalt at vi satte altfor høye avkastningskrav, men vi har klart det. Lykken står den kjekke bi. Nå har jeg endelig skjønt hva yield er, sier han.

Investoren går for eiendommer han kan eie selv og lange leiekontrakter som gir minst ti prosent avkastning på egenkapitalen. De eier blant annet bygg i Drammensveien og på Sørenga i Oslo og i Porsgrunn.

– Investeringer i teknologiselskaper kan lykkes til de grader. Men selskaper som går veldig bra nå, kan godt være borte om 40 år. I eiendom kan man ha perspektiver på både 40, 50 og 100 år. Det er en annen aktivaklasse neste generasjon kan få glede av, sier han.

– Verdens undergang

Eldstedatteren Kaia driver som sagt Petxl. De to andre barna hans er født døve.

– Jeg følte det var verdens undergang. Det viste seg at både kona og jeg har et gen som 200.000 nordmenn har og som gir 25 prosents sannsynlighet for å få døve barn, to av våre tre. Men begge har fått et godt liv og har venner over hele verden. De har vært med på døveidrett og vært på landslaget i fotball, forteller han.

Begge jobber innenfor døvesektoren og med eiendom, blant annet utleie av leiligheter.

– Datteren min Guro har gjort meg til bestefar, to gutter som begge hører og er tospråklige. De kommuniserer like godt på norsk og tegnspråk. Tredjemann er på vei, også det en gutt. Planen min er at de skal bli proffer i Manchester United om en 20 års tid.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– I Høyskoledata, det første selskapet jeg startet, sloss vi med de andre om hvor mye vi skulle eie. Da sa sjefen i Senter for industriforskning til meg: “Det er mye bedre å dele. Hvis man deler, blir det felles suksess. Det er mye morsommere.” Det er ikke bare viktig å få med nøkkelpersonell. I Crayon er for eksempel 65 prosent av de ansatte aksjonærer. Det er noe av det samme i Sikri. Det er unikt og gir både bedre resultater og mer lojalitet til bedriften.